Fra UV – ukentlig
Føles Hjelpeforeningen fremmed? Det er plass til deg der
Overgangen til Hjelpeforeningen kan virke skremmende, men når du blir del av et søsterfellesskap med andre som holder paktene, kan det gi Frelseren en anledning til å virke gjennom deg og gi deg lindring.
Første gang jeg gikk inn i den nye Hjelpeforeningen min, hadde jeg bare lyst til å snu i døren og løpe! Jeg kjente ingen der. Jeg så ingen på min egen alder. Og jeg følte absolutt ikke at jeg hørte hjemme.
Bare noen få måneder i forkant var jeg med i en menighet for gifte studenter på Hawaii i USA sammen med mannen min, Johnny. Der var de fleste nygifte, holdt på med skole og tenkte på å starte en familie. Før det var jeg med i en menighet for enslige unge voksne som føltes som en forlengelse av Unge Kvinner. Vi var alle ugifte, barnløse studenter, så det var lett å kjenne seg igjen i hverandre, få venner og tjene.
Men tiden for betryggende likhet varte ikke evig.
Det Hjelpeforeningen er ment å være
Etter studiene flyttet Johnny og jeg tilbake til fastlandet og begynte å delta i en familiemenighet. Og wow – Hjelpeforeningen var virkelig et kultursjokk! Plutselig var jeg omringet av søstre i alderen 18 til 98 år: Enslige, gifte, skilte, enker. Noen med barn, noen uten. Noen jobbet, studerte, oppdro barn eller var pensjonerte. Og alt midt imellom.
Jeg var ikke så sikker på om jeg passet inn.
Etter noen uker fikk jeg en omsorgsoppgave, og det føltes ikke som om jeg hadde noe særlig til felles med søstrene jeg var bedt om å tjene eller tjene sammen med.
Likevel prøvde jeg å stille opp. Til å begynne med sendte jeg dem kjappe tekstmeldinger eller tok en liten prat etter kirken, men først og fremst for å kunne si at jeg hadde hatt kontakt med dem. Men ledsageren min var bevisst og snill. En dag foreslo hun at vi skulle ta med alle søstrene våre ut og kjøpe is. Jeg nølte. Jeg er introvert og pleier å være stille rundt folk jeg ikke kjenner så godt. Men jeg er veldig glad i iskrem, så jeg gikk med på det.
Den helgen gikk varebilen min i stykker. Reparasjonene kom til å koste mer enn det bilen var verdt. Det var på tide å kjøpe en ny bil. Johnny og jeg hadde spart opp penger og var forberedt, men det føltes likevel mye. Så etter en ti timers arbeidsdag og en stressende kveld med prøvekjøring av biler, følte jeg virkelig ikke for å treffe noen, selv ikke for å spise is.
Men jeg møtte likevel opp, sent ute og sliten.
Til min store overraskelse var søstrene glade for å se meg. Vi endte opp med å snakke i timevis. Jeg kjente meg ikke igjen i historiene om pottetrening av småbarn, men jeg innså at vi hadde mer til felles enn jeg trodde. En av søstrene hadde også hatt biltrøbbel, så vi delte hverandres frustrasjon.
Den kvelden handlet ikke bare om omsorgstjeneste. Den viste meg hva Hjelpeforeningen er ment å være: Et åndelig fellesskap der paktskvinner oppløfter, styrker og viser hverandre kjærlighet som Kristi disipler.
Tidligere president for Hjelpeforeningen Julie B. Beck skrev at Herren hadde sett for seg mer enn bare et søndagsmøte: “Hans hensikt var at Hjelpeforeningen skulle bygge opp hans folk … for at hans døtre skulle gå inn for hans verk.”
Et søsterfellesskap for alle livets faser
Hjelpeforeningen er ikke definert av sivilstatus, alder eller morskap. Det er en guddommelig organisasjon for alle voksne kvinner: Studenter, mammaer, enslige søstre, hjemvendte misjonærer, karrierekvinner – og alle er forenet av pakter og disippelskap.
Den typen enhet og søsterskap er sårt tiltrengt. Søster J. Annette Dennis, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, underviste: “Når vi går ut og oppriktig legger armene rundt andre og lar dem føle vår kjærlighet, begynner de ofte også å føle Frelserens kjærlighet".
Det er det Hjelpeforeningen tilbyr: Et fellesskap av paktskvinner som søker å se og tjene hverandre slik Frelseren ville gjort.
Som ung voksen, enten du akkurat har kommet tilbake fra misjon, er nygift, prøver å bli klok på voksenlivet eller bare leter etter din plass, er Hjelpeforeningen stedet for deg. Det er plass til deg der. Og noen ganger skal det ikke mer til enn å møte opp – trøtt, usikker eller litt motvillig – og åpne døren for at Frelseren skal kunne jobbe gjennom deg og knytte nydelige bånd mellom deg og dine søstre.
Hvis du ikke har gjort det ennå, ta kontakt med en av dine Hjelpeforeningens-søstre denne uken. Små troshandlinger kan være nettopp det som fører noen andre, og deg selv, litt nærmere den lindring Frelseren gir.