Hvordan kan Det gamle testamente hjelpe meg å forstå tempelbegavelsen?

Adam demonstrerte lydighetsloven da en engel spurte hvorfor han og Eva utførte ofre: “Jeg vet ikke, men Herren befalte meg det” (Moses 5:6).

Lydighet er avgjørende for hele frelsesplanen. Når vi følger Guds instruksjoner og stoler på Frelseren, kan vi bli som dem.

Generell håndbok definerer denne loven som “å ofre for å støtte Herrens verk og omvende seg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd”.

Det er ikke vanskelig å finne ofre i Det gamle testamente, både bokstavelige og billedlige ofre. Det vi noen ganger overser, er at det også da var nødvendig å ha et sønderknust hjerte og en angrende ånd.

I en av sine salmer skrev David: “Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte” (Salmene 51:19).

“Davids ord viser at selv på gammeltestamentlig tid forsto Herrens folk at de måtte gi sitt hjerte til Gud, at brennoffer alene ikke var nok,” underviste eldste Bruce D. Porter da han var medlem av De sytti.

Befalingen om å ofre dyr eller avlinger opphørte da Jesus Kristus døde. I dag omvender vi oss daglig og tar del i nadverden for å minne oss om hans sonoffer. Men personlig ydmykhet og omvendelse må fortsatt være en del av det.

Dette innebærer å utøve tro på Jesus Kristus, inngå og holde pakter med Gud gjennom ordinanser, omvende oss og holde ut til enden, og strebe etter å elske Gud og sin neste.

Noen ganger tenker folk på Frelserens rettledning i Det nye testamente om å “elske din neste som deg selv” (Matteus 22:39) som et skifte fra Det gamle testamentes tenkemåte. Men Frelseren siterte seg selv! Ca. 15 århundrer tidligere sa han til Moses: “Du skal ikke hevne deg og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din neste som deg selv” (3 Mosebok 19:18).

Selv om “øye for øye, tann for tann” (3 Mosebok 24:20) var en del av israelittenes rettssystem, inneholdt Moseloven også mange regler om å behandle naboer, besøkende, fremmede, utlendinger og flyktninger med nestekjærlighet og medfølelse (se 2 Mosebok 23:9; 3 Mosebok 19:33–34; 5 Mosebok 10:19).

Disipler i de siste dager forstår at loven om “øye for øye, tann for tann” ble oppfylt. Vi kan bli forvirret når vi antar at “elske din neste” var noe nytt. Det er et evig bud.

Den første delen av denne loven, er også evig: Å elske Gud over alt annet. President Dallin H. Oaks underviste: “Vår iver etter å holde [det] andre budet må ikke få oss til å glemme det første, å elske Gud av hele vårt hjerte, sjel og forstand. Vi viser denne kjærligheten ved at vi ‘holder … [hans] bud’ [Johannes 14:15]. Gud krever at vi adlyder hans bud fordi det er bare gjennom denne lydigheten, herunder omvendelse fra synd, at vi kan vende tilbake for å bo i hans nærhet.”

Etter lydighetsloven kan kyskhetsloven være den enkleste å definere: Ingen seksuell omgang utenfor et juridisk ekteskap mellom en mann og en kvinne.

“Du skal ikke bryte ekteskapet” (2 Mosebok 20:14) er et velkjent bud i Det gamle testamente, og andre typer seksuell umoral var også forbudt ved Moseloven (se 3 Mosebok 18). Men allerede før Mose tid visste Josef i Egypt å motsette seg Potifars hustrus tilnærmelser (se 1 Mosebok 39:7–12).

Etter hvert som samfunnets syn på sex blir mer og mer ettergivende, og med pornografi og annet seksuelt forlokkende materiell så lett tilgjengelig, er det sannsynligvis flere fristelser – og muligheter – til å bryte kyskhetsloven i dag enn det noen gang har vært. Likevel forblir kyskhet Herrens norm, og ved å holde denne pakten, blir vi velsignet med større evne til å elske andre slik han gjør ved å “[holde våre] lidenskaper i tømme” (Alma 38:12).

Vi vier all vår tid og alle våre talenter til å bygge opp Guds rike. Innvielse innbefatter også å ofre hele vår sjel til Gud slik at han kan gjøre oss hellige.

Moses sa: “Innvi dere i dag til prester for Herren. For ingen har spart sin sønn eller sin bror. Så skal han i dag gi dere sin velsignelse” (2 Mosebok 32:29). I historien om Israels barn, vier noen mennesker seg til Herren – som enken som ga Elia mat (se 1 Kongebok 17:8–16).

Tidligere i historien klarte Enoks folk å etterleve innvielsesloven helt og fullt. De “var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet, og det var ingen fattige blant dem” (Moses 7:18). “Ingen fattige blant dem” er en tilstand som svært få samfunn har nådd (Lehis etterkommere klarte det en tid, se 4 Nephi 1:3), men i dag kan vi strebe etter å etterleve denne pakten ved å ha et villig hjerte, tjene der det er behov for oss, omvende oss daglig og gi hele vår sjel til Gud.

Herren innbyr oss til å inngå alle disse fem paktene i én tempelseremoni. Men vi skulle ikke la oss skremme av størrelsen på forpliktelsen. Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum underviste: “Gud opprettet flere pakter for å velsigne oss, ikke fordømme oss. Å fokusere intenst på paktene vi har inngått og forberede oss til den neste, er den beste måten å forberede oss til å motta alt som vår himmelske Fader har.”

Å trekke sine barn nærmere seg gjennom pakter, er noe Gud har gjort i enhver evangelieutdeling. Vi er velsignet ved å leve i en tid da disse paktene er lett tilgjengelige for oss i Herrens hus. Neste gang du drar til tempelet, tenk på hvordan våre forfedre i Det gamle testamente inngikk de samme paktene.