For småbarnsmødre
Når det å være mamma ikke føles så “fantastisk”
Morsrollen kan være en blanding av glede og utfordringer.
Som førstegangsmamma med en ny baby, var jeg utslitt. Jeg hadde vært oppe hele natten sammen med min nyfødte, og vi klarte bare så vidt å komme oss til kirken. Etter møtet grep en snill eldre kvinne tak i armen min og sa: “Er det ikke helt fantastisk å være mamma?”
Jeg følte meg for frustrert til å svare. Jeg hadde ønsket å bli mamma hele livet, og selv om jeg kan innrømme at det er så mange fantastiske sider ved morsrollen, føltes det ikke så “fantastisk” for meg i det øyeblikket.
Jeg begynte å føle dårlig samvittighet etter hvert som tanker og bekymringer etter fødselen begynte å dukke opp. Hva om jeg ikke ønsket å være mamma likevel? I de nyfødtes skyttergrav følte jeg ikke det konstante “underet” som andre mødre ga uttrykk for. Mitt hjerte verket også for kvinner som lengtet etter å bli mødre, og jeg følte at jeg var egoistisk fordi jeg ikke elsket hvert eneste minutt av å være mamma.
Gjorde det meg til en dårlig mamma? Var jeg den eneste som følte det slik?
Jeg fant det fantastiske
Jeg sendte tekstmeldinger til noen av vennene mine som også nylig hadde fått barn. Jeg ble lettet over å høre at de også hadde vanskelige dager (og netter). Å snakke med dem ledet meg til en forbløffende erkjennelse:
Kanskje vi bruker ordet fantastisk for å beskrive morsrollen, fordi det kan være både vanskelig og storartet på samme tid.
Jeg hadde følt meg frustrert over at vi bruker ordet fantastisk for å beskrive det å være en mor, istedenfor ord som utfordrende, uselvisk, altoppslukende, ord som opplevdes som svært reelle for meg når min baby var avhengig av meg 24/7. Jeg ønsket nesten at den kvinnen i kirken hadde spurt: “Er det ikke veldig vanskelig å være mamma?”
Plutselig dukket ordene fra salmen “Jeg står helt forundret“ opp i tankene mine:
“Å, hvilken glede stor for hver sjel som tror!”
Frelserens forsoning var utfordrende, uselvisk, altoppslukende. Og likevel beskriver vi det i den sangen [på engelsk] med ordet [wonderful] fantastisk.
Hva det å være mamma har lært meg
Nå er sønnen min ett år, og når jeg tenker tilbake på det siste året siden jeg ble mamma, har jeg lært så mye. Og det viktigste: Jeg har kommet nærmere Jesus Kristus.
Jeg reflekterer ofte over dette sitatet fra president Jeffrey R. Holland, da fungerende president for de tolv apostlers quorum: “Ingen kjærlighet i jordelivet kommer nærmere Jesu Kristi rene kjærlighet enn den uselviske kjærligheten en hengiven mor har til sitt barn.”
Jeg forstår nå Frelseren bedre etter hvert som jeg har lært hva det vil si å være mamma.
Jeg har også utviklet en dypere takknemlighet for min gode mor og de utallige ofre hun har gjort for meg gjennom hele mitt liv. Fantastisk er et ord jeg vil bruke for å beskrive henne.
Skriftene refererer hele tiden til mødre og morsrollen. Å lese dem som mamma har bragt et nytt perspektiv inn i livet mitt.
Når jeg for eksempel leser Jesaja 49:15, føles det mye mer virkelig nå som jeg forstår hva det vil si å hele tiden pleie et barn: “Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.”
Kroppen min kan ikke fysisk glemme at jeg har et barn som er avhengig av meg, og likevel – det er ikke sammenlignbart med den fullkomne, evige kjærligheten som Frelseren har til oss.
Det å oppdra en sønn, har gitt meg en bedre forståelse av de lovede velsignelser som ligger i tempelpaktene mine, og gitt meg et høyere formål når jeg ønsker å være et eksempel på Frelserens læresetninger.
Hver dag som mamma fører med seg en blanding med utfordringer og gleder, som beskriver perfekt hvorfor det å være mamma kan være “fantastisk”, også når det kanskje ikke føles slik.
Selv om jeg ikke alltid føler meg som en “fantastisk” mamma, håper jeg at jeg hver dag kan bli mer og mer lik min Frelser Jesus Kristus, og lære min sønn hvordan man følger i hans fotspor.