“Hvem fylte døpefonten?” Liahona, mars 2025.
Sagt av siste dagers hellige
Hvem fylte døpefonten?
Hvordan skulle vi få døpt Megan, når byen hadde stengt av vannet?
Illustrasjon: David Miles
Etter at vi kom for sent til en buss i Nairobi i Kenya, bestemte min ledsager og jeg oss for å dele evangeliet med alle vi så mens vi ventet på neste buss. Vi snakket med over 400 mennesker.
En av dem var Benard, som jobbet på en byggeplass i nærheten. Vi ga ham Mormons bok og utfordret ham til å lese den daglig og spørre Gud om den var sann.
Fire måneder senere ble jeg overført til Nairobi. På det første nadverdsmøtet der så jeg Benard. Han hadde blitt døpt og var nå ordinert til Det aronske prestedømme.
Benard inviterte oss begeistret hjem til seg for å undervise hans kone Megan. Da vi møtte Megan, ble vi slått av hennes sterke tro. Da hun ba om å få vite om budskapet vårt var sant, besvarte Gud bønnen hennes.
Vi inviterte Megan til å bli døpt neste søndag. Men den samme uken bekjentgjorde myndighetene i Nairobi at vannet skulle være stengt i 10 dager! Etter Megans dåpsintervju på lørdagen, ba min ledsager og jeg til Gud om at hun kunne bli døpt dagen etter.
Vi fastet, rådførte oss med våre ledere og prøvde å skaffe vann på forskjellige måter – men til ingen nytte. Den kvelden forberedte vi oss likevel til dåpen. Så knelte vi og ba igjen. Vi følte oss tilskyndet til å feste den ene enden av en slange til den tomme kjøkkenkranen i møtehuset, og la den andre enden i døpefonten. Vi holdt en bønn til, låste og dro hjem.
Da vi kom til møtehuset morgenen etter, var døpefonten til vår forundring full av vann! Vi sjekket kjøkkenkranen, men det kom fortsatt ikke noe vann ut av den. Ingen i grenen ante hvordan fonten hadde blitt fylt.
Megan ble døpt den dagen. Hele menigheten kom for å overvære dåpen og ønske henne velkommen i Kirken. Kranen forble tørr, men alles øyne var våte av takknemlighet.
President Russell M. Nelson underviste at “Herren vil velsigne deg med mirakler hvis du tror på ham ‘uten å tvile’ [Mormon 9:21]. Gjør det åndelige arbeidet som skal til for å søke mirakler.” Jeg vet at fordi min ledsager og jeg utførte det fysiske og åndelige arbeidet – vi ba, prøvde ut forskjellige løsninger og fulgte åndelige tilskyndelser – opplevde vi et mirakel fra Herren.