Bare digitalt
Å møte Jesus Kristus i Herrens hus
Fra en tale holdt under en andakt til studenter ved Brigham Young University i Provo, Utah i USA, 10. oktober 2023. For å finne hele talen, besøk speeches.byu.edu.
Selv om vi er ufullkomne, inviteres vi heldigvis som hans gjester inn i hans hus.
President Russell M. Nelson beskrev viktigheten av templer og alt som skjer i dem, med disse ordene:
“Tempelet står sentralt når vi skal styrke vår tro og åndelige styrke fordi Frelseren og hans lære er selve hjertet i tempelet. Alt som undervises i tempelet, gjennom undervisning og ved Ånden, øker vår forståelse av Jesus Kristus …
Alt vi tror på og ethvert løfte Gud har gitt sitt paktsfolk, kommer sammen i tempelet.”
Vår himmelske Fader har alltid ønsket og planlagt et hellig sted hvor han kunne undervise og inngå pakter med sine barn. Vi kan naturligvis søke og motta Guds veiledning og hjelp fra nesten hvor som helst, men det er noe unikt med disse stedene som Gud både har erklært å være sitt eget og helliggjort ved sitt nærvær.
Edens hage var et slikt sted – et sted som ble valgt, plantet og forskjønnet av Gud (se 1 Mosebok 2:8, 15–18) og var et sted for både undervisning og pakter for Adam og Eva. Adam og Eva talte ansikt til ansikt med Faderen og Sønnen i hagen, lærte om Faderens plan for sine barn og ble beseglet som mann og hustru for evigheten (se 1 Mosebok 2:21–24; Moses 3:20–25). Før de ble pålagt å forlate hagen for å møte jordelivets utfordringer og djevelens stadige angrep, fikk hver av dem en kappe av skinn – eller, som vi ville kalle det i dag, en tempelkledning (se 1 Mosebok 3:21; Moses 4:27). Betydningen av at Gud ga en tempelkledning til sine paktsbarn, og at hans paktsbarn mottok og bar denne tempelkledningen, skulle ikke betraktes som en vanlig hendelse. Det er en meget hellig utveksling.
I vår tid viste Herren seg som et oppstandent og herliggjort vesen i Kirtland tempel etter dets innvielse, og erklærte: “For se, jeg har godtatt dette hus, og mitt navn skal være her, og jeg vil åpenbare meg for mitt folk i barmhjertighet i dette hus” (Lære og pakter 110:7).
Siden “Gud er den samme i går, i dag og for evig” (Mormon 9:9), er jeg overbevist om at Herren også aksepterer alle sine templer i dag. Selv om vi er ufullkomne, inviteres vi heldigvis som hans gjester inn i hans hus. Han gir oss denne innbydelsen om og om igjen, og hvis vi tar imot den, vil den – som president Nelson lovet – velsigne oss “på måter som ingenting annet kan”. Vi skulle ønske å komme inn i hans hus ofte, fordi Jesus Kristus ivrig ønsker å møte oss der.
Heldigvis gjør velsignelsene som er tilgjengelig for oss gjennom Kristi forsoning, det mulig for oss alle å være forberedt til å komme inn i Herrens hus. Det vil være motstand mot enhver slik plan, fordi, som president Boyd K. Packer (1924–2015) sa: “Templene er selve sentrene for Kirkens åndelige styrke. Vi skulle forvente at Satan vil prøve å gripe inn mot oss … når vi søker å delta i dette hellige og inspirerte arbeide” og blir kjent med Frelseren på en mer personlig og hellig måte i hans hus.
Men i årenes løp har jeg lært at det ikke er nok bare å gå i tempelet. Noe må skje med oss fordi vi tilbringer tid i Herrens hus. Vi må forlate hans hus annerledes enn da vi kom inn, men dette er ikke alltid lett å oppnå.
Få fullt utbytte av tempelopplevelsen
For mange år siden leste jeg en bok med tittelen The Temple: Where Heaven Meets Earth [Tempelet: Der himmel møter jord], skrevet av avdøde Truman G. Madsen, som brukte mye av sitt liv på å studere tempelets ordinanser og pakter. I denne boken nevnte bror Madsen tre ting som han følte en gang hindret ham i å få fullt utbytte av tempelopplevelsen.
1. Studer skriftstedene om tempelet
Den første utfordringen han identifiserte som hindret ham i fullt ut å gjenkjenne og motta de unike velsignelsene i Herrens hus – eller, som den store patriarken Jakob beskrev det, “himmelens port” (1 Mosebok 28:17) – var at han aldri hadde gjort en innsats for å “lese grundig i Skriftene om tempelet”.
Jeg har også lært at den beste kilden til innsikt og forståelse om tempelet, kommer ved et omhyggelig, tempelfokusert studium av Skriftene. La meg for eksempel dele tre skriftsteder som kan hjelpe deg å få større forståelse av betydningen av salvelsen som finner sted i tempelet:
1. “Og [Moses] helte av salvingsoljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.” (3. Mosebok 8:12).
2. “Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet [til Saul] … og sa: … Og Herrens Ånd skal komme over deg, så du skal profetere sammen med [en flokk profeter] og bli til et annet menneske.” (1 Samuel 10:1, 6; se også vers 5).
3. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden.” (1 Samuel 16:13).
For dem som ønsker å forstå og knytte seg til tempelordinanser på en mer meningsfylt måte, bruk mer tid på å lese skriftstedene som omhandler tempelet og tempelordinansene. Hvis du gjør det, vil du bli forundret over hva Herren vil åpenbare for deg. Han er tross alt en Gud som har lovet å åpenbare “alle ting som hører [hans] rike til” til sine paktsbarn (Lære og pakter 76:7).
2. Ofre dine synder på tempelets alter
Det andre problemet bror Madsen nevnte, var at han var “plaget av forskjellige typer uverdighet og var ikke altfor ivrig etter å forandre alt dette.” Herren har erklært følgende: “Og jeg gir en befaling til dere … at dere … helliggjør dere, ja, rens deres hjerter og tvett deres hender og deres føtter for meg så jeg kan gjøre dere rene” (Lære og pakter 88:74).
President Henry B. Eyring har undervist at “Hvis du eller jeg skulle dra utilstrekkelig rene til tempelet, ville vi ikke kunne se, ved Den hellige ånds kraft, den åndelige undervisningen om Frelseren som vi kan motta i tempelet.” Så omvendelse er avgjørende for å motta tempelåpenbaring, og tempelåpenbaring er avgjørende for forandringen vi alle skulle oppleve ved å møte Jesus Kristus i tempelet.
Ukentlig deltagelse i nadverdens ordinans kan også hjelpe oss å bli og holde oss rene. Når vi tar verdig del i nadverden, fornyer vi blant annet dåpspakten, og Herren fornyer den renselsen som fant sted da vi ble født av vannet og av Ånden. Jeg tror at det å ta del i nadverden med større ærbødighet er avgjørende hvis vi ønsker å bli mer verdige til å motta tempelåpenbaring.
De to paktsøyeblikkene som hører til nadverden og tempelet, er uløselig forbundet. Begge viser oss veien til Frelseren og hans sonoffer. Hvis vi lytter til Ånden når vi tar del i nadverden, vil den hviske til vår ånd hva det er vi trenger å forandre, for i større grad å få nytte av vår tid i tempelet. Når det skjer, har vi to valg. Vi kan prøve å skjule våre synder slik Adam og Eva forsøkte å skjule sin nakenhet med fikenblader (se 1 Mosebok 3:7), eller vi kan gjøre som kong Lamonis far og “forsake” (Alma 22:18) alle de synder Ånden har gjort oss oppmerksom på. Å være villig til å ofre våre synder – effektivt å legge dem på tempelets altere – kan føre til at vi får den samme opplevelsen i Herrens hus som Joseph Smith og Oliver Cowdery hadde i Kirtland tempel da Herren erklærte: “Se, deres synder er dere tilgitt. Dere er rene for meg, derfor, løft deres hode og fryd dere” (Lære og pakter 110:5).
3. Søk Ånden for å forstå hva Herren prøver å lære deg ved hjelp av symboler
Den tredje hindringen bror Madsen nevnte, var at han “hadde en innebygd fiendtlighet mot ritualer og symbolikk”. Det er greit å innrømme at da vi første gang opplevde tempelets ordinanser, var de rituelle og symbolske aspektene ved ordinansene litt forvirrende og kan ha fått oss til å føle oss litt utilpass. Men denne første reaksjonen betyr ikke at vi skulle oppgi vår innsats for å forstå hva det er Herren prøver å lære oss, eller enda viktigere, gi oss. Som President Nelson har undervist, “Hvis du ennå ikke er glad i å være i tempelet, dra dit oftere – ikke sjeldnere.” Og, jeg vil tilføye at sammen med å øke hyppigheten, dra til tempelet for å søke Frelseren.
Herren har erklært at “dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.
Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt” (Lære og pakter 84:19–20; se også vers 21–22).
De vakre symbolske aspektene ved tempelordinanser, kan hjelpe oss å forstå og føle guddommelighetens bokstavelige kraft som ligger i disse ordinansene. De er ikke av nyere årgang, men ble i stedet “fastsatt og beredt [av Herren] før verdens grunnvoll ble lagt” (Lære og pakter 128:5). Som Orson F. Whitney i De tolv apostlers quorum underviste: “Gud underviser med symboler. Det er hans favorittmetode for undervisning.”
Hvis vi innbyr Ånden i vårt hjerte og sinn, vitner jeg om at vi vil oppdage at de rituelle og symbolske aspektene ved tempelordinansene faktisk er svært kjent for oss, og vi vil forstå at guddommelighetens kraft som strømmer inn i vårt liv når vi hedrer dem, sikrer vår evne til å vende tilbake og bo i vår himmelske Faders nærhet. President Nelson ga følgende råd: “Tempelbegavelsen ble gitt ved åpenbaring. Derfor forstås den best ved åpenbaring, en åpenbaring som aktivt søkes med et rent hjerte.”
4. Søk Jesus Kristus mens du deltar i tempelordinanser
Jeg vil gjerne tilføye min egen fjerde feil som altfor mange av oss gjør når vi kommer for å tilbe i tempelet. Altfor ofte ignorerer vi det faktum at all symbolikken i tempelet viser oss veien til Jesus Kristus, hans forsoning og hans rolle i å “tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39). Kanskje det var derfor Herren erklærte til profeten Joseph Smith at “ditt folks inngang i dette hus kan skje i Herrens navn,
så deres utgang fra dette hus alltid kan skje i Herrens navn” (Lære og pakter 109:17–18; se også vers 19).
Mange av utfordringene folk har med å ikke føle det de ønsker å føle i tempelet, stammer fra deres manglende evne til å søke Herren mens de deltar i tempelordinanser. Han er grunnen til at vi kommer til tempelet. Han er den vår Fader i himmelen ønsker at vi skal møte i tempelet. Han står sentralt i hvert symbol, enhver ordinans, enhver pakt og enhver velsignelse vi håper å motta i tempelet. Å søke Kristus i tempelet, gjør oss i stand til å forstå hvorfor vi er i tempelet og hvorfor vi skulle vende tilbake.
I sitt brev til hebreerne, erklærte Paulus følgende med hensyn til å få tilgang til den aller helligste delen av oldtidens tempel:
“Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen.
Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.” (Hebreerne 10:19–20).
Johannes ga dette skriftstedet ytterligere klarhet da han siterte Jesus som sa at “ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:6). Når vi står ved forhenget i tempelet, står han som er vår talsmann hos Faderen symbolsk mellom oss og Faderen, og sier:
“Fader, se, hans lidelser og død, han som ikke syndet og i hvem du hadde velbehag, se, din Sønns blod som ble utgytt, blodet til ham du ga, så du selv kunne bli forherliget.
Derfor, Fader, spar disse mine brødre som tror på mitt navn, så de kan komme til meg og få evig liv” (Lære og pakter 45:4-5).
Øyeblikket da vi symbolsk får tilgang til Guds nærhet gjennom sløret, hjelper oss å forstå hvorfor Joseph Smith sa at “vi trenger tempelet mer enn noe annet”.
Trofast hedre og bære tempelkledningen
I oldtiden ble hellige klær brukt for å hjelpe Guds paktsbarn å “komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit og følge etter deres eget hjerte og øye” (4 Mosebok 15:39). Slik er det også i dag. For et fantastisk, hellig øyeblikk det er å få en kledning mens man er i Herrens hus, med hele dens symbolske betydning – og den viktigste er et minne om Frelserens offer i Getsemane og på korset og hans strålende oppstandelse. “Tempelkledningen er en fysisk påminnelse om hellige løfter [vi] har gitt [vår] himmelske Fader, og den minner [oss] om velsignelsene [vi] kan motta hvis [vi] holder [våre] forpliktelser.” Tempelkledningen hjelper oss også å overholde nadverdens pakt om å “alltid minnes ham og holde hans bud som han har gitt [oss], så hans Ånd alltid kan være hos [oss]” (Lære og pakter 20:77).
President Nelson underviste noe svært dyptgripende om tempelkledningen som han ga meg tillatelse til å dele: “Tempelkledningen din er et symbol på [tempelets] forheng. Forhenget er et symbol på vår Herre Jesus Kristus. Så når du tar på deg tempelkledningen, kan du føle at du virkelig ikler deg det svært hellige symbolet på Herren Jesus Kristus – hans liv, hans tjenestegjerning og hans misjon, som var å sone for enhver datter og sønn av Gud.”
Vi finner vår Frelser i tempelet, i hvert aspekt av det, og vi finner ham i tempelkledningens symbolikk. Når vi bærer tempelkledningen, erklærer vi til Gud at vi gleder oss over å få Jesu navn pålagt oss i hans hellige hus (se Lære og pakter 109:26), og vi minnes ham alltid.
I tempelet kan dere få styrke til å motstå og overvinne djevelens åndelige angrep ved å inngå og holde pakter. I tempelet kan man få en tempelkledning, ikke bare et hvilket som helst plagg, men snarere det hellige prestedømmes kledning. Og i tempelet kan du møte Jesus Kristus.
President Nelson sa at “hver gang et tempel innvies, kommer mer lys til verden.” Jeg tror ikke han snakket om belysningen på utsiden av tempelet. Jeg tror han snakket om oss, Guds paktsbarn, fordi hver gang vi verdig kommer til tempelet, mottar og drar vi med mer lys.
Jeg vitner om at Gud er ivrig etter å inngå et paktsforhold med oss i sitt tempel, et som vil, slik president Nelson vitnet om, forandre “vårt forhold til ham for evig” og velsigne “oss med en ekstra grad av [sin] kjærlighet og barmhjertighet”. Jeg vitner om at når vi forbereder oss og renser oss, vil Kristus åpenbare seg for oss i sitt hus på mektige og personlige måter. Jeg vitner om at å hedre og bruke tempelkledningen konsekvent, vil gjøre oss i stand til å minnes Jesus Kristus, å være “væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet” (1 Nephi 14:14), og å oppnå den åndelige beskyttelse som trengs for å styrke vårt håp om en dag å bli hans medarvinger i vår Faders rike (se Romerne 8:16–17;Lære og pakter 84:38).