Vårt hjerte i hans hender

Min tro på Jesus Kristus er grunnvollen i mitt liv, og vår himmelske Faders kjærlighet er kjernen i mitt liv. Jeg føler meg som ett med dem. Ved å inngå og holde tempelpaktene, føler jeg deres kraft i mitt liv.

I Herrens hus føler jeg meg nær ham. Jeg føler styrken og kraften i hans prestedømme. Det føles som om han strekker ut sin hånd til meg og innbyr meg til å ta den.

Min reise gjennom livet har omfattet medisinske studier, hvor en sammenheng mellom tro og medisin ble tydelig for meg. En gang mens jeg tok utdannelse i hjertekirurgi, assisterte jeg ved en hjerteoperasjon. En pasient skulle få en kransarteriebypass-operasjon. Forberedende trinn omfattet tilkobling av en hjerte-lungemaskin for å sikre at kroppens sirkulasjonssystem ville ha livsviktig blod- og oksygenforsyning.

Ved hjelp av en spesiell væskeoppløsning stoppet kirurgen midlertidig hjertet slik at han kunne utføre prosedyren uten at hjertet beveget seg. Jeg fulgte nøye med på kirurgens hender og så ham løfte hjertet litt foran seg i brystet. I samme øyeblikk snudde han seg mot meg med en lett bevegelse av hodet. Han ba meg om å gripe forsiktig tak i hjertet med høyre hånd slik at det kunne stabiliseres til bypass-prosedyren.

Da jeg holdt pasientens hjerte i hånden, følte jeg umiddelbart et enormt ansvar, så vel som en dyp følelse av ærefrykt. Følgende ord fra Lære og pakter 101:16 kom til meg: “Vær rolige og kjenn at jeg er Gud” (se også Salmene 46:10).

Jeg forbinder dette bildet av et rolig hjerte med den åndelige erkjennelsen av at Jesus Kristus, som vår Frelser, tar vårt hjerte i sine hender og helbreder det.

Jeg har lært sannheten i president Russell M. Nelsons ord som ble uttalt under en generalkonferanse nylig: “Det beste ligger foran oss når vi helt og fullt vender vårt hjerte og vårt liv til Jesus Kristus.”