De som har del i guddommelig natur

I det førjordiske råd fremla vår himmelske Fader sin plan for sine åndebarn for deres evige fremgang og lykke.

“Vi vil skape en jord hvorpå disse kan bo,

og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem,

og de som holder sin første prøvestand skal forøkes, og de som ikke holder sin første prøvestand, skal ikke få herlighet i det samme rike med dem som holder sin første prøvestand. Og de som holder sin annen prøvestand, skal forøkes i herlighet evindelig og alltid.

Og Herren sa: Hvem skal jeg sende? Og en svarte lik Menneskesønnen: Her er jeg, send meg. Og en annen svarte og sa: Her er jeg, send meg. Og Herren sa: Jeg vil sende den første.

Og den andre ble vred og holdt ikke sin første prøvestand, og på den dag fulgte mange etter ham” (Abraham 3:24–28).

Legg merke til at bare én plan ble presentert i det førjordiske råd – Faderens plan. Vår himmelske Fader stilte ikke spørsmålet: “Hva skal vi gjøre?” Han søkte ikke innspill, ba ikke om anbefalinger eller forslag. I stedet presenterte han de grunnleggende elementene i sin plan og spurte: “Hvem skal jeg sende?” Kjernen i spørsmålet hans dreide seg om hvem som skulle sendes for å gjennomføre betingelsene i hans plan.

Konsekvensene av motstanderens opprør er også beskrevet i Skriftene.

“Derfor, fordi Satan gjorde opprør mot meg og søkte å ødelegge menneskets handlefrihet som jeg, Gud Herren, hadde gitt det, og også ville at jeg skulle gi ham min egen makt, bød jeg at han ved min Enbårnes makt skulle kastes ned.

Og han ble Satan, … djevelen, all løgnens far, for å bedra og forblinde menneskene, og for å føre dem fanget etter sin vilje, ja, så mange som ikke ville lytte til min røst” (Moses 4:3–4; uthevelse tilføyd).

Lucifer fremla ikke en plan som ble nedstemt av et flertall av deltagerne i det førjordiske råd. Han er ikke en sympatisk figur som tapte et valg. Han gjorde opprør! Stolthet, arroganse og egoisme motiverte hans opprør mot Faderens plan.

Planen beskriver Faderens og Sønnens gjerninger som gjør det evige livs velsignelser tilgjengelig for hele menneskeheten.

Jesu Kristi evangelium utgjør måten hvorved vi kan motta de velsignelser som er lovet i Guds plan, nemlig læren, prinsippene, ordinansene og paktene som menn og kvinner må tro og følge. “[Det finnes] ikke noe annet navn gitt under himmelen enn Jesus Kristus … hvorved mennesket kan bli frelst” (2 Nephi 25:20). Herren Jesus Kristus er “veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved [ham]” (Johannes 14:6.)

President Russell M. Nelson forklarte:

“Planen krevde skapelsen, og den igjen betinget både fallet og forsoningen. Dette er de tre grunnleggende bestanddelene i planen. Skapelsen av en paradisisk planet kom fra Gud. Jordelivet og døden kom inn i verden ved Adams fall [se 2 Nephi 2:25; Moses 6:48]. Udødelighet og muligheten til evig liv ble tilveiebragt ved Jesu Kristi forsoning [se 2 Nephi 2:21–28] …

Vi kommer til jorden for en kort tid, utholder våre prøver og prøvelser og forbereder oss til å gå videre og oppover til en herlig hjemkomst [se Salmene 116:15; Alma 42:8]. Våre tanker og gjerninger mens vi er her [i jordelivet], vil i sannhet bli mer målrettede hvis vi forstår Guds plan og er takknemlige for hans bud og følger dem” [se Lære og pakter 59:20–21].”

Vi lærer viktige sannheter ved å identifisere og studere de mange forskjellige titlene på Faderens plan i Mormons bok: Enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus. Tenk for eksempel på følgende utvalgte titler:

“Den store Skapers barmhjertige plan”(2 Nephi 9:6).

“Vår Guds plan” (2 Nephi 9:13).

“Frelsesplanen” (Jarom 1:2; Alma 24:14).

“Forløsningsplanen” (Alma 12:25, 26, 30, 32, 33; 42:11, 13).

“Gjenopprettelsens plan” (Alma 41:2).

“Lykkens plan” (Alma 42:16).

“Barmhjertighetens store plan” (Alma 42:31).

Hver av disse titlene hjelper oss å forstå klarere de dyrebare løftene i Faderens plan og beriker vårt perspektiv på hensikten og meningen med våre jordiske liv.

Det er betydningsfullt at den mest brukte tittelen på Guds plan i Mormons bok fokuserer på den forløsning som er muliggjort ved Jesu Kristi forsoning.

Alma erklærte: “Men hvis det ikke hadde vært for den forløsningsplan som ble utarbeidet fra verdens grunnvoll ble lagt, kunne det ikke ha vært noen oppstandelse fra de døde. Men det ble utarbeidet en forløsningsplan som skal tilveiebringe de dødes oppstandelse” (Alma 12:25).

Han advarte også: “Begynn å tro på Guds Sønn, at han vil komme for å forløse sitt folk og at han skal lide og dø for å sone for deres synder, og at han skal oppstå fra de døde. Det vil tilveiebringe oppstandelsen, så alle mennesker på den siste dag – på dommens dag – skal stå for ham for å bli dømt etter sine gjerninger” (Alma 33:22).

Vår sjel skulle svulme av takknemlighet når vi tenker på Guds store plan for frelse, forløsning, gjenopprettelse, barmhjertighet og lykke. Kunnskap om hans plan gir verdifullt perspektiv, beriker våre gleder og styrker oss til å overvinne våre utfordringer og vanskeligheter.

Vår himmelske Fader lengter etter at vi skal komme hjem til ham. Han innbyr og lover velsignelser, men han vil aldri tvinge oss til å utøve den moralske handlefriheten han ga oss. Vi må handle og velge å vende tilbake til ham ved å følge hans elskede Sønns eksempel.

His Hand Is Stretched Out Still [Hans hånd er fremdeles utrakt], av Elizabeth Thayer

“Veien er beredt, og hvis vi vil se, kan vi leve for evig” (Alma 37:46 uthevelse tilføyd).

Jeg vitner med glede om at vår himmelske Fader er opphavsmannen til den guddommelige planen for sine barn. Jesus Kristus er vår Forløser og Frelser. Og som en av Herrens apostler i de siste dager, vitner jeg om at han virkelig er “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6; uthevelse tilføyd).