“Guddommelig identitet: Evangeliets sannhet som forandret mitt liv”, Liahona, mars 2026.
Fra UV – ukentlig
Guddommelig identitet: Evangeliets sannhet som forandret mitt liv
Gud kjenner deg fullstendig og vet hva som er best for deg.
Jeg ba inderlig om å kunne forstå min situasjon. Misjonskallet mitt hadde kommet etter store forsinkelser, og jeg var knust: Alpene tyskspråklige misjon.
Mitt hjemsted.
Hva?
Jeg hadde ikke lyst til å tjene på hjemstedet mitt! Jeg hadde forventet å dra andre steder som mange av vennene mine. Denne nyheten fikk meg til å føle at vår himmelske Fader ikke anså meg som i stand til å tjene ham.
Men da jeg holdt denne fortvilte bønnen og spurte ham om han brydde seg om meg, og om dette misjonskallet var en feiltagelse, føltes det som en fysisk vekt ble løftet av skuldrene mine. Jeg følte Ånden forsikre meg om at Gud kjenner meg fullstendig og vet hva som er best for meg.
I det øyeblikket bekreftet Ånden for meg at jeg er Guds barn.
Det var en av de første gangene jeg virkelig følte styrken i min guddommelige identitet.
En ytterst viktig sannhet
En livsendrende sannhet i Jesu Kristi evangelium er at vi er barn av himmelske foreldre.
Eldste Patrick Kearon i De tolv apostlers quorum underviste om “en altomfattende gave av evig sannhet som underbygger vår evne til å motta alt annet som vår Fader ønsker å begave oss med – en viktig gave av kunnskap som, når den fullt ut aksepteres og mottas dypt i sjelen, setter livets gleder og vanskeligheter og våre ubesvarte spørsmål i sammenheng: Det er at vi virkelig er Guds barn”.
Siden denne opplevelsen med misjonskallet, har jeg følt sannheten i disse ordene. Jeg har aldri glemt hvor trygg og styrket jeg følte meg da jeg innså at Gud kjenner meg og elsker meg.
Jeg fokuserte på min identitet
Til tross for denne sannheten, gjør verden rundt meg lite for å minne meg om mine guddommelige røtter. Jeg har innsett at jeg må være bevisst på å huske min guddommelige identitet og kraften som kommer der.
For meg innbefatter dette ting som å grunne på det mirakel som kroppen min er, og hva den lar meg gjøre og oppleve hver dag.
Jeg føler meg også knyttet til min Skaper når jeg er i naturens stillhet. Å se de vakre fjellene eller solnedgangen minner meg om at Gud ikke trengte å forskjønne jorden. Men han og Jesus Kristus gjorde det for oss fordi de ønsker at vi skal nyte denne verdens undere og bli minnet på deres kjærlighet (se Moses 6:63).
Og å be til vår himmelske Fader hver dag – la ham få vite hva jeg føler og forstå at han ønsker å lytte til og snakke med meg – hjelper meg å styrke min guddommelige forbindelse til ham. Bønn minner meg på at jeg ikke er alene og at han veileder meg, selv om det jeg ønsker ikke skjer nå. Jeg stoler på at han, en kjærlig Fader, vet når det er riktig tidspunkt for visse velsignelser å komme inn i mitt liv.
Jordelivets gave
Misjonen min var ikke det jeg hadde forventet, men jeg hadde erfaringer som hjalp meg å forstå hvorfor vår himmelske Fader ønsket at jeg skulle være i mitt hjemmeområde. Å dele sannheten om guddommelig identitet med dem som aldri hadde visst om den før, fylte meg med glede.
Jeg kan ikke forestille meg livet uten å vite hvem jeg egentlig er – jeg ville føle meg tom og fortapt.
Når jeg tenker på hensikten med livet mitt, gir det meg så mye håp å vite at jordelivet bare er en liten del av vår himmelske Faders plan for meg. Jeg får gjøre, lære og bli mer enn jeg er nå på grunn av livets guddommelige gave som han har gitt meg som sitt barn. Jeg er så takknemlig for at han ofret sin elskede Sønn som min Frelser, og at han lot meg velge å komme inn i jordelivet for å bli som ham og vende hjem.
Uansett hva verden kaster på deg, håper jeg du alltid husker hvem du virkelig er. Denne sannheten vil gi deg styrke til å takle alt som kommer din vei.
Akkurat slik Gud hørte meg i mitt fortvilte øyeblikk, vet jeg at han alltid hører og elsker deg også.
Artikkelforfatteren bor i Liestal i Sveits.