Vil du sette deg bedre mål i år? Følg profetenes eksempler

Øvelse og utholdenhet

Da president Heber J. Grant var barn, prøvde moren hans å lære ham å synge, uten hell. Derfor begynte Heber å ta sangtimer da han var 10 år, men han klarte ikke engang å “synge en enkel melodi rent”. Musikklæreren “ga opp i fortvilelse” og sa at Heber “aldri i verden ville lære å synge”.

Men Heber var fast bestemt og satte seg som mål at han ville lære seg å synge. Han øvde i timevis hver gang han reiste alene og var utenfor hørevidde av alle som kanskje kunne høre ham. Han innså at gode ting ofte krever hardt arbeid å oppnå, og sa: “Jeg var villig til å bruke to eller tre måneder av min fritid, hvis jeg bare kunne lære å synge en eller to salmer.”

Takket være stor utholdenhet og mye øvelse ble Heber gradvis bedre. Nøkkelen er at han fortsatte å prøve. Han sang den første salmen han lærte hundrevis av ganger. Til slutt, takket være sin standhaftige innsats, lærte han seg å synge.

Sette seg utfordrende mål

President Spencer W. Kimball innså også fordelene ved å sette seg et utfordrende mål. Han fortalte denne historien om et mål han satte seg da han var 14 år gammel:

“Da jeg på en konferanse hørte en av Kirkens ledere fra Salt Lake City fortelle oss at vi skulle lese i Skriften … gikk jeg samme kveld … til mitt hjem et kvartal unna … [og] leste de første kapitler av 1. Mosebok …

Jeg fant ut at denne Bibelen som jeg holdt på å lese, inneholdt 66 bøker, og jeg holdt på å legge den bort da jeg så at den besto av 1 189 kapitler, og derefter fant jeg også ut at den inneholdt 1 519 sider. Det virket avskrekkende, men jeg visste at kunne andre gjøre det, så kunne det ikke være umulig for meg.”

Det var ikke enkelt for en tenåring å lese så mye, men president Kimball holdt ut, og han nådde sitt mål. Som voksen sa han: “Jeg har alltid vært glad for å at jeg leste Bibelen fra perm til perm.“

For president Kimball var det nyttig at han tok seg tid til å tenke gjennom logistikken, slik at han kunne nå sitt mål. Selv om det hørtes overveldende ut, forberedte denne informasjonen ham på å lykkes. Slik tilfellet var med president Kimball, kan det å strekke seg etter og nå et utfordrende mål i ung alder, gi oss en trygghet og en tilfredsstillelse som varer hele livet.

Ikke la mindre viktige ting komme i veien

Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum forteller historien om da hans far lærte ham å sette seg mål ved å sette seg ned sammen med hvert enkelt barn og tilby hjelp.

“Etter selv å ha hatt utbytte av denne tradisjonen, ville jeg gjerne føre den videre med mine egne barn”, sa eldste Cook. “Da vår sønn Larry var 5 år gammel, spurte jeg ham hva han ville bli når han ble voksen. Han sa han ville bli lege slik som onkel Joe …

Flere måneder senere spurte jeg ham igjen hva han ville bli. Denne gangen sa han at han ville bli flyger … [Jeg spurt ham:] ‘Larry, sist vi snakket sammen ville du bli lege. Hva har fått deg til å forandre mening?’ Han svarte: ‘Jeg kunne fremdeles godt tenke meg å bli lege, men jeg har lagt merke til at onkel Joe arbeider lørdag formiddag, og jeg har ikke lyst til å gå glipp av tegnefilmene.’

Siden da har familien vår kalt det som distraherer oss fra et verdig mål, for ‘tegnefilmer på lørdag morgen’.

Hvilke ‘tegnefilmer på lørdag morgen’ er det som kan distrahere oss så vi ikke oppnår den glede vi ønsker? … Hvis vi undersøker hvorfor vi ikke gjør det vi burde gjøre, finner vi ut at listen over ‘tegnefilmer lørdag morgen’ er nesten uendelig.”

Eldste Cooks læresetninger viser oss at vi må reflektere over hvordan vi gjør det, unngå distraksjoner og holde oss fokusert når vi prøver å nå våre mål.

Sette mål basert på profetens råd

I en alder av 54 år, før han ble kalt som generalautoritet, deltok president Russell M. Nelson på et møte der president Spencer W. Kimball utfordret deltagerne til å “skulle stå til tjeneste for folket i Kina” og “lære deres språk”.

Selv om han var en travel hjertekirurg den gangen, tok president Nelson dette rådet til seg. Han fant seg en lærer som kunne hjelpe ham å lære språket mandarin.

Det varte ikke lenge før president Nelson satt ved siden av en fremgangsrik kinesisk kirurg, dr. Wu Yingkai, på et medisinsk seminar. På grunn av språkstudiene sine i kinesisk, var president Nelson i stand til å ha en samtale med dr. Wu. Fra da av utviklet de to legene et varig vennskap, og de besøkte til og med hverandres land.

President Nelsons mål om å lære mandarin førte til positiv utveksling med Kina, slik president Kimball hadde håpet på. Etter at han ble kalt til De tolv apostlers quorum, utførte president Nelson til og med sin siste hjerteoperasjon på Kinas mest berømte operasanger, etter en spesiell anmodning.

President Nelson har også satt et eksempel på det å sette seg mål gjennom sitt skriftstudium. Da han i 2017 hørte president Thomas S. Monsons (1927–2018) bønn om at hver enkelt av oss måtte lese og studere Mormons bok hver dag, satte president Nelson seg som mål å gjøre det – akkurat slik han hadde gjort da han hyret seg en privatlærer i mandarin.

Mens han studerte, laget President Nelson “lister over hva Mormons bok er, hva den bekrefter, hva den tilbakeviser, hva den oppfyller, hva den klargjør og hva den åpenbarer.” Han viste oss at profetenes ord kan være en motivasjon for målene vi setter oss, og at vi kan fortsette å lære og forbedre oss gjennom hele livet.

Disse mønstrene for målsetting er en del av det evige prinsippet om å vokse og forbedre oss gjennom hele livet. Vår himmelske Fader og Jesus Kristus ønsker at vi skal bli mer lik dem, slik at vi kan finne glede og tilfredsstillelse og få leve evig sammen med dem.