Jeg tror
Som døv, følte jeg meg som en utenforstående. Jeg fant tilhørighet i Kirken
Å bli medlem av Herrens kirke, har lært meg at uansett hvilke utfordringer vi står overfor, kan tro på og håp i ham lede oss til fred, hensikt og tilhørighet.
Jeg har ofte følt meg usynlig og frakoblet verden rundt meg, usikker på om jeg noen gang ville finne et sted der jeg virkelig passet inn, fordi jeg har vokst opp som døv.
Til tross for disse utfordringene nektet jeg å gi opp. Jeg trodde at livet hadde mer å tilby enn kampene jeg opplevde, og jeg var fast bestemt på å finne ut av det.
Å finne Kirken
For noen år siden søkte jeg etter mening i livet, og oppdaget en Facebook-side kalt “ASL Followers of Jesus Christ in Washington, DC.”
Jeg hadde aldri hørt om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men jeg kunne amerikansk tegnspråk (ASL), og noe ved siden gjorde inntrykk på meg. Jeg kommenterte på et innlegg, og til min overraskelse fikk jeg svar. Søstermisjonærene som var ansvarlige for nettsiden, stilte meg to spørsmål:
“Hvordan fant du oss?”
“Hva vet du om Jesus Kristus?”
Jeg var ærlig i mitt svar: Jeg hadde ingen tro, håp eller følelse av egenverd. Svaret fra søstermisjonærene forandret alt. De oppmuntret meg til å fokusere på å stole på vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og lovet at de ville hjelpe meg gjennom mine vanskeligheter. Selv om jeg var skeptisk til å begynne med, følte jeg at det de sa gjorde inntrykk.
Da jeg utforsket evangeliet, innså jeg at livet er en reise tilbake til vår himmelske Fader, full av oppturer, nedturer, og uforutsette vendinger. Men med tro på, og håp i Jesus Kristus, kunne jeg navigere denne reisen og finne fred og lykke (se 1 Nephi 17:13).
De neste månedene samarbeidet jeg med søstermisjonærene i D.C., hvor jeg lærte om evangeliet og vokste i min tro. Jeg gikk i kirken, deltok i aktiviteter og besøkte til og med Washington D.C. tempel når de hadde et åpent hus. Da jeg gikk inn i det celestiale rom for første gang, følte jeg en fred og ro som jeg aldri hadde opplevd før.
Mens jeg fortsatte på min reise, møtte jeg nye utfordringer og muligheter. Jeg flyttet til et nytt universitet i New York, der jeg ikke bare møtte nye venner, men også styrket min tro. I denne perioden bestemte jeg meg for å bli døpt – en beslutning som forandret livet mitt til det bedre.
Å finne fred og tilhørighet
Da jeg ble medlem av Kirken, følte jeg at jeg endelig hadde funnet min plass.
Ordene til eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum har vært en konstant påminnelse om det håp jeg nå har: “Vårt håp om evig liv er sikret ved Kristi nåde og våre egne valg.” Disse ordene hjelper meg å føle meg trygg på at jeg ikke er alene, og at Jesu Kristi offer gir meg anledning til å omvende meg, og vende tilbake til min himmelske Fader.
Selv om jeg følte meg som en utenforstående i store deler av livet, ga Kirken meg en følelse av tilhørighet og hensikt. Gjennom tro på Jesus Kristus har jeg oppdaget at jeg er et Guds barn, som er verdig kjærlighet og evig lykke. Der jeg en gang følte meg isolert og alene, føler jeg nå en dyp følelse av tilhørighet, vel vitende om at jeg aldri er alene, uansett hvilke utfordringer jeg står overfor.
Hvis du søker fred, tilhørighet og mening i livet, oppfordrer jeg deg til å ta det første skrittet på din egen reise ved å utforske Jesu Kristi evangelium og styrke din tro på ham.
Oppdag det håp som kommer av å omfavne din guddommelige identitet. Vit at du aldri er alene – og at vår himmelske Fader og Jesus Kristus vil hjelpe deg gjennom dine vanskeligheter.