Hvordan tempelet hjalp meg å føle meg hjemme da jeg flyttet til en annen del av landet

Tjeneste i tempelet hjalp meg å forstå hvor mye innsats som kreves for å prioritere tempelet. Dette gjorde det mulig for meg å få kontakt med Kirkens medlemmer i mitt nye hjem og forstå hvorfor og hvordan de etterlevde evangeliet.

Jeg begynte å legge merke til at de fleste drar til tempelet for å minnes Frelserens løfter og bli mer lik ham.

Noen ganger er det lett å fokusere på det alle andre gjør, og å bli oppslukt av livets travelhet. Derfor hadde jeg vanskelig for å forstå alles forskjellige måte å gjøre ting på da jeg først flyttet. Men Jesus Kristus sier at han vil gi oss hvile hvis vi stoler på ham (se Matteus 11:28–30). Så da jeg ble overveldet, innså jeg at alt jeg trengte å gjøre var å vende mitt hjerte til ham.

Og å være i tempelet var det som hjalp meg å gjøre det mest! President Russell M. Nelson (1924–2025) underviste: “Jesus Kristus er grunnen til at vi bygger templer. Hvert av dem er hans hellige hus.” Når vi fokuserer på Kristus, kan vi lære å være mer nestekjærlige mot oss selv og menneskene rundt oss.

Familien betyr alt for meg. Etter at jeg ble medlem av Kirken, visste jeg at familien jeg startet sammen med min ektemann, kunne være evig hvis vi overholdt våre tempelpakter, men mine foreldre og søsken var ikke medlemmer. De – spesielt pappa – strevde med å forstå mine følelser og min tro, og de hadde mange spørsmål som jeg ikke alltid kunne svare på.

Da jeg følte meg ensom og overveldet på grunn av familien min, fulgte jeg en begavelsessesjon på spansk, mitt morsmål. Jeg tenkte på pappa. Og jeg følte en sterk tilskyndelse fra Ånden om at pappa en dag ville få anledning til å lære om og akseptere min tro.

Min patriarkalske velsignelse lover også at jeg vil føle meg nærmere mine forfedre i tempelet. Så jeg gjorde mye slektshistorisk arbeid. Min ektemann gjorde stedfortredende arbeid for min bestefar fra Ecuador, noe som oppfylte dette løftet på en svært følelsesladet måte for meg. Jeg mistet bestefar da jeg var fire, og å tjene ham – og andre forfedre – i tempelet, minnet meg på at jeg ikke er alene.

Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum vitnet: “Tilknytning til våre forfedre kan forandre vårt liv på overraskende måter. Av deres prøvelser og prestasjoner får vi tro og styrke. Av deres kjærlighet og offer lærer vi å tilgi og gå videre. Våre barn blir robuste. Vi får beskyttelse og kraft. Bånd til forfedre øker nærhet, takknemlighet og mirakler i familien. Slike bånd kan bringe hjelp fra den andre siden av sløret.”

Når jeg tilber i tempelet, føler jeg alltid en bekreftelse på at Gud er oppmerksom på meg, uansett hvor jeg er. Jeg får alltid en følelse av fred og fortrolighet der, som å komme hjem. Dette var svært nyttig i en overgangsperiode. Å bli påminnet om hvem jeg virkelig er og hvordan Han holder sine løfter, hjalp meg å finne fast grunn.

Jeg vet at vi alle kan være på forskjellige stier i livet, men som Guds barn går vi alle fremover sammen på paktens sti mot ham.

Hvis du opplever at du står overfor en stor forandring i livet ditt, kan det være vanskelig i begynnelsen, men stol på at vår himmelske Fader vil hjelpe deg å tilpasse deg. Reis ofte til tempelet om mulig, og hvis det ikke er det, overvei og fokuser på kraften i dine pakter. Lev som en Kristi disippel.

Uansett hva som skjer, skal du vite at han veileder deg og at dine forfedre heier på deg.