Fra UV – ukentlig
Jeg lærte at min verdi ikke er knyttet til fullkommenhet
Da jeg sluttet å forveksle lydighet med verdi, forsto jeg endelig nåde.
Føler du noen ganger at Gud er lei av at du gjentar de samme syndene om og om igjen? Eller at din verdi avhenger av hvor godt du adlyder og følger regler?
Hvis du har følt det slik, skal du vite at du ikke er alene.
Helt siden jeg var barn, har jeg knyttet mitt egenverd til å være det “gode” barnet – eller i det minste barnet som ikke gjorde noe galt. Jeg ønsket anerkjennelse, så jeg gjorde mitt beste for å være den beste eleven, den beste datteren – hun som alltid fargela innenfor linjene.
Men barn begår feiltrinn. Elever trenger korreksjon. Å vokse opp betyr å lære, noen ganger ved å mislykkes eller ved utfordringer eller feiltrinn. Allikevel, selv om jeg visste at dette var sant, føltes hver feil som en brist i min verdi. Jeg så på meg selv som mindre verdifull for min familie, lærere og omgangskrets når jeg ikke oppfylte forventningene fullkomment.
Huske hvorfor Kristus kom
Denne perfeksjonistiske tankegangen smittet raskt over på min tro da jeg sluttet meg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige som 18-åring. Jeg trodde at det å være det lydigste medlemmet, gjorde meg verdifull i vår himmelske Faders øyne. Nok en gang målte jeg min verdi utfra hvor godt jeg fulgte reglene.
Selv om intensjonene mine var oppriktige, tok jeg feil. Denne tankegangen svekket gradvis selvtilliten min.
Så, hva endret seg?
For meg var det generalkonferansen i april 2025 – nærmere bestemt en tale av søster Tamara W. Runia, førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap. Hun sa: “Jeg vitner om at selv om Gud bryr seg om våre feil, bryr han seg mer om hva som skjer etter at vi har gjort en feil.”
Mens jeg sto i stuen, strømmet tårene nedover kinnene mine. Ånden talte til mitt hjerte og minnet meg på at det hadde vært galt av meg å knytte min lydighet til min verdi, og at jeg måtte se ting annerledes.
Gud verdsatte meg ikke mindre når jeg begikk feiltrinn. Det var så galt av meg å tro det. Søster Runia fortsatte med å undervise at når vi omvender oss, fryder Gud seg. Hver uke når jeg tar del i nadverden, har jeg anledning til å fornye mine pakter, få en ny start og forsøke igjen.
Verdien er konstant – alltid
Den delen av talen som virkelig slo meg, var da søster Runia illustrerte vår verdi som Guds barn med sine hender.
Hun løftet venstre hånd for å symbolisere ens iboende verdi, og brukte så høyre hånd til å vise oppturer og nedturer i livet – feiltrinn, mestring, kamper og fremgang. Mens “lydighet”-hånden beveget seg opp og ned, holdt “verdi”-hånden seg stødig.
Søster Runia vitnet: “Din verdi er ikke knyttet til lydighet. Din verdi er konstant. Den forandrer seg aldri. Den ble gitt deg av Gud, og det er ingenting du eller noen andre kan gjøre for å forandre den. Lydighet gir velsignelser. Det er sant. Men verdi er ikke en av dem. Din verdi er alltid ‘stor i Guds øyne’ [Lære og pakter 18:10], uansett hvor dine avgjørelser har ført deg.”
Dette var en mektig sannhet jeg trengte å lære.
Åpenbaring for min sjel
Under den generalkonferansen besvarte vår himmelske Fader et spørsmål jeg ikke hadde innsett var begravd dypt i min sjel. Det var en åpenbaring for mitt hjerte, som opphevet tiår med lav selvaktelse og mangel på selvtillit, og isteden fylte meg med Hans rene kjærlighet og barmhjertighet.
Jesu Kristi evangelium handler om håp fordi det forkynner omvendelse. Gjennom vår Frelser Jesus Kristus kan vi bli fornyet, renset og helliggjort. Han finner virkelig behag i å tilgi oss. Derfor led han villig for våre synder og lidelser. Når jeg har husket denne sannheten og fokusert på den uendelige barmhjertighet han tilbyr hver gang jeg vender meg til ham, har jeg merket at min følelse av egenverd har økt og min usikkerhet blir mindre.
Hvis du noen gang har følt at din verdi avhenger av din lydighet, husk at vår himmelske Fader og Jesus Kristus elsker deg fullkomment. De har gjort det mulig for deg å bli forløst. Spør din himmelske Fader hvordan han ser på deg – og la så denne sannheten finne sin plass dypt i din sjel.
Hold fast ved den. Tvil aldri på den igjen.