“Hvordan kan jeg klage?”, Liahona, jan. 2026.
Eksempler på tro
Hvordan kan jeg klage?
Våre fire flyttinger som flyktningfamilie viste seg å være en titanisk test. Men vi holder fast i jernstangen i visshet om at Herren beveger oss mot en bedre fremtid.
Høsten 2019 kom jeg til Spania med barna mine, 8 år gamle Aaron og 17 år gamle Jorge, som har autisme. Med bare drømmene mine pakket i en koffert, klynget jeg meg til Gud og stolte fullstendig på ham.
En barmhjertig samaritan ønsket oss velkommen hjem til seg, der vi bodde i to uker. Men å fjerne Jorge fra sitt kjente miljø var ikke lett. På grunn av sin tilstand følger han strenge rutiner. De første nettene banket han i veggene, og jeg stod raskt opp for å hindre ham i å vekke andre. Jeg knelte ved siden av ham og bad, og husket Jesaja 41:10: “Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”
Under vår andre helg i Spania kom vi til kirken akkurat idet nadverdsmøtet nærmet seg slutten. Jeg snakket med en ung kvinne som var sammen med Primærbarna, og forklarte at jeg var medlem av Kirken, men ikke kjente noen. Hun presenterte oss for flere andre medlemmer.
Dagen etter aksepterte byrådet i Zaragoza oss som flyktninger og tok oss med til en leilighet uten vann eller elektrisitet. Biskopsrådet, Hjelpeforeningen og eldstenes quorum fra menigheten vi hadde besøkt, kom oss til unnsetning med tepper, mat som ikke trengte å varmes opp, vinterklær og andre nødvendigheter.
Barna mine begynte på skolen, og jeg begynte på et opplæringskurs. Måltidene var en utfordring for Jorge, som var vant til å spise midt på dagen. Læreren hans informerte meg om at uansett hvem som underviste, når klokken slo 12, ville han ta ut maten og begynne å spise.
“Jeg vil også faste”
Våre fire flyttinger viste seg å være en titanisk test. Jeg ba om å holde meg sterk, men ofte gråt jeg alene. I flere uker sov jeg bare to eller tre timer hver natt. Etter flere dager på jakt etter arbeid, ble jeg velsignet med arbeid der jeg skulle ta meg av en ung kvinne med uhelbredelig hjernekreft. Etter hvert arbeidsskift hentet jeg barna, hjalp dem med skolearbeid, og så gjorde jeg mine egne hjemmelekser.
Jeg tok meg av denne fantastiske unge kvinnen i et år, helt til hun døde 48 år gammel og etterlot seg to små barn. Situasjonen hennes fikk meg til å spørre meg selv: “Hvordan kan jeg klage?” Omsorg for henne dekket våre behov og fylte min sjel med takknemlighet for min himmelske Fader.
Hver dag hjemme leste vi i Skriftene, ba og etablerte rutiner for å gi Jorge trygghet. Tidlig i 2024 begynte vi forberedelsene til å dra til Madrid Spania tempel. For å komme nærmere vår himmelske Fader, følte jeg at vi skulle faste som familie. Aaron sa seg enig, og neste morgen sa Jorge til meg: “Mamma, i dag skal jeg også faste.” Det var et øyeblikk med ubeskrivelig glede.
“For å komme nærmere vår himmelske Fader da vi begynte forberedelsene til å dra til Madrid Spania tempel, følte jeg at vi skulle faste som familie,” sier Yesmin. “Jorge sa til meg: ‘Mamma, i dag skal jeg også faste.’ Det var et øyeblikk av ubeskrivelig glede.”
Siden vårt besøk i tempelet har Jorge gjort store fremskritt. Han er mer fleksibel med timeplanen sin. På lørdager forbereder han klærne sine slik at han kan være klar til å dele ut nadverden på søndag. Han har også gjort store fremskritt faglig.
I dag forsørger vi oss selv, støttet av en kjærlig himmelsk Fader. Jesus Kristus har løftet oss opp fra asken (se Jesaja 61:3). Ved å betale tiende har vi mottatt rikelige velsignelser. Vi holder fast i jernstangen (se 1 Nephi 8:24, 30; 11:25; 15:23) i visshet om at vi er på vei mot en bedre fremtid.