Fra UV – ukentlig
Hvordan kan jeg finne glede når depresjonen har gjort meg nummen?
Vi ble sendt til dette jordelivet for å oppleve glede.
Under depresjonsanfall synes jeg det er krevende å se mening i livet mitt. Når selv favorittaktivitetene mine blir kjedelige, har jeg lyst til å gi opp og gå til sengs igjen. Jeg tilbringer dager – noen ganger uker – uten evne til å føle mye av noe.
I slike stunder er det vanskelig å huske at ting vil bli bedre, og jeg tar meg selv i å spørre:
Hvordan kan jeg finne glede når jeg tilsynelatende ikke føler noe i det hele tatt?
Aksepter følelsene dine
Vanligvis er det å snakke det siste jeg vil gjøre når jeg er deprimert, eller å tenke på hvordan jeg har det. Jeg har imidlertid lagt merke til at det å akseptere følelsene mine ofte hjelper meg å finne lindring. Dette innbefatter å akseptere at jeg vil føle meg dårlig noen ganger, samtidig som jeg aksepterer at jeg har lov til å føle glede.
Jeg fikk nylig høre om en teknikk som brukes til å bake surdeigsbrød, kalt scoring. Bakere lager vakre mønstre i det ytre laget av den tilberedte deigen før steking. Mønstrene som lages i deigen gir et naturlig sted for damp å slippe ut, og for brødet å utvide seg under bakeprosessen. Uten scoring ville brødet ha delt seg og sprukket på uønskede steder.
Som et surdeigsbrød som ikke har blitt scoret, vil det å holde tilbake smertefulle følelser forårsaket av depresjon (eller damp), få følelsene mine til å bli numne, og til slutt eksplodere. Uten et sunt sted der jeg kan ventilere, forårsaker disse følelsene smerte og skade for meg selv og andre, og fremmer den negative, lammende depresjonssyklusen.
Akkurat som det å score brød, har jeg måttet finne sunne måter å frigjøre mine følelser på – enten ved å snakke om dem, be, trene, kunst, gå i tempelet eller på andre måter. Det kan være smertefullt – som å åpne sår jeg helst vil la være lukket – men ved å gjøre det, kan jeg bearbeide følelsene mine og frigjøre meg fra dem. Først da ser det ut som om nummenheten løsner taket. Jeg begynner å føle livets glede igjen.
Å åpne opp om følelser kan føles umulig når depresjon holder deg i sitt grep. Men med Frelserens hjelp, er det mulig å slippe ut tristhet og depresjon for å gjøre plass til glede. Som president Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum, sa: “Husk i morgen, og alle dager deretter, at Herren velsigner dem som ønsker å forbedre seg.” Det enkle ønsket om å finne glede er et godt utgangspunkt.
Gud skapte oss for at vi skal oppleve glede
Når jeg føler depresjonens sky henge over meg, vender jeg meg ofte til 2 Nephi 2:25: “Mennesket er til for å kunne ha glede.”
OK, så vi er her for å ha glede. Men det virker ikke veldig trøstende når depresjon kan gjøre det så vanskelig å føle noe. Tidligere i kapittelet lærer vi imidlertid at uten motsetninger ville vi “forbli som [døde] uten å ha hverken liv eller død, hverken forgjengelighet eller uforgjengelighet, lykke eller elendighet, hverken følelse eller følelsesløshet.” (2 Nephi 2:11).
Så vi ville ikke vite at det fantes noe godt uten å oppleve det dårlige. Uten motsetninger ville vi faktisk ikke føle noe. Vi ville være numne for evig. Disse vanskelige stundene er nødvendige for at vi skal kunne ha og gjenkjenne glede i det hele tatt.
Det er vanskelig å tro at slike smertefulle opplevelser kan være nyttige – men jeg ønsker ikke å tilbringe evigheten i en slik tilstand av endeløs monotoni uten fremgang. Mine stunder med tristhet, smerte og nummenhet er akkurat det som gjør at jeg kan fryde meg når jeg føler glede sammen med familien, når jeg terrengsykler, leser, eller omvender meg daglig.
Kristus kjenner deg
President Bonnie H. Cordon, tidligere generalpresident i Unge kvinner, sa: “[Jesus Kristus] kjenner våre lidelser og kaller: Bring frem de engstelige og deprimerte, de trette, de stolte og misforståtte, de ensomme eller dem som ‘er plaget på en eller annen måte’”.
Jeg elsker min Frelser. Jeg vet at han led og døde for meg personlig. Å vende deg til ham vil gjøre det mulig for deg å overvinne alt du står overfor – selv den overveldende frykten som depresjon kan medføre. Du tror kanskje du er alene noen ganger, men Kristus vil ikke glemme deg, for han har “[tegnet deg] i begge [sine] hender” (Jesaja 49:16). Han ofret sitt liv for deg, og han var fullkommen. Hvis han har nok tro på deg til å gjøre det, er det absolutt håp om at gleden vil komme.
Hvis du føler at mørket aldri vil ta slutt, vennligst husk president Hollands ord: “I en verden som så desperat trenger alt det lys den kan få, vær så snill å ikke minimere det evige lys Gud plantet i din sjel før denne verden ble til. Snakk med noen. Be om hjelp … Hjelp er tilgjengelig, fra andre og spesielt fra Gud. Du er elsket, du er verdsatt og det er behov for deg.”
For meg er det å be Gud om hjelp ofte det første skrittet ut av depresjonens syklus, og som å klatre opp et fjell, må jeg noen ganger bare fokusere på neste trinn. Jeg vet at jeg gjennom Kristus vil føle glede igjen så lenge jeg fortsetter å ta skritt på disippelskapets vei.