Nikodemus: Søk å få vite Kristi sannhet

Av Kimmy Badal

Kirkens tidsskrifter

I dette liv får vi kanskje aldri vite hvordan Nikodemus’ historie endte, men vi kan få innsikt fra hans omgang med Frelseren når vi forbereder oss til påsken.

Når det gjelder en livshistorie, er detaljene om Nikodemus sparsomme i Det nye testamente. Vi vet at han var en fariseer og en av “jødenes rådsherrer” (Johannes 3:1). Han var kvalifisert til å delta i Sanhedrin og var sannsynligvis velstående. Disse trekkene markerte en høy status i det jødiske samfunn. Likevel forblir dypet av hans disippelskap innhyllet.

Var han en hemmelig disippel eller ikke i det hele tatt? Trodde han at Jesus var Messias? Forhindret jaget etter status og verdslige jevnaldrende ham fra å omfavne disippelskap? Det står ikke noe om det i Skriftene, men som Kristi etterfølgere i vår tid, kan vi få innsikt fra Nikodemus’ handlinger når vi søker Jesus Kristus denne påsken.

Et møte med Jesus

Første gang Nikodemus viser seg i evangeliefortellingen, møter han Jesus i lønndom om natten. Han blir forvirret over Herrens erklæring: “Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike” (Johannes 3:3). Nikodemus tolker denne læren bokstavelig, og stiller spørsmål ved denne uttalelsen. Jesus irettesetter ham mildt og prøver å vise den åndelige betydningen av hans ord og rolle som Messias. Møtet avsluttes uten å avsløre om Nikodemus forstår Frelserens undervisning.

Nikodemus vet i sitt hjerte at Jesus kom fra vår himmelske Fader (se Johannes 3:2), men han er kanskje ikke i stand til å skille Jesu symbolske budskap fra verdslige realiteter og sin egen religiøse tro. Dette perspektivet kan ha vært et resultat av et helt liv med regulerte jødiske tradisjoner.

I vårt liv, hvor ofte søker vi svar fra vår himmelske Fader mens vi verdsetter vår tro på hvordan verden bør fungere? Hvor ofte søker vi ikke Frelseren uten å ønske å endre vaner eller sette vår anseelse i fare?

Nikodemus kunne ikke fullt ut forstå Frelserens budskap den kvelden, men ved å møte ham tok han et skritt mot forståelse, og det betyr noe. “Vi vil bli velsignet for vårt ønske om å gjøre godt, selv når vi faktisk streber etter å være det,” sa president Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum.

Stå frem for sannheten

Selv om Nikodemus kanskje ikke fullt ut forsto alle Kristi læresetninger, holdt han fast ved sannhetene han kjente. Som et resultat, når yppersteprestene og fariseerne samles og fordømmer Mesteren, er Nikodemus den eneste som taler Frelserens sak.

“Vår lov dømmer da vel ikke en mann uten at en først har hørt på ham og fått vite hva han har gjort?” spør Nikodemus. Han snakker til tross for at han vet at han risikerer fiendtlighet fra sine jevnaldrende. “Kanskje du også er fra Galilea?” håner de. “Gransk, så skal du se at det ikke står fram noen profet fra Galilea!” (Johannes 7:51–52).

I likhet med Nikodemus kan vi møte motstand når vi står for sannheter vi vet er riktige. Men det betyr noe at vi står uansett, spesielt når det gjelder vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus.

Et påskeoffer

Noen ganger taler handlinger høyere enn ord. Etter Kristi pinefulle korsfestelse hjelper Nikodemus til med begravelsen. Han bringer kostbar myrra og aloe for å hedre den falne Frelseren, og forbereder hans legeme til å legges i graven (se Johannes 19:39–40). Skriftene nevner ikke Nikodemus utover dette punktet, og vi får aldri vite om han følger Kristus helhjertet.

Men når vi forbereder oss denne påsken til å feire Jesus Kristus og alt han gjorde for oss, kan vi komme til ham med våre egne offergaver – et villig hjerte og en angrende ånd. Vi kan fornye vårt ønske om å forstå hvem Frelseren er, og stå ved alt vi vet er sant. Når vi gjør det, vil påsken bli en tid for å minnes Kristus som “døråpningen til livets største gleder og lindring til livets mest største fortvilelser”.