Bare digitalt
En ny begynnelse – Hvordan gleden ved omvendelse forandret livet mitt
Artikkelforfatteren bor i Papeete på Tahiti.
Jeg planla aldri å bli døpt, men da jeg lærte om omvendelsens gave, forandret alt seg.
Da jeg var 16, tillot min mor meg å møte misjonærene, men sa at jeg aldri kunne bli døpt. Jeg lo. Det var ikke noe hun trengte å fortelle meg. Jeg visste allerede at jeg ikke ønsket å bli døpt.
Jeg møtte først misjonærene bare for å være høflig. En venn spurte meg om jeg var interessert i å snakke med dem, og jeg gikk med på det fordi jeg ikke ønsket å såre ham.
Jeg fortsatte å møte misjonærene, men tok ikke leksjonene deres på alvor, for jeg visste at dåp ikke var et alternativ for meg.
En faste og et mirakel
Da misjonærene til slutt inviterte meg til å bli døpt, sa jeg at moren min ikke ville tillate det. Faren til vennen min foreslo at vi skulle faste og be vår himmelske Fader å bløtgjøre hjertet hennes.
Jeg var ikke overbevist om at faste ville forandre mors oppfatning, men jeg gikk med på å prøve. Min venns familie, misjonærene og jeg fastet for at mor skulle la meg bli døpt.
Kort tid etter fasten spiste mor og jeg middag sammen. Ut av ingensteds snudde hun seg mot meg og sa: “Hvis du ønsker å bli døpt, så er det din avgjørelse.”
Jeg kunne ikke tro det jeg hadde hørt.
Hun gjentok seg selv. “Du kan bli døpt.”
Jeg var skrekkslagen. Jeg kunne ikke lenger bruke moren min som unnskyldning for ikke å bli døpt. Jeg måtte faktisk ta avgjørelsen på egenhånd. Jeg begynte å lytte til misjonærene med et åpent sinn.
En sjanse til å bli født på ny
Da jeg begynte å lytte til misjonærleksjonene med ærlig hensikt, begynte jeg å føle Guds kjærlighet. Den kom som en følelse av fred og trygghet. På grunn av kjærligheten jeg følte for ham, fremstod tanken å være uren foran ham som uutholdelig. Jeg var villig til å gi avkall på alt som ikke var i tråd med Guds bud.
Jeg husker at jeg tenkte: “Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre om igjen livet mitt.”
Så da min venn tilfeldigvis nevnte at å bli døpt var som å bli født på ny (se Mosiah 27:25), klarte jeg knapt å holde tilbake min begeistring. Jeg visste hva jeg måtte gjøre.
Jeg ble døpt, og har siden vært på misjon i Canada for å hjelpe andre å finne den samme gleden jeg fant i Jesu Kristi evangelium.
Gleden ved daglig omvendelse
Gleden jeg følte da jeg ble døpt, var ikke en engangsfølelse. Jeg føler fortsatt den fredelige, rene følelsen hver gang jeg ber om tilgivelse.
President Russell M. Nelson underviste:
“Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse. Omvendelse er ikke en hendelse, det er en prosess …
Vi lar Frelseren omforme oss til den beste versjonen av oss selv.”
Daglig omvendelse gir meg så mye glede. Jeg føler fred i vissheten om at Gud elsker meg, selv om jeg er ufullkommen. Jeg kan møte fremtiden med håp fordi jeg vet at hver gang jeg omvender meg med ærlig hensikt, kan jeg få tilgivelse (se Moroni 6:8).