“Når pakter blir ditt kompass”, Liahona, feb. 2026.
Fra UV – ukentlig
Når pakter blir ditt kompass
Hva om dine avgjørelser ble formet mer av dine pakter med Gud enn av dine omstendigheter?
Da jeg vokste opp, dagdrømte jeg noen ganger om hva slags fyr jeg skulle gifte meg med. Men da jeg møtte min mann Johnny, sluttet jeg å dagdrømme – fordi Johnny var enda bedre enn noe jeg hadde forestilt meg.
Det som skilte seg mest ut, var at Johnny lot sine pakter veilede sitt liv. Uansett hva han sto overfor, holdt han seg trofast og glad.
Pakter – hellige avtaler vi inngår med Gud – ble hans kompass. De grunnfestet ham, ga ham mening og hjalp ham å holde seg nær Jesus Kristus.
Johnnys familiesituasjon var ikke perfekt. Foreldrene hans ble skilt da han var to år, og faren er ikke aktiv i Kirken, selv om han støttet Johnny på sin egen måte – ved å komme på Primær-programmene hans, og oppmuntre ham i det som betydde mest.
På videregående skole prioriterte Johnny Seminar, selv om han måtte gå alene. Om somrene da han bodde sammen med faren, kjørte han seg selv og søsteren til kirken. Han leste i Skriftene uten at noen oppmuntret ham. Og da tiden var inne for å reise på misjon, valgte han å tjene, selv om han var nervøs.
Eldste Sandino Roman i De sytti delte nylig: “Legg merke til at tro spirer når vi stoler på Jesus Kristus og blomstrer når vi er trofaste og lojale mot ham. Hvis dere ønsker et ekte forhold til Kristus, vis ham det ved å inngå pakter og hedre dem med trofasthet og lojalitet. Å inngå pakter med Jesus Kristus bygger opp håp. Å hedre dem bygger opp tro.”
For Johnny handlet ikke det å la sine pakter veilede sitt liv om å ha en fullkommen familie eller ideelle omstendigheter. Det handlet om å velge Jesus Kristus, selv om det var vanskelig. Da han gjorde dette, ble hans forhold til Kristus dypere og gjorde det mulig for ham å øke sin tro og sitt håp for fremtiden.
Velsignelser i det uventede
I 2020 ble både Johnny og jeg kalt til å tjene i Mexico Villahermosa misjon. Så rammet Covid-19. Det første presidentskap ga misjonærene muligheten til å holde seg til sin opprinnelige tidsplan, og muligens få et nytt oppdrag – eller utsette sin misjon med mulighet til å virke i sine opprinnelige oppgaver.
Etter mye bønn valgte jeg å utsette og fortsette på skolen ved Brigham Young University-Hawaii inntil videre.
Ventetiden ga velsignelser jeg ikke hadde forventet. Da jeg endelig kom meg til Mexico 18 måneder senere, hadde Johnny nettopp blitt overført dit fra Las Vegas vest misjon. Vi havnet i samme distrikt i over fire måneder og ble gode venner.
Etter at Johnny hadde dratt hjem, holdt vi kontakten og skrev til hverandre hver uke. En mandag spurte jeg ham: “Hva er noen av dine mål og drømmer for ditt liv?”
Han skrev tilbake: “Ett av mine mål er å bli beseglet i tempelet og ha en familie som vokser opp i evangeliet.”
Da jeg leste dette, fikk jeg et øyeblikks klarhet – jeg ønsket å gifte meg med ham! Hans prioriteringer var tydelige. Ærlig talt, hvis noen hadde spurt meg det samme spørsmålet, ville jeg sannsynligvis ha sagt noe sånt som “reise jorda rundt” eller “løpe en ultramaraton”. Selv om dette er gode mål, hjalp Johnny meg å se hva som betyr mest.
Overvinne med paktsstyrke
Selv gjennom pandemiens kaos, omplassering av misjon og det å miste en av sine nærmeste, fortsatte Johnny. Hans pakter var ikke bare avmerkingsbokser – de var bindende forbindelser til Frelserens kraft, fred og styrke.
Under pandemien spurte president Nelson oss: “Er du villig til å la Gud råde i ditt liv? Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv? Vil du la hans ord, hans bud og hans pakter påvirke det du gjør hver dag?”
Johnny lot definitivt vår himmelske Faders pakter påvirke sine avgjørelser. Han ba om trøst når han følte seg alene. Han tok del i nadverden bevisst, og brukte den som et øyeblikk til å nullstille seg. Han studerte Skriftene og tjente andre fordi det var slik han holdt sine pakter og følte seg nær Frelseren. Han dro til tempelet så ofte han kunne.
Da et av søsknene hans døde mens han var på misjon, holdt Johnny fast i sine tempelpakter ved å stole på Guds løfter. Disse løftene minnet ham på at familier er evige og at dette livet ikke er slutten.
Etter min misjon begynte Johnny og jeg å gå på stevnemøter. Til slutt ble vi beseglet i Mesa Arizona tempel.
Da jeg knelte over alteret for ham, kunne jeg ikke unngå å tenke på hvordan våre valg – spesielt å holde våre pakter – hadde ført oss hit.
Johnny kunne ha gått bort fra evangeliet. Hans bakgrunn ga ham mange grunner. Men det gjorde han ikke. Og nå, på grunn av det, er familien vår bygget på en grunnvoll av tro på Jesus Kristus, en grunnvoll som Johnny la lenge før jeg møtte ham.
La dine pakter veilede ditt liv
Før trodde jeg at pakter bare var løfter vi gir til Gud. Men gjennom Johnnys eksempel har jeg sett at de er måten vi holder kontakten med Gud og får tilgang til hans evige kraft på.
Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum har sagt: “Ved å inngå og holde tempelpakter lærer vi mer om Herrens hensikter og mottar en fylde av Den hellige ånd. Vi mottar rettledning for vårt liv. Vi modnes i vårt disippelskap … Til syvende og sist blir vår fremtid forandret fordi paktens sti fører til opphøyelse og evig liv.”
Johnnys historie beviser at du ikke trenger å komme fra en “perfekt” familie eller bakgrunn for å gå på paktens sti.
Som Larry R. Laycock delte i en UV – ukentlig-artikkel: “Noen av oss kommer fra bakgrunner og livserfaringer som er mindre enn ønskelige, men våre livssituasjoner definerer oss ikke eller bestemmer vår fremtid. Det er vår allmektige Fader i himmelen som kan og vil løfte oss til sine himmelske saler i det høye, hvis vi ganske enkelt vil komme til hans Sønn Jesus Kristus ved å være lydige og holde våre pakter.”
Du trenger ikke å ha funnet ut av alt. Men du må velge Jesus Kristus – igjen og igjen. Én dag av gangen
Hvis det er vanskelig akkurat nå, kan du spørre deg selv: “Hvordan ville det se ut hvis jeg lar mine pakter veilede mitt liv?”
Å la dine pakter veilede deg betyr ikke at du må være fullkommen – det betyr bare at du fortsetter å prøve. Det kan se ut som å velge å be når du føler deg overveldet, gå i kirken når det føles lettere å holde deg hjemme, eller lese i Skriftene, selv om det bare er noen få vers om dagen. Det er å tilgi noen når det er vanskelig, å stille opp for en venn eller si nei til noe som ikke er i tråd med dine verdinormer. Disse små, konsekvente valgene er hvordan vi etterlever våre pakter dag for dag, og hvordan vi holder oss nær Jesus Kristus.
Når du lar dine pakter veilede deg, lover Herren deg styrke, fred og veiledning. Livet vil ikke være fullkomment, men ditt paktsforhold til vår himmelske Fader vil fortsette å lede deg mot noe bedre.