Anvend Lære og pakter i ditt liv
I tider med mørke og vanskeligheter, se etter lyset
De mørke delene av livet gir oss en mulighet til å “famle etter” og verdsette Herrens lys.
Hvis jeg skulle malt et bilde av en av de vanskeligste tidene i mitt liv, tror jeg det ville sett ut som nattehimmelen – for det meste mørkt, men ispedd små, blinkende flekker av lys.
Når jeg sier at det var en mørk tid, mener jeg det ganske bokstavelig. Jeg hadde hyppige hodepiner og migrene som ble forverret ved eksponering for lys, så jeg tilbragte mange dager inne uten lys på. Jeg laget måltider i det beskjedne lyset som skinte gjennom gardinene på kjøkkenvinduene mine. Jeg skrudde lysstyrken på dataskjermen ned til nesten ingenting da jeg måtte gjøre lekser.
Verden – og ånden min – føltes grå og svak.
Til sammenligning føltes de dagene da jeg følte meg frisk, utrolig lyse. Jeg husker at jeg gikk ut, inn i fullt sollys, og nesten ikke kunne tro hvor levende og sprudlende verden var.
Mørket som kommer før lyset
Jeg er ikke den eneste som har opplevd tider med bokstavelig eller metaforisk mørke. I løpet av sitt syn om livets tre, så Lehi “en overmåte stor mørk tåke” (1 Nephi 8:23). Joseph Smith beskrev det “tykke mørket” som samlet seg rundt ham da han søkte svar på sin bønn (Joseph Smith Historie – 1:15). Etter Frelserens død på korset “ble det mørkt i landet” (3 Nephi 8:19).
I hvert av disse tilfellene kom en vanskelig periode med mørke forut for et betydelig og livsendrende øyeblikk med lys og åpenbaring. I Lehis tilfelle omringet mørket dem som nesten hadde kommet frem til livets strålende tre. Joseph Smith ble befridd fra djevelen da “en lysstøtte … klarere enn solen” viste seg over ham (Joseph Smith Historie – 1:16). Og ikke minst oppstod Verdens lys fra de døde, og vendte tilbake til jorden etter tre dager med mørke.
I 1833 sto de tidlige hellige overfor en av de mørkeste tidene i kirkens nyere historie. Mobber hadde drevet dem fra deres hjem, ødelagt deres avlinger og eiendom, og til og med kommet med dødstrusler mot mange av dem. Herren omtaler dem som “plaget og forfulgt og jaget ut” (Lære og pakter 101:1).
Hvor var lyset de trengte?
“Famler” vi etter Herren?
I mørke stunder er det et viktig tidsrom før dette lyset kommer for å gi oss lindring – et hvor vi lærer å stole på Herren og stole på hans kraft. Det er et vanskelig, men avgjørende tidsrom, hvor vi kan velge om vi har tro til å vente “på at [Guds] arm skal bli åpenbart” (Lære og pakter 123:17).
Som regel kan vi ikke velge hvilke prøvelser vi vil møte, men vi kan velge hvordan vi reagerer på dem. Og “den enkeltes fremgang og lykke, både nå og i evigheten, avhenger i stor grad av vedkommendes reaksjoner på livets vanskeligheter.”
Hvordan reagerte så de tidlige hellige på sine prøvelser? Selv om de hadde “aktet … [Herrens] råd for intet”, som førte til slik motgang, “når de [kom] i vanskeligheter, [søkte] de nødvendigvis [ham]”. (Lære og pakter 101:8).
Når vi står overfor tider med mørke og vanskeligheter, “famler” vi etter Herren? Vender vi oss mot hans lys, eller vender vi oss bort fra ham?
I Lære og pakter 98 gir Herren oss det jeg anser som en tretrinnsplan for å vende oss til ham og holde ut tider med mørke:
-
Gi takk for alt (se vers 1).
-
Vent tålmodig på Herren (se vers 2).
-
Ha tro på at alt vil virke sammen til [ditt] gode (se vers 3).
Og i Lære og pakter 101 gir Herren disse løftene til dem som holder ut:
-
“De som har vært adspredt, skal samles” (vers 13).
-
“Alle som har sørget, skal trøstes” (vers 14).
-
“Alle som har gitt sitt liv for mitt navn, skal bli kronet” (vers 15).
Dette er Herrens løfte – at våre prøvelser kan vendes til glede. “De som ikke vil tåle refselse, men fornekter meg, kan ikke bli helliggjort” (Lære og pakter 101:5). Motgangens mørke kan øke vår evne til å søke og nyte lys.
Å finne mening i prøvelser
For å ta historien tilbake til mine lys-fremkalte hodepiner, husker jeg den dagen jeg fikk en velsignelse i løpet av det som skulle bli det verste migreneanfallet i mitt liv. Og selv om denne velsignelsen ga meg håp om at tilstanden min ville bli bedre, ble jeg også velsignet med standhaftighet, vekst, større medfølelse med andre og økt kunnskap om hvordan jeg skulle takle hodepine.
Det endte opp med å være det lyset jeg trengte i det øyeblikket – et løfte om at mine vanskelige perioder ikke var meningsløse. Og selv om Jesu Kristi evangelium ikke lover at vi kan unngå alle vanskeligheter i livet, lover det at våre prøvelser kan være meningsfylte. Gjennom Kristus er våre prøvelser anledninger for oss til å bli helliggjort.
Så hold fast i de små lysglimtene i livet ditt. La minnet om vakre, lyse øyeblikk holde deg oppe gjennom mørkets tider.
Og husk at selv om jordelivets mørke tider kan kaste skygger over oss, er Kristi lys alltid tilgjengelig for oss.