Former for guddommelig kommunikasjon

Det krever tro og tillit å vite når Gud taler til oss. Troen er alltid forankret i Jesus Kristus. Vi må sette vår lit til Ham. Han har sagt:

“Ja, se, jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den hellige ånd som skal komme over deg og som skal bo i ditt hjerte.

Nå, se, dette er åpenbaringens ånd” (Lære og pakter 8:2–3).

Men åpenbaring og guddommelig veiledning kommer ikke bare av å vente på en åndelig tilkjennegivelse. Vi må handle. Akkurat som min hustru ba meg gjøre med konferansetalen min, må vi noen ganger rett og slett bare “sette i gang”.

Da Isabelle og jeg virket som misjonsledere i Frankrike Lyon misjon, måtte jeg bestemme hvor i misjonen hver misjonær skulle reise, og når de skulle utføre oppdraget. Jeg fant ut at Ånden ville veilede meg hvis jeg ba om hjelp, og deretter brukte min beste dømmekraft. Da ville bekreftelsen komme når alt var på plass.

I mitt nåværende kall, blir jeg sendt til staver overalt i Kirken for å omorganisere stavspresidentskap. Når ledsageren min og jeg intervjuer folk, får vi tanker, følelser og inntrykk. Så rådfører vi oss med hverandre og ber sammen. Til slutt kommer åpenbaringen, og Herren bekrefter hvem han har kalt til å tjene.

Det er en prosess for å gjenkjenne når Gud taler og å oppdage Hans vilje. Vi må vise at vi er villige til å handle med tro og tillit.

En viktig måte Gud taler til sine barn på, er gjennom profeter. Å ha en profet på jorden i dag, er godt nytt! Han mottar åpenbaring fra Gud til å lede og veilede Kirken (se Amos 3:7). Vi kan også få veiledning og beskyttelse ved å følge hans læresetninger. Dette er ikke alltid lett, men Herren har bedt oss følge profeten “i all tålmodighet og tro” (Lære og pakter 21:5).

For eksempel har “Familien – en erklæring til verden” vist seg å være profetisk siden den ble gjort kjent for 30 år siden. Den tar opp mange bekymringer vi ikke var klar over at vi ville ha, og gir veiledning vi ikke nødvendigvis visste at vi ville trenge – men det gjør vi nå. Profetens veiledning er kanskje ikke alltid det vi ønsker å høre. Den er kanskje ikke i tråd med nåværende verdier i samfunnet. Uansett vil vi få veiledning og beskyttelse når vi følger profeten.

Still spørsmål og søk svar

I gjenopprettelsens tidlige tid talte Gud ofte som svar på oppriktige spørsmål fra profeten Joseph Smith og andre. Da Joseph og Oliver Cowdery jobbet med å oversette Mormons bok, kom de til Frelserens læresetninger om læren om dåp (se 3 Ne 11:23–33). De ønsket å lære mer og gikk ut i skogen for å be. Snart viste døperen Johannes seg og gjenga myndigheten til å døpe ved nedsenkning til syndenes forlatelse.

En annen gang uttrykte Josephs hustru, Emma, bekymring over griseriet etter mennene som røykte pipe og tygget tobakk på møter. Joseph la frem saken for Herren og fikk en åpenbaring – “et visdomsord” (Lære og pakter 89:1) – om sunne vaner til det beste for Guds barn, både fysiske og åndelige.

Disse hendelsene – og mange andre – gir oss en påminnelse om at det er greit å ha spørsmål så lenge vi søker svar på riktig sted. Hvis vi henvender oss til Herren med spørsmål, vil vi finne svar. Noen ganger kommer svarene med en gang. Men som oftest kommer svarene “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da” (2 Ne 28:30). Vi må kanskje vente på svar som hjelper oss med å lære og vokse, men Gud vil svare oss i henhold til sin egen vilje, måte og tidsplan.

Når vi må vente på at Gud skal tale til oss, er det viktig at vi holder fast ved det vi vet og opplevelsene vi har hatt. Ellers kan vi miste dem. Vi ønsker ikke å tvile på tidligere opplevelser med Ånden bare fordi vi strever akkurat nå. I slike stunder skulle vi tenke tilbake og huske hvordan det føltes å være nær Gud.

Alma stilte en gang disse selvransakende spørsmålene til innbyggerne i byen Zarahemla:

“Er dere blitt åndelig født av Gud? Har dere fått hans bilde i deres ansikter? Har dere erfart denne mektige forandring i deres hjerter? …

Og se, nå sier jeg til dere … hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?” (Alma 5:14, 26).

Vi må sørge for å huske tidligere åndelige opplevelser og ikke skyve dem til side. Fra tid til annen bør vi spørre oss selv: “Har jeg denne følelsen nå?” Dette gir oss styrke i tider der Gud virker taus. Det gjør oss også bedre i stand til å gjenkjenne de gangene han faktisk taler til oss.

Kommunikasjonen med vår himmelske Fader er levende. Vi gjør vår del for å holde den i live ved aktivt å se etter og skape muligheter for guddommelig kommunikasjon. Vi kan be regelmessig og inderlig til Gud om fred, trøst og veiledning. Vi kan studere hans ord i Skriftene og føle Åndens innflytelse. Vi kan også følge profetisk veiledning.

Når vi holder kontakten med vår kjærlige Fader i himmelen, kan vi være redskaper i hans hender for å hjelpe ham i hans vidunderlige verk. Ved å gi akt på innsikten og tilskyndelsene vi mottar, kan vi hjelpe andre til å føle at Gud kjenner og elsker dem og ønsker å tale til dem.

Vissheten om at Gud lytter og taler til sine barn, er en enorm velsignelse. Regelmessig guddommelig kommunikasjon med ham, gir oss veiledningen vi trenger for å navigere gjennom livets reise.