Fra UV – ukentlig
3 spørsmål jeg hadde om Kirken som konvertitt (og hvordan min guddommelige identitet bidro til å besvare dem)
Artikkelforfatteren bor i Toronto, Ontario i Canada.
Det er ikke bare nye konvertitter som lurer på ting – det hører med til den livslange byggingen av et vitnesbyrd.
Å få mitt vitnesbyrd, var som å sette sammen et puslespill.
Første gang jeg la merke til at en venn på videregående ikke drakk alkohol eller røykte, og jeg fikk høre om Visdomsordet, fant jeg én bit av puslespillet. Da jeg leste Mormons bok, lærte om Joseph Smith og aksepterte at jeg trengte en Frelser, samlet jeg flere biter.
Samtidig var det slik at jo flere biter jeg fant, desto mer innså jeg hvor mange jeg manglet. Jeg fikk svar på spørsmålene, men disse svarene førte ofte med seg enda flere spørsmål. Noen av disse spørsmålene var enkle og kunne besvares av misjonærene, mens andre krevde mye tid og studium.
Det er fremdeles ting jeg lurer på – slik vil det nok alltid være. Men jeg har oppdaget en grunnvoll som forankrer meg når jeg styrker mitt vitnesbyrd og fortsetter å lære i tro:
Min guddommelige identitet.
Her er tre spørsmål jeg hadde om evangeliet som min guddommelige identitet bidro til å besvare:
1. Hvordan kan jeg gi slipp på tidligere synder?
Da jeg lærte om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, lurte jeg på hvordan jeg skulle gi slipp på fortiden. Etter hvert som jeg lærte mer om evangeliets normer, begynte jeg å forstå at måten jeg hadde levd på, ikke var i tråd med Jesu Kristi læresetninger.
Men da jeg lærte om Guds kjærlighet til meg, hans barn, følte jeg at jeg kunne slutte å bekymre meg for tidligere synder. Jesaja 1:18 forteller oss at “om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø”.
Det var fantastisk å oppdage at Frelseren gjør at jeg ikke trenger å holde fast ved syndene mine lenger. Jeg kunne omvende meg, vende meg til ham og legge vekk byrden. Og det var den mest lindrende, fantastiske sannheten jeg noensinne hadde hørt.
2. Hva er min rolle i Israels innsamling?
Før de flyttet til Canada, var familien min opprinnelig fra Makedonia. Jeg dro tilbake til Makedonia for å bo hos faren min i halvannet år etter at jeg ble døpt. Før jeg flyttet, forsto jeg ikke helt hva Israels innsamling var, eller hva det betydde, da min patriarkalske velsignelse forklarte slektslinjen som knytter meg til Israels hus.
Men da jeg begynte å gå i kirken i Makedonia og ble kjent med folket der, fikk jeg gjentatte ganger inntrykk av at Gud kjente og elsket disse menneskene. Dette lille landet med få medlemmer av Kirken var svært viktig for ham.
Jeg begynte å få et vitnesbyrd om president Russell M. Nelsons (1924–2025) ord: “Evangeliets garn for å samle det adspredte Israel er vidstrakt. Det er plass til enhver som fullt ut vil ta imot Jesu Kristi evangelium.”
Og etter at en venn av meg i Makedonia ble døpt, forsto jeg den herlige gleden som kommer av å dele evangeliet med andre og samle Israel. Det føltes som om alt falt på plass da jeg begynte å se slektslinjen min i Israels hus som en vakker og fantastisk identitet som kunne hjelpe meg med å fortsette å dele evangeliet med andre.
3. Hva om jeg fortsetter å ha spørsmål?
Jeg har fått svar på mange av spørsmålene mine – men ikke alle.
Nylig, mens jeg besøkte tempelet og tenkte på livet, kunne jeg ikke unngå den smertefulle tanken som dukket opp i hodet mitt: “Jeg skulle virkelig ønske at mamma kunne vært her sammen med meg.”
Jeg har mange spørsmål om å være familiens eneste medlem av Kirken. Jeg lengter etter å besegles til familien min, og jeg vet ikke om det kommer til å skje i dette livet – eller om jeg får svar på alt jeg lurer på.
Men jeg vet at jeg er en datter av vår himmelske Fader, og jeg har en guddommelig tilknytning til ham. President Nelson har sagt at “alle som har inngått en pakt med Gud, har tilgang til en spesiell form for kjærlighet og barmhjertighet”.
Mens jeg fortsetter å finne nye puslespillbiter av vitnesbyrdet mitt, finner jeg trøst i vissheten om at det å være et Guds barn og stille spørsmål ikke utelukker hverandre. Spørsmål er nødvendige for min vekst som en Kristi disippel. Og jeg vet at det ikke bare er nye konvertitter som har spørsmål – det hører med til den livslange byggingen av et vitnesbyrd.
Når vi arbeider oss gjennom vanskelige spørsmål, kan vi stole på en Frelser som kjenner vårt hjertes ømme spørsmål. På grunn av vår guddommelige arv, har vi tilgang til ham og vår himmelske Fader og deres styrke.