Fra UV – ukentlig
Denne påsken kan du stoppe opp og legge merke til liljene på marken
Når vi søker Kristus, vil vi innse at hans fred alltid kan være vår.
Fotografi: Adobe Stock
I sine siste dager i jordelivet, beroliget Jesus Kristus sine disipler: “Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere” (Johannes 14:27).
I påsken, når vi feirer hans suverene seier over synd og død – hans oppstandelse – har dette løftet spesielt stor kraft. Men selv om Frelserens fred alltid er tilgjengelig for oss, kan det være stunder da vi strever med å føle den.
Hvordan kan vi så alltid ha hans fred, håp og glede med oss?
Jeg har funnet det ved aktivt å søke ham.
Søk fred gjennom Kristus
Én måte jeg søker fred gjennom Kristus på, er ved å skrive poesi. Jeg lever og ånder for poesi, så de siste to årene har jeg fulgt Frelserens handlinger ved å skrive et dikt for hver dag i den stille uke.
Det første året følte jeg meg inspirert til å skrive dikt for å vise min kjærlighet og takknemlighet til Frelseren, og lære mer om hans gjerninger. Dette var virkningsfullt, men det var ikke personlig i seg selv. Jeg skrev stort sett som om jeg beskrev handlingene hans.
Året etter skrev jeg dikt for å finne fred i Frelseren og fordi jeg ønsket å følge Det første presidentskaps råd om å gjøre påsken viktigere i mitt liv. Min kontakt med Kristus ble virkelig dypere fordi jeg søkte ham. Jeg skrev fra perspektivet til dem som var vitne til hans gjerninger og læresetninger. Det var dypt rørende og utrolig personlig.
Dette innebar å sette ord på hvordan livet ville være for noen som ikke hadde noe å gi, annet enn seg selv. Eller en som ikke hadde lidd alvorlig fysisk sykdom eller fangenskap, men var åndelig forslått og bundet. Eller en som egentlig aldri hadde gitt kjærlighet og ble slått av Jesu erklæring om den største form for kjærlighet.
Å grunne på alt dette og mer til, hjalp meg å bli mer takknemlig for, og føle ydmyk ærefrykt for, Frelserens vidunderlige og fullkomne liv.
Lev i detaljene
Da jeg overveide detaljene i Frelserens handlinger, oppdaget jeg at han var svært nær meg. Jeg vet at jeg ikke var der og fikk høre ordene “Lasarus, kom ut” (Johannes 11:43), heller ikke så jeg ham gråte, men mens jeg grunnet og skrev, følte jeg at jeg var ved graven utenfor Betania.
I noen deler av verden bruker vi ordtaket “Stopp opp og lukt på rosene” for å minne folk på å senke tempoet når de er for engstelige og stresset til å se de positive aspektene ved livet. Men hva om vi i stedet stopper opp og “legg[er] merke til liljene på marken” (Matteus 6:28), slik Kristus underviste? Hva om vi bevisst søker den lykke, tilfredsstillelse og fred han tilbyr?
Jeg tror nøkkelen er å gi oss selv tid til å fordype oss i detaljene i hans kjærlige handlinger og ord. Tenk deg at du er i oldtidens Jerusalem og reagerer på Kristi læresetninger. Prøv for eksempel å forestille deg å være nær korset og høre Frelseren be vår himmelske Fader om å tilgi dem som korsfestet ham (se Lukas 23:34). Hvordan ville dette påvirke deg?
Eller dette: Frelseren har nettopp lovet deg en fred som er annerledes enn alt du har følt (se Johannes 14:27). Men du trodde at Messias skulle bringe fred ved å frigjøre israelittene fra romerne, og det har han ikke gjort. Hva slags fred underviste han så om?
Eller dette: Du fulgte Kristus i flere år. Men han døde. Du gikk for å stelle kroppen hans og fant bare en tom grav. Hvordan føler du deg? (Se Johannes 20:1–13.)
Hva gjorde jeg så for å finne fred i Jesus Kristus? På min egen måte la jeg merke til liljene. Jeg tok meg tid til å søke etter hans kjærlighet i historiene om hans liv, og jeg fant den. Det mest fantastiske var at han var der og ventet med vidåpne armer.
Hvis vi legger merke til liljene, vil vi innse at fred i ham ikke er vår først etter at lidelsen er over. Den kan alltid være vår.
Måtte det være fred i Kristus for deg denne påsken, slik det har vært for meg.