Jesu Kristi forsoning, Guds barmhjertighet og deg

• Vi vet “at familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid” og at “i den førjordiske tilværelse [var vi] Guds åndelige sønner og døtre”.

• Vi vet at vi var “blant de edle og store” (Lære og pakter 138:55; se også Abraham 3:22) og at vi “mottok [våre] første leksjoner i åndenes verden” (Lære og pakter 138:56).

• Vi vet, som president Russell M. Nelson underviste, at “vår himmelske Fader har holdt tilbake mange av sine edleste ånder – kanskje jeg kan si sitt flotteste team – til denne siste fasen. Disse edle åndene – disse flotte spillerne, disse heltene – er dere!”

• Vi vet, som eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum underviste, at “vår personlige identitet er en del av oss for evig. På måter vi ikke fullt ut forstår, påvirker vår åndelige vekst der i foruttilværelsen hvem vi er her.”

• Vi vet at for å bli som våre himmelske foreldre, måtte vi forlate deres nærhet. Forløsningsplanen ble presentert, og den ble godtatt av noen og forkastet av andre. Jesus trådte frem og sa: “Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig” (Moses 4:2).

• Vi vet at resultatet var en strid i himmelen der “Mikael [den førjordiske Adam] og hans engler tok til å stride mot dragen [Satan] … og hans engler” (Åpenbaringen 12:7) og at vi “har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord [vi] vitnet” (Åpenbaringen 12:11).

• Vi vet at vi, som er blant vår himmelske Faders tapreste og mest pålitelige barn, “vendte ryggen til den onde og stilte oss på linje med Guds styrker, og [at] disse seiret”.

• Vi vet at vår lille blå planet i Melkeveien er et svært krevende sted fordi, slik Herren vitnet for Enok: “Blant alle mine henders gjerninger har det ikke vært så stor ugudelighet som blant dine brødre” (Moses 7:36).

• Vi vet at for å la det være motsetning i alle ting, ble det største gode og det største lys i universet da også sendt ned til denne jorden i form av Jesus Kristus og alle dem som fulgte ham – alle oss.

• Vi vet at som noen av de edleste og mest trofaste blant vår himmelske Faders åndebarn, ble vi utvalgt til å komme hit sammen med Jesus Kristus i disse siste dager.

Healing Hands [Helbredende hender], av Adam Abram

Vi er Frelserens venner

Jeg liker å forestille meg det som må ha vært Frelserens gledesfylte forventning om at vi, hans betrodde førjordiske disipler og venner, ville fortsette å være lojale mot hans sak her på jorden. Vi er derfor ikke overrasket over at Kristus senere skulle vitne for sine disipler at “dere er de som min Fader har gitt meg, dere er mine venner” (Lære og pakter 84:63). Denne kjærlighetserklæringen tror jeg naturligvis gjelder oss alle.

Så kom løftet om at vi, på grunn av vår førjordiske lojalitet og lydighet, en dag ville få mulighet til å bli medlemmer av Israels hus gjennom far Abrahams slektslinje på grunn av vår åndelige tilbøyelighet til å høre og gi akt på Guds røst og ved å inngå hellige pakter med Gud (se Lære og pakter 29:7). Som medlemmer av Israels hus ville vi være berettiget til paktsvelsignelser og ansvarsoppgaver som Kristi løfte uttrykt til nephittene: “Faderen har oppreist meg til dere først … fordi dere er paktens barn” (3 Nephi 20:26).

Du og jeg er merket – ja, øremerket – på grunn av vår førjordiske lojalitet og lydighet. Etter allerede å ha stått fast sammen med vår Frelser én gang, også under krigen i himmelen, er vi nå kalt til å verve oss enda en gang i denne siste kampen, med krigen i himmelen som fortsetter som om den var på denne siden av sløret langs de samme kamplinjene mellom godt og ondt, lys og mørke og sannhet og villfarelse.

Jeg håper du føler at Jesus Kristus var da og er nå vår venn, vår veileder, vår store lege, vår rådgiver og, fremfor alt, vår Frelser, Forløser og talsmann hos Faderen. Du har kanskje feilaktig erklært deg selv som for svak og nedbrutt til å fortjene hans kjærlighet.

Selv “om [du] ikke kan gjøre mer enn ønske å tro” at han bryr seg om deg personlig, “la dette ønske virke i deg” (Alma 32:27) og la tvilen komme Kristus til gode – eller rettere sagt, la din “tro til omvendelse” (Alma 34:15–17) komme deg til gode, la din beste innsats komme deg til gode.

Hvis du virkelig var nær ham før jordelivet (og det tror jeg du var), hvis han virkelig led og døde for deg (og det gjorde han), hvis hans sonoffer er ment for deg individuelt og konkret (og det er det), hvis syndenes forlatelse og gradvis vekst linje på linje i dette liv er grunnen til at du er her i utgangspunktet (og det er det), kan du kanskje forstå hvorfor Faderens vrede er opptent mot dem som “ikke vil forstå [hans] barmhjertighet som [han] har skjenket dem på grunn av [sin] Sønn” (Alma 33:16).

Vedvarende omvendelse er ment å være en gledesfylt opplevelse når vi får tilgang til Frelserens forsoning og dermed syndenes forlatelse. Motstanderen derimot, vil ha oss til å tro at omvendelse er en håpløs, selvfornedrende øvelse – ikke noe annet enn en konstant påminnelse om våre uendelige ufullkommenheter.

Husk at Frelserens forsoning og frivillige offer beskytter oss ikke bare mot våre synder, men også mot våre svakheter. Ha tro på at Frelseren er fullkommen på å skille mellom våre svakheter og våre overlagte, bevisste synder. En av hans tjenere, president Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum, underviste: “Det Gud liker best ved å være Gud, må være gleden over å være barmhjertig, spesielt mot dem som ikke forventer det, og ofte føler at de ikke fortjener det.”

Mine kjære venner, når “en tid [har] gått” (Moses 7:21) og “linje på linje og bud på bud” (2 Nephi 28:30), når vi ydmykt søker syndenes forlatelse ved oppriktig og raskt å omvende oss hver dag og bli hellige, må og vil praksisen med å la “Gud råde” og “tenke celestialt” finnes gjenspeilet i vår natur, karakter, og vesen; i vårt hjerte, makt, sinn og sjel (se Lukas 10:27); i våre tanker, ord og gjerninger.

Brødre og søstre, jeg vitner om at Frelseren lever og om hans praktiske forsoning. Jeg vitner om at på hans sykehus er han den store lege, sjefskirurg og helbreder. Jeg vitner om at han spesialiserer seg på å helbrede de svakeste av de svake og å gi lindring til dem som minst venter det. Jeg vitner om at alle sykehusregninger og polikliniske avgifter ble betalt av ham i en hage og på et kors. Jeg vitner om at du er velkommen der til rutinemessige åndelige kontroller, så vel som til livreddende nødoperasjoner. Han holder åpent 24/7, og det er alltid et rom og en seng ledig til deg.

Den eneste egenandelen er din kjærlighet til ham, din ærlige hensikt, ditt helhjertede disippelskap og villighet til å strebe etter å holde pakter – kort sagt, ditt sønderknuste hjerte og din angrende ånd (se 2 Nephi 2:7; 4:32).

Christ in Gethsemane [Kristus i Getsemane], av Heinrich Hofmann

Med president Russell M. Nelsons ord:

“Det finnes ingen grense for Frelserens kapasitet til å hjelpe [deg]. Hans ufattelige lidelse i Getsemane og på Golgata var for [deg]! Hans altomfattende forsoning er for [deg]!

Jeg oppfordrer [deg] innstendig til å sette av tid hver uke – resten av livet – til å øke [din] forståelse av Jesu Kristi forsoning.”

Avslutningsvis: “Måtte Gud … la det skje at [du] kan bli bragt til omvendelse og gode gjerninger, så [du] kan føres tilbake til nåde for nåde ifølge [dine] gjerninger” (Helaman 12:24), slik at du kan “se opp til Gud på den dag med et rent hjerte og rene hender … og ha Guds bilde preget i [ditt] ansikt[er]” (Alma 5:19).