En bønn i mitt hjerte

Illustrasjon: Allen Garns

Da jeg gikk på barneskolen, ga mor meg alltid matpakken min, kysset meg på pannen og sa: “Gjør ditt beste i dag, og husk å ha en bønn i ditt hjerte.” Hun sa det samme hver morgen, hele veien gjennom videregående.

“Ha en bønn i ditt hjerte” var faktisk det siste hun sa til meg da jeg satte meg på et fly for å dra på min to år lange misjon til Florida. Jeg ble så vant til å høre denne setningen at jeg ikke tenkte så mye over det mens jeg vokste opp. Jeg tenkte at det bare var noe hennes generasjon alltid sa, som: “Ha en fin dag.”

Som heltidsmisjonær lærte jeg å snakke litt spansk mens jeg tjente i Miami i Florida. Jeg oppdaget at våre nye venner, mange fra Cuba og Puerto Rico, var akkurat som min mor. Hver familie vi besøkte, sendte oss av gårde med et lignende elskverdig ønske: “Vaya con Dios” (Gå med Gud).

Da jeg endelig begynte å forstå hva min mor mente, begynte jeg å se etter måter jeg virkelig kunne ha en bønn i mitt hjerte på. Da jeg gjorde det, vokste min takknemlighet for vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Jeg opplevde ekstra stor utholdenhet i tider med prøvelser og vanskeligheter. Jeg følte større kjærlighet til mine foreldre og takknemlighet for det de hadde ofret for meg.

En dag leste jeg om Frelserens besøk til nephittene etter hans oppstandelse. På den andre dagen av sitt besøk, “befalte han sine disipler at de skulle be.” Mens de ba, ba også Frelseren og uttalte “store og vidunderlige” ord. Da han var ferdig, befalte han forsamlingen “at de ikke skulle slutte å be i sitt hjerte“ (3 Nephi 19:17, 34; 20:1).

En måte å gjøre dette på er å tenke på bønn som en bilderamme som omgir våre daglige aktiviteter. Dette rammeverket av bønn, kombinert med kjærlighet og takknemlighet, hjelper oss å fokusere på Frelseren og holde våre pakter.

Jeg er takknemlig for min mors daglige råd om å “ikke slutte å be” i mitt hjerte. Det har utgjort en stor forskjell i mitt liv.