Hvordan hjelper paktene oss til å benytte oss av Guds kraft?

Foto: Connor Johnson

Vi har alle mulighet til å inngå hellige pakter med selve Gud i himmelen. Vi inngår disse paktene når vi deltar i prestedømsordinanser. Når vi holder disse paktene, velsigner han oss med sin kraft.

La oss gå tilbake og huske president Russell M. Nelsons profetiske veiledning om hvordan man kan få tilgang til kraft fra Gud: “Enhver mann og enhver kvinne som deltar i prestedømsordinanser og som inngår og holder pakter med Gud, har direkte tilgang til Guds kraft.” Denne direkte tilgangen til Guds kraft er en gave han generøst deler med sine barn.

Hvordan ser denne kraften, kraften som strømmer gjennom oss ved at vi holder paktene vi inngår gjennom prestedømsordinanser, ut i hverdagen? Hvordan benytter en paktskvinne seg av denne guddommelige kraften?

Jeg håper et personlig eksempel vil hjelpe deg i ditt eget åndelig stimulerende arbeid for å lære hva det vil si å bli begavet med Guds kraft.

En dag fikk jeg en tekstmelding fra svigerdatteren min, Amy: “Hold en bønn for Dottie.”

Barnebarnet mitt, Dottie, hadde ikke sovet natten før. Amy hadde vært oppe med henne hele natten og sa at Dottie hadde feber. Amy ga henne noe medisin, men Dottie var fortsatt varm og urolig. Min sønn Connor var på jobbreise og skulle ikke komme hjem før om to dager.

Da morgenen endelig kom, så Amy at leppene til Dottie var blå. Hendene hennes var også blå og kalde å ta på. Amy fikk umiddelbart tilskyndelsen om at hun måtte “få Dottie til barnelegen”. Hun fulgte tilskyndelsen, ringte barnelegens kontor og ble forsikret om at Dottie skulle komme rett inn.

Heldigvis er barnelegens kontor rett over gaten for huset til moren min. Amy følte seg tilskyndet til å kjøre innom min mors hus. Moren min holdt på i hagen sin og ville gjerne passe Dotties fire år gamle søster, Goldie, mens Amy tok Dottie med til barnelegen. Det var et svar på Amys bekymring om å måtte passe på Goldie, samtidig som hun tok seg av Dottie.

Barnelegen fant ut at Dottie hadde lungebetennelse, sannsynligvis etter å ha svelget badevann noen dager tidligere. Dottie ble behandlet med antibiotika og tilbragte resten av dagen i armene til moren, som løftet henne opp for å åpne luftveiene og lette pusten hennes.

Jeg tilbød meg å kjøpe med middag på vei hjem. Det takket Amy ja til, noe jeg var takknemlig for. Jeg lurte på hvordan Amy hadde klart seg etter en søvnløs natt, stresset med et sykt, lite barn, samtidig som hun måtte ta seg av Goldie.

Jeg gikk inn i huset deres med posen med mat og fant Amy og jentene fredelige. Det var spenst i Amys skritt og lys i ansiktet hennes. Hun var rolig, selv om hun sto overfor enda en natt alene med syke Dottie. Hun var ikke redd. Hun følte seg trygg. Det var en fred som overgikk all forstand. Jeg ville bare sette meg ned og ta innover meg dette øyeblikket.

Amy streber etter å holde sine pakter med Gud og blir velsignet med hans styrkende kraft. Ånden hadde tilskyndet henne til å handle som hun gjorde for å ta vare på Dottie. Og Herrens kraft styrket hennes evne til å dekke familiens behov med tålmodighet og kjærlighet, og til å bevare roen i visshet om at det ville gå bra.

Dette er velsignelsen av Guds kraft, som er tilgjengelig for oss gjennom hellige pakter og Frelserens sonoffer. Denne kraften forvandler oss, gir oss styrke, beroliger oss, gir oss selvtillit, gir oss fred og gjør oss bedre i stand til å oppfylle våre guddommelig utpekte ansvarsoppgaver som kvinner.