Min mor hadde rett

Da jeg var 13 år, ble mamma veldig syk. Hun ble diagnostisert med alvorlig kreft i siste stadium og ble gitt seks måneder igjen å leve. Pappa ville ikke at vi barn skulle vite det, så jeg fant ikke ut hvor syk hun var før hun bare hadde en måned igjen å leve.

Jeg var ikke gammel nok til å forstå hva som foregikk, og jeg nølte med å besøke henne på sykehuset. Biskopen oppfordret meg til å gi henne nadverden, men jeg ville ikke. Jeg trodde at hun ville komme hjem snart. Men biskopen ga seg ikke, fordi han visste at hun ikke hadde mye tid igjen.

Da jeg endelig dro, velsignet biskopen nadverden, og jeg ga den til mamma. Hun var så syk at hun ikke snakket så mye. Men hun sa til meg: “Slipp ikke jernstangen” (se 1 Nephi 8:19–20, 24, 30).

Mamma gikk snart bort, men jeg husket hennes avskjedsord til meg. Å følge hennes råd, har vært til velsignelse for meg.

Senere tilbød jeg meg å hjelpe to medlemmer av en familie som bodde i nærheten, og som strevde. De tok imot min hjelp og ble en del av min husstand.

Men jeg hadde ikke økonomiske midler til å forsørge oss. Så jeg måtte jobbe hardere enn noensinne, og forsørge tre personer i stedet for én. Det var en stor livsstilsendring.

For å navigere gjennom denne endringen, visste jeg at jeg måtte følge min mors ord og holde fast i jernstangen. Å holde fast i jernstangen omfatter å minnes Frelseren og studere Guds ord. Jeg måtte være et godt eksempel, kommunisere mer med Gud og studere Skriftene hver dag. Så vi begynte å studere Skriftene sammen. Snart var Ånden rikelig til stede i vårt hjem.

De mest tilfredsstillende og vidunderlige stundene i mitt liv har vært når jeg har holdt fast i jernstangen. Jeg har også lært at “hvis du holder fast i jernstangen, vil du gå hånd i hånd med Jesus Kristus. Han vil veilede deg, og han vil undervise deg.”