Ann og Newel Whitney og paktens sti

Anns foreldre valgte å oppdra henne uten religion. Newel hadde en forretningsorientert tankegang. Men da de bosatte seg i Kirtland, følte Ann at det var noe som manglet i livet deres. De begynte å lete etter en kirke som fulgte evangeliet slik Jesus Kristus forkynte det i Det nye testamente. En stund tilba de sammen med Alexander Campbells Disciples of Christ.

“En kveld,” mintes Ann, “… da min ektemann og jeg i vårt hus i Kirtland ba til Faderen om å bli vist veien, hvilte Ånden over oss, og en sky overskygget huset … En høytidelig ærefrykt gjennomsyret oss … Vi hørte en røst … som sa: ‘Forbered dere til å ta imot Herrens ord, for det skal komme.’”

I New York, hundrevis av kilometer unna, ba Herren Joseph Smith om å sende misjonærer for å forkynne evangeliet. Da disse misjonærene – ledet av Oliver Cowdery og Parley P. Pratt – forkynte i Kirtland, lyttet Ann og skrev senere: “Jeg visste at det var Den gode hyrdes røst.” Misjonærenes, andre troende som Lucy og Isaac Morleys, og viktigst av alt, Den hellige ånds vitne, ledet dem til å inngå hellige pakter. Ann og Newel ble døpt inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i november 1830.

Illustrasjon: Paul Mann

Møte med profeten Joseph

En annen åpenbaring ba de hellige om å “dra til Ohio”, der de ville motta “en velsignelse … som ikke er kjent blant menneskenes barn” (Lære og pakter 39:14–15; se også 37:1).

Joseph og Emma Smith kom til Kirtland i februar 1831, og Newel og Ann tok dem inn i sitt hjem i en måned. Atten måneder senere ga de igjen Joseph og Emma et hjem i deres ombygde butikk.

Familien Whitney begynte å se et klarere bilde av sin evige identitet. Senere samme år åpenbarte Herren for profeten Joseph at Newel skulle virke som biskop i Kirtland. Newel sa: “Jeg kan ikke se meg selv som biskop, bror Joseph. Men hvis du sier at det er Herrens vilje, skal jeg prøve.”

Joseph svarte: “Du trenger ikke bare ta mitt ord for det. Gå og spør Faderen selv.”

Etter bønnen hørte Newel en røst fra himmelen si: “Din styrke er i meg.”

Dette var en periode med vekst for Newel og Ann da de arbeidet sammen for å holde sine pakter. Ann skrev om én måte de tjente andre på:

“I henhold til vår Frelsers mønster … bestemte vi oss for å lage et gjestebud for de fattige … . de lamme, de halte, de døve, de blinde, de eldre og de skrøpelige.

Dette gjestebudet varte i tre dager, og i løpet av denne tiden ble alle som kom i nærheten av Kirtland, invitert … For meg var det virkelig “et gjestebud med fete retter” [Jesaja 25:6] en tid med fryd som aldri vil bli glemt.”

Newel virket senere som misjonær sammen med Joseph Smith og som partner i United Firm, et forretningskooperativ som skulle ta seg av de helliges behov. Inntektene fra butikken hans finansierte mye av Kirkens vekst i Kirtland og Missouri, og han tjente Kirken på mange andre måter. Viktigst av alt var kanskje at Ann og Newel fikk 14 barn og oppdro 10 til voksen alder.

Andre samlet seg for å bygge opp Sions staver. Familien Kimball, Young, Crosby, Tippet og mange flere prøvde å sentrere sitt liv om Jesu Kristi evangelium. Hver av dem bragte energi og spesifikke talenter. Tidlige åpenbaringer veiledet, irettesatte og beroliget dem og ga rettledning til den ekspanderende Kirken.

For Kirkens tidlige medlemmer, både på kollektivt og individuelt nivå, var det å motta den lovede begavelsens kraft det sentrale i deres timelige og åndelige bestrebelser (se Lære og pakter 38:32).

Herren befalte gjentatte ganger at det skulle bygges tempel i Kirtland og Missouri. I Kirtland lyktes de hellige med heroisk innsats å oppføre en bemerkelsesverdig bygning. Det var deres beste forsøk på å bygge noe som var Herren Jesus Kristus verdig. Tempelet står fortsatt den dag i dag. Newels butikk, sammen med hans nærliggende askebrenneri, var viktige deler av økonomien i Kirtland som støttet tempelprosjektet.

I 1836 viste Frelseren seg i tempelet og godtok deres innsats. Han lovet at hans folk “skal storlig fryde seg på grunn av de velsignelser som skal utøses og den begavelse mine tjenere har mottatt i dette hus” (Lære og pakter 110:9). Så kom Moses, Elias og Elijah og overdro nøkler som var avgjørende for den siste evangelieutdeling (se Lære og pakter 110:11–16).

Forfølgelse og verdslige bekymringer

Tiden som fulgte skulle sette de hellige på prøve, også familien Whitney. I en landsomfattende økonomisk nedgangstid og panikk i bankvesenet vendte mange seg mot Kirken og profeten. Newel ble befalt å flytte til Missouri, men nølte. Han hadde lagt sitt liv i sin forretning i Kirtland. Mye av den rikdommen den skapte, holdt Kirken oppe. Hvordan kunne han bare forlate den?

Herren refset ham for å være for opptatt av verdslige ting og hans “sjels smålighet” (Lære og pakter 117:11). Newel omvendte seg og adlød. Han bosatte seg i Nauvoo i Illinois, der han fortsatte å virke som biskop og senere som presiderende biskop.

I Nauvoo var tempelet igjen sentrum for timelig og åndelig aktivitet. Da tempelets vegger begynte å reise seg, organiserte Herren Hjelpeforeningen gjennom sin profet. Emma Smith var dens første president, og Sarah Cleveland og Ann Whitney var hennes rådgivere. Emma delegerte viktige oppgaver til Ann og ba henne om å lede organisasjonen når hun ikke var der.

Herren fortsatte å åpenbare tempelordinanser til profeten. I 1842, mens Nauvoo tempel fremdeles ikke var ferdig, samlet Joseph Smith Kirkens ledere, heriblant Newel, i øverste etasje i sin røde teglstensbutikk og forrettet begavelsesordinansen. Da en del av tempelet – loftet – var innviet, forrettet både Ann og Newel begavelsen til andre hellige før de reiste til Saltsjødalen.

Langs paktens sti søkte Ann og Newel Frelseren, omvendte seg, tjente helhjertet, innviet, ofret og frydet seg. De lærte Jesus Kristus å kjenne og å se seg selv som paktens barn. Millioner etter dem har fulgt det samme mønsteret for å inngå og etterleve hellige pakter og bygge opp Herrens rike. Innsatsen for å kjenne deres historier hjelper oss i våre stunder med letthet og prøvelser.

Mot slutten av sitt liv skrev Ann: “Å føle at du har fått litt innsikt i Guds hensikter med å skape deg … kan du innse at disse tingene er verdt å leve for, verdt å lide for? Kan noe offer være for stort … hvis vi ønsker å følge i vår Mesters fotspor?”