Jeg overvant min frykt for å tilbe i tempelet

Av Love Sabine Lucien

Frykt trenger ikke å hindre deg i å motta tempelets velsignelser.

illustrasjon av lys som strømmer fra tempelet til en kvinne

Nylig fortalte jeg stavspresidenten min at selv om jeg alltid har hatt en aktiv tempelanbefaling, var det fremdeles en urovekkende frykt som hindret meg i å gå gjennom dørene til dette hellige stedet.

Som medlem av Haitis råd for informasjon og samfunnskontakt, hjalp jeg til og med til arrangementer i forkant av innvielsen av Port-au-Prince Haiti tempel. Så da stavspresidenten spurte hvorfor jeg ikke ønsket å dra til tempelet, forsikret jeg ham om at det ikke var mangel på tro, men en perfeksjonistisk engstelse som jeg ikke kunne overvinne. Jeg forklarte også at selv om jeg vokste opp i et evangeliesentrert hjem, og fremdeles søkte sant disippelskap, hindret denne frykten meg i å ta neste skritt.

Det holdt meg på avstand, til tross for mitt oppriktige ønske om å komme inn. Stavspresidenten lyttet og oppfordret meg til å be Gud fjerne frykten som hindret min åndelige vekst. Mens jeg ba og reflekterte over mine forsetter for det nye året, innså jeg at det var på tide å slutte å frata meg selv Guds lovede velsignelser på grunn av min frykt og tvil. Jeg var fast bestemt på å dra til tempelet og utføre ordinanser.

Derfor satte jeg meg som mål å delta i bekreftelse og fortalte stavspresidenten om planene mine.

Med stor vennlighet svarte han med ord som fortsatt gir gjenklang hos meg: “Måtte Kristi lys lyse opp dine skritt mens du vandrer på paktens sti og overvinner din frykt.” Disse ordene, fylt med mildhet og tro, ga meg styrke og frimodighet til å se på dette tempelbesøket, ikke som en utfordring, men som et avgjørende skritt på min åndelige reise.

Handle i tro

Hjertet hamret da jeg forberedte meg til å bli med min mor til tempelet. Det var en dag som er risset inn i minnet mitt som et av de mest betydningsfulle åndelige øyeblikkene i mitt liv. En del av meg var fortsatt nervøs, men en større del så frem til hva jeg ville føle.

Bare noen minutter før jeg kom til tempelet, lyste en uventet telefonsamtale opp morgenen min. Jeg fikk bekreftelse på at en reisetillatelse jeg hadde bedt om, endelig hadde blitt godkjent. Hadde den ikke blitt godkjent, ville jeg ha gått glipp av en viktig medisinsk avtale i utlandet.

Denne nyheten var en guddommelig bekreftelse på at Herren hadde hørt mine bønner. Hjertet mitt ble fylt med så mye lykke. Jeg hoppet av glede, og innså at Gud alltid svarer oss, selv når han virker taus.

Styrket av dette gikk jeg til slutt gjennom tempeldørene, hvor jeg ble møtt av tempelpresidenten og hans hustru. De var klar over betydningen av dette øyeblikket for meg og kjente til frykten som tidligere hadde holdt meg tilbake. Deres imøtekommende velkomst og oppmuntring fjernet de siste sporene av min engstelse. Jeg følte virkelig en ubeskrivelig fred.

Da jeg deltok i bekreftelse, ga hvert ord gjenklang i min sjel, noe som ga klarhet og glede, og minnet meg på at jeg var på et hellig sted. Etter at ordinansen var utført, ledsaget tempelpresidenten meg til utgangen. Denne gesten, som var så enkel, men likevel så omtenksom, forsterket den innbydende følelsen i Herrens hus.

Å reflektere over guddommelig veiledning

Jeg forsto at Herren ville forsikre seg om at jeg ikke tvilte på hans vilje for meg, og da kom jeg til å tenke på president Russell M. Nelsons ord: “La oss aldri miste av syne hva Herren gjør for oss nå. Han gjør sine templer mer tilgjengelige. Han akselererer tempoet vi bygger templer i. Han øker vår evne til å hjelpe til med Israels innsamling. Han gjør det også lettere for hver enkelt av oss å bli åndelig foredlet. Jeg lover at økt tid i tempelet vil velsigne deres liv på måter som ingenting annet kan.”

Jeg har innsett at tempelet virkelig er et tilfluktssted, en helligdom hvor vi kan motta klare svar og uendelige velsignelser. Denne opplevelsen forvandlet mitt liv. Vår himmelske Fader hjalp meg å overvinne en frykt som lenge hadde holdt meg tilbake, og han minnet meg også på den barmhjertige veiledningen han tilbyr dem som stoler på ham.

Mitt hjerte er fylt av takknemlighet, og jeg vet nå at tempelet er et sted jeg vil vende tilbake til om og om igjen for å søke lys, rettledning og fred.

Artikkelforfatteren bor i Port-au-Prince på Haiti.