Omvendelse handler ikke bare om å overvinne synd

Før misjonen var ikke livet mitt perfekt, men det var bra. Jeg elsket college og hadde nettopp utviklet det beste vennskapet jeg noensinne hadde hatt. Jeg var skikkelig glad.

Jeg visste at det ville bli krevende å reise på misjon. Likevel hadde jeg en forventning om at misjonen ville bli de beste 18 månedene i mitt liv – med minimal motgang.

Men seks måneder senere ble min venns bryllup den nyeste oppføringen på en liste over vanskelige ting jeg ikke hadde forventet. Å flytte til et fremmed land og lære et nytt språk gjorde meg ensom og engstelig. Avvisningen som en del av misjonærlivet var mentalt utmattende. Ærlig talt, ville jeg bare hjem.

Jeg var sliten og frustrert, og jeg følte ikke at Gud ga meg det håpet og den lykken jeg så sårt trengte. Først etter at jeg hadde forsøkt alle andre muligheter, vendte jeg meg til et løfte i min patriarkalske velsignelse – at jeg ville føle vår himmelske Faders kjærlighet gjennom Skriftene.

Da jeg gransket Skriftene, følte jeg meg dypt knyttet til historien om Eva. Hun ble kastet ut av paradis og inn i en mørk og dyster villmark, og det var omtrent det jeg følte. I likhet med min erfaring hadde Evas overgang kommet på grunn av et bestemt valg. Jeg lurte på om hun noen gang angret på valget sitt, som jeg begynte å angre på valget jeg tok om å tjene.

Men Eva hadde et mye klokere perspektiv enn meg. Selv om hun i bunn og grunn hadde mistet alt, ble hun glad da hun fikk vite at hun hadde en Frelser, og sa: “Var det ikke for vår overtredelse, … Ville [vi] aldri ha kjent godt og ondt, og gleden ved vår forløsning” (Moses 5:11).

Hun angret ikke på valget sitt. Hun var takknemlig for det! Selv om hun og Adam hadde blitt kastet ut fra paradiset, var gleden over å være forløst bedre enn smerten over tapet. Det virket faktisk som om forløsningen hadde gitt henne enda mer glede enn om hun ikke hadde trengt å bli forløst i det hele tatt.

Hvordan kunne det være mulig?

Vi tror kanskje at omvendelse bare er for å fjerne synder og dårlig oppførsel fra vårt liv. Denne fjerningsprosessen kan være vanskelig og noen ganger smertefull, noe som gjør det enkelt å få en negativ assosiasjon til ordet.

Men omvendelse handler ikke bare om å bli mindre syndig. Det handler også om å bli mer lik Kristus.

Å vende oss til ham – forandre våre holdninger og innrette vårt perspektiv etter hans – er også en form for omvendelse.

Jeg innså at i mitt sinne og min ensomhet hadde mitt perspektiv blitt snevert. Jeg hadde vært så fokusert på det jeg manglet at jeg ikke hadde klart å se hva jeg hadde oppnådd – et nærmere forhold til min Frelser.

Jeg innså at jeg måtte omvende meg for min dårlige holdning. Det tok tid, men da jeg ba om min Forløsers hjelp, ble jeg forsikret om at “i dette liv skal jeg ha glede” (Moses 5:10).

Jeg var fortsatt lei meg fordi jeg gikk glipp av min venns bryllup, men med tiden besvarte Herren mine bønner. Jeg var så glad på min venns vegne, og jeg fant så mye glede i mitt vitnesbyrd om at vår himmelske Fader virkelig ser og elsker alle sine barn. Jeg fikk så mye mer enn jeg gikk glipp av.

Søster Kristin M. Yee, annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, sa: “Omvendelse lar oss føle Guds kjærlighet og kjenne og elske ham på måter vi ellers aldri ville gjort.”

På grunn av omvendelse vet jeg nå at når jeg holder meg nær til Kristus, “vil han gjøre [min] ørken lik Eden og [min] ødemark lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der” (se Jesaja 51:3).

Da jeg kom hjem fra misjon, kom jeg ikke tilbake til paradis. Livet etter misjonen er en ny ødemark for meg å dyrke. Det er ikke lett, og noen ganger savner jeg fortsatt livet før misjonen.

Men jeg vet at på grunn av Kristus vil min glede bli dypere i kunnskapen om min forløsning.