Fanget i en grøft

Illustrasjon: David Green

Da jeg arbeidet som gårdskonsulent for noen år siden sør for Casa Grande i Arizona, så jeg en hoppe midt i en åker med alfalfa.

“Det burde ikke være noen hester her ute,” sa jeg til meg selv. Da jeg kjørte nærmere, fant jeg et føll som satt fast i en betongvanningsgrøft ved siden av veien. Føllet, som bare var en dag eller to gammelt, var så lite at det ikke kunne hoppe opp av grøfta. Han var fanget.

Da jeg nærmet meg ham, ble hoppen på åkeren urolig. Jeg hoppet ned i den tørre grøften og snakket rolig med babyen hennes, klappet ham, løftet ham opp og satte ham på grøftebredden.

Istedenfor å gå til sin mor, hoppet han tilbake i grøfta. Jeg grep tak i det høyre bakbenet, løftet ham opp av grøften igjen og vendte ham mot moren. Han snudde raskt og prøvde å komme seg ned i grøfta igjen.

Jeg grep tak i ham for tredje gang og snakket forsiktig til ham igjen mens jeg bar ham mot moren. Da jeg forlot ham og begynte å trekke meg unna, fulgte han etter meg!

“Nei,” sa jeg idet jeg igjen pekte ham mot moren hans, “du må gå til moren din.”

Så skjedde det noe bemerkelsesverdig. Moren hans vrinsket. Umiddelbart gjenkjente den lille hesten stemmen hennes og løp etter henne. De to løp så ut av jordet mot ørkenen.

Da jeg reflekterte over denne opplevelsen, lurte jeg på hvor mange av oss som har falt ned i en grøft vi ikke kan komme oss ut av, eller fortsette å falle ned i. Kanskje det er en grøft av synd eller avhengighet eller tvil.

President Russell M. Nelson underviste: “Vi må høre Herrens ord, lytte til dem, og gi akt på det han har fortalt oss!” Han sa at vi hører Herrens røst i Skriftene og tempelet, i ordene til profeter og apostler i de siste dager, og gjennom Den hellige ånds hvisken.

Føllet ble reddet da moren ropte på ham. Han gjenkjente stemmen hennes og fulgte henne.

Den gode hyrde kaller på oss. Når vi lytter til hans røst og følger ham (se Alma 5:37, 41), vil han løfte oss når vi faller, helbrede oss og lede oss hjem.