Apostlenes tjenestegjerning: et arbeid ingen andre kan utføre

Hver apostel har unike evner og erfaringer som kommer til nytte i sitt oppdrag. Hver av dem har utmerket seg i karrierene sine. Hver av dem er forskjellig i personlighet og stil, men de har også felles egenskaper. De er glade, positive og oppmuntrende å være sammen med. Folk som møter en Jesu Kristi apostel, blir derfor ofte imponert over hvor høflige og oppriktige de er.

Det er et presserende behov for apostlene å få ting gjort – en innsats for å velsigne, gi trøst og bære vitnesbyrd.

“I tre tiår har jeg hatt æren og privilegiet av å omgås medlemmene av De tolv apostlers quorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige,” sa president Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum. “Uten unntak har hver og en av disse mennene hjulpet meg å bli en bedre Jesu Kristi disippel.

“Da vi nylig møttes for å ta et bilde av quorumet, følte jeg en enorm takknemlighet over å være en del av en kontinuerlig orden av Jesu Kristi disipler fra gammel til ny tid.

“Navnene og ansiktene … i dette quorumet forandrer seg over tid, men det viktigste består: Hver apostel har akseptert befalingen om å ‘være spesielle vitner om Kristi navn i hele verden’ [se Lære og pakter 107:23]. Det finnes ikke noe arbeid som er bedre, og heller ingen finere gruppe menn å gjøre det med.”

“Takknemlighet for Frelseren overveldet meg i dag da vi tenkte på hans offer på to spesielle steder,” sa eldste Dieter F. Uchtdorf, mens han reiste rundt på hellige steder i Israel i 2023. “Vi besøkte graven i hagen,” der Kristi legeme kan ha blitt lagt.

Vi besøkte også området som enkelte betraktet som Getsemane hage. Da vi gikk blant hundreårgamle oliventrær, lyttet vi til skriftsteder som beskrev Frelserens høytidelige offer på våre vegne i hagen og på korset.

Jesu Kristi pinefulle opplevelse i Getsemane og på korset fortjener vår fulle respekt og fullstendige ærbødighet. På samme måte fortjener de fantastiske hendelsene som fant sted på den tredje dagen etter korsfestelsen, å besitte et sted med ærefrykt og evig takknemlighet i vårt hjerte og sinn.

“Som en Kristi disippel er jeg velsignet med å forkynne mitt vitnesbyrd om at han lever!”

I et innlegg på sosiale medier om ærbødighet for Herren, oppfordret eldste Gerrit W. Gong : “La oss alltid tale med varm og ærbødig takknemlighet for Guds gjerning og herlighet og Jesu Kristi fortjeneste, barmhjertighet og nåde og hans sonoffer.”

“Det tar Herren lang tid å lære opp en apostel”, sa president Russell M. Nelson. “Når denne mannen blir kalt til De tolv, har Herren noe unikt som han forventer at denne mannen skal bidra med.”

Enhver apostel møter prøvelser underveis – “prøvelser i mot og tålmodighet” – alltid selvransakende, noen ganger livstruende.

“Det er alltid en prøve,” sa president Nelson da han beskrev arbeidet i Herrens tjeneste. “Er du villig til å gjøre virkelig vanskelige ting? Når du har vist at du er villig til å gjøre din del, vil han hjelpe deg.”

Da han talte til medlemmer i Australia, ga eldste Cook et glimt av sin egen opplevelse ved å fortelle hvordan medlemmene av De tolv apostlers quorum har følt seg uforberedt og utilstrekkelige, akkurat som menighetens ledere gjør iblant. “Å være apostel i Herrens tjeneste, er veldig ydmykende”, sa han.

Som nylig kalt apostel forklarte eldste Neil L. Andersen at selv om han følte seg utilstrekkelig og ydmyk, fant han trøst i at Herren hadde velsignet ham med minst én kvalifikasjon: “Jeg vet med fullkommen klarhet gjennom Den hellige ånds kraft at Jesus er Kristus, Guds elskede Sønn.”

“Jeg har blitt spurt hvordan det føles å være den nyeste apostelen”, sa eldste Patrick Kearon dagen etter at han ble kalt til De tolvs quorum.

“Jeg har hatt alle tenkelige følelser, og jeg vet at dette er langt større enn meg. Men jeg vil be om hjelp. Jeg tror absolutt på en kjærlig Fader i himmelen og hans Sønn, vår Frelser. Og jeg vet at de vil hjelpe. Og jeg stoler på det. Jeg kommer til å gjøre så godt jeg kan for å, med tiden, bli en apostel som ligner det dere kanskje ser for dere.

“Og på denne dagen, når jeg 24 timer etter kallet strever med å slå meg til ro med dette, hvis du har en dag da du føler at du må strekke deg …lengre enn du noen gang kan forestille deg – vel, jeg har det på akkurat samme måte.”

Ambassadører for verden

Med henvisning til Lære og pakter 107:23, der Herren kaller De tolv apostler til å være “spesielle vitner om Kristi navn i hele verden,” sa president Nelson: “Hvert medlem av De tolv er en apostel for hele verden. Han må lære om alle deler av verden og om folket, språkene og historien.

Arbeidet deres strekker seg over hele kloden. De møter statsoverhoder, lokale høytstående embetsmenn, medier og medlemmer av Kirken både i store og private sammenhenger. Arbeidsdagene er ofte lange, og kravene store. Som vår Herre Jesu Kristi ambassadører, er livene deres ikke lenger deres egne.

Under en tettbooket, tolv dager lang verdensomspennende tjenestereise gjennom seks europeiske land i fjor – der søvn ofte var begrenset til flyvningene mellom landene om natten – møtte eldste D. Todd Christofferson statsledere, heltidsmisjonærer og lokale medlemmer av Kirken.

Et av høydepunktene var et møte med kultur- og medieministeren i Kroatia, der han tilbød Kirkens hjelp med de mange flyktningene som strømmet inn i landet hennes fra krigsherjede Ukraina. “Vi … kom frem til at det var mange forskjellige måter … vi kunne samarbeide på, særlig [for å hjelpe] de som led størst nød”, sa eldste Christofferson.

Under en ni dager lang reise til flere afrikanske land i fjor, besøkte eldste Gary E. Stevenson Makuburi Health Center i Dar es Salaam i Tanzania. Kirken bidrar til å utvide dette senteret. “Vi blir rørt når vi ser tjenesten som utføres for mødre og barn her,” sa eldste Stevenson.”

I forbindelse med Kirkens 30-årsjubileum i Kambodsja, møtte eldste Renlund Kambodsjas statsminister, som han beskrev som “en bemerkelsesverdig person”.

Apostelen, som er tidligere hjertelege, kunne fortelle statsministeren at Jesu Kristi Kirke ville donere nesten 2,2 millioner dollar for å opprette en hjerteavdeling på et sykehus i Siem Reap, som ligger omtrent 320 kilometer nord for Phnom Penh, for å gi bedre helsetjenester til folk som statsministerens onkel, som døde av akutt koronarsyndrom.

“Jeg hadde privilegiet å være sammen med medlemmer, ledere og misjonærer i Ulan Bator i Mongolia og i Kyoto, Hiroshima, Fukuoka, Sapporo og Tokyo i Japan”, sa eldste Ulisses Soares etter å ha besøkt dette området i Nord-Asia i 2024. “I hvert møte eller hver personlige samhandling, følte jeg den fantastiske kjærligheten og troen disse menneskene har til Herren. De utrolige omvendelseshistoriene deres rørte meg dypt og styrket mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium på jorden.

“For en velsignelse det var for meg å føle Herrens ånd og hans kjærlighet blant de fantastiske Kristi disipler i disse landene.”

Å åpne dørene for evangeliet i forskjellige land, er et viktig apostolisk ansvar: “De tolv, som har nøklene, sendes ut for å åpne døren ved å forkynne Jesu Kristi evangelium” (Lære og pakter 107:35).

Etter President Nelsons erfaring som medlem av De tolv, har dører til evangeliet blitt åpnet på en annen måte. Noen ganger jobbet Ånden med en statsleder helt til han “begynte å forandre mening om oss,” sa president Nelson. En annen gang ble en mann som ikke var villig til å snakke med Kirkens ledere, fjernet fra sitt embede, og Herren ga oss “en mann vi kunne snakke med”. I hvert tilfelle, sa president Nelson, var “budskapet [fra himmelen] til meg, det samme: ‘Gjør alt du kan … Ta risikoene. Så når det ikke er mer du kan gjøre, skal jeg hjelpe deg.’”

Gleden ved en apostels arbeid sies å komme når man balanserer det utfordrende behovet for å tale til store grupper, og å betjene enkeltmennesker. De besøker medlemmer i hjemmene sine for å gi en velsignelse, uttrykke takknemlighet eller gi råd ved behov.

Eldste Bednar sa: “Herren sender et medlem av De tolvs quorum til konkrete steder til bestemte tider der vi møter trofaste siste dagers hellige og andre som ofte strever eller trenger trøst og oppmuntring. Gud tilrettelegger disse møtene.”

Til tider er tjenesten deres svært offentlig, som da eldste Stevenson deltok på en høyt profilert pressekonferanse i Nairobi i Kenya, som ble sendt direkte på riksdekkende fjernsyn. “En ting dere kanskje lurer på … er: ‘Hva er en apostel?’”, sa eldste Stevenson under sendingen. “Vi … er kalt til å gå ut til verdens nasjoner og bære vitnesbyrd om Jesus Kristus som den levende Guds Sønn.”

“Det er Ham det handler om”, sa Elder Dieter F. Uchtdorf. “Vi representerer Ham. Det handler om Gud og hans storhet, og hvor viktig Han er for sine barns lykke.”

Noen ganger er arbeidet deres nærmere hjemmet deres – bokstavelig talt. Eldste Bednar reparerte taket på huset sitt en dag, og dro til en lokal butikk for å kjøpe noe utstyr. Han hadde på seg arbeidsklær: fritidsbukser og sko, en T-skjorte og en baseballcaps.

“En mann kom bort til meg idet jeg valgte ut varene mine, og sa: ‘Eldste Bednar, forkledningen din hjelper ikke’. Vi lo, og så spurte han: ‘Har du noe imot at jeg stiller deg et spørsmål?’

Jeg svarte: ‘Vel, det er det jeg er her for.’

Han svarte undrende: ‘Hva mener du?’

Jeg sa: ‘… Jeg er her fordi Gud visste at vi skulle møte hverandre i denne butikken, og at du hadde noe du ville spørre meg om. Så fortell meg hva du lurer på.’

Vi snakket sammen i midtgangen i rundt 15 minutter, og jeg prøvde å hjelpe ham med å finne svaret på det han lurte på. Var det bare en tilfeldighet at jeg møtte denne gode mannen i den lokale butikken? Eller var denne hendelsen guddommelig tilrettelagt av en kjærlig Frelser som … svarte på bekymringene til en trofast mann – den ene?

Jeg tror at det i Herrens arbeid ikke finnes noe som heter tilfeldigheter. Sjeler er av stor verdi i Guds øyne.”

Møte utfordringer med tro på Herren

Store og komplekse problemer møter dagens apostler. De søker inspirasjon når de underviser og yter tjeneste til en global forsamling med mer enn 17 millioner medlemmer av Kirken, som blir prøvet av utfordringer som politisk uro, pornografi, nådeløst press i sosiale medier eller økonomisk usikkerhet. Konflikter mellom nasjonene forstyrrer arbeidet. Nedbrytingen av tradisjonelle verdier utfordrer samfunnets stabilitet.

Medlemmene av De tolv er alvorstynget av sitt ansvar for, og iver etter å bygge opp tro i en stadig mer troløs verden.

“Det er tydelig at Herrens kraft beveger Kirkens ledere og gir dem en følelse av … hastverk”, sa president M. Russell Ballard (1928–2023), fungerende president for De tolv apostlers quorum. “Spørsmålet vi alle må stille oss, er: ‘Holder vi tritt med [våre ledere]?’ Vi må alle være forberedt på å besvare dette spørsmålet. Jeg kan forsikre dere om at dette er noe som stadig diskuteres i De tolv apostlers quorum … Dette er ikke tiden for å slappe av eller la ting gå sin vante gang i våre kall …”

“Vi må være forberedt på å holde følge med våre ledere, skritt for hvert eneste forlengende skritt.”

“Som Jesu Kristi etterfølgere, søker vi å bli som vår Frelser og følge hans eksempel i alt vi gjør,” sa eldste Uchtdorf. “I samme stund som vi setter foten på disippelskapets vei, begynner vi å oppleve synlige og usynlige velsignelser fra Gud.

Uansett hvor vi er, kan dere og jeg vandre på disippelskapets vei i dag. La oss være ydmyke, la oss be til vår himmelske Fader av hele vårt hjerte og uttrykke vårt ønske om å komme nærmere ham og lære av ham.”