September 21–27. ‘Utibe ye Utom Mkpaidem’: Isaiah 13–14; 22; 24–30; 35,” Di, Tiene Mi—Eke Ufɔk ye Ufɔk Abasi: Akani Testament 2026 (2026)
“September 21–27. ‘Utibe ye Utom Mkpaidem,’” Di, Tiene Mi; 2026
Sacred Grove, emi Brent Borup ewetde
September 21–27: “Utibe ye Utom Mkpaidem”
Isaiah 13–14; 22; 24–30; 35
Ŋkpɔ kiet emi Ͻbɔŋ ɔdɔhɔde mme prophet enam edi ndinɔ item mbaŋa utip idiɔk-ŋkpɔ. Kabaŋa mme prophet Akani Testament, emi ke ediwak ini esiwɔrɔ ndidɔhɔ mme akara ikpɔ obio ubɔŋ ete ke ana nte mmɔ ekabade esit. Ekedi akamba utom, edi Isaiah ikifeheke ndik, ndien mme item emi enye ɔkɔnɔde mme obio ubɔŋ eke eyo esie—esinede Israel, Judah, ye mme obio emi ekanadere ekuk—ema enyene uko (se Isaiah 13–23).
Edi, Isaiah ŋko ama enyene etop idorenyin. Okposuk edi ke prophecy eke mme nsobo ama edisim mme obio ubɔŋ emi, Isaiah ama okut ufaŋ edifiak mmendi ye edidemede. Ͻbɔŋ oyokot ikɔt Esie ete enyɔŋ etiene Enye. Enye eyenam “se itiede nte nsat isɔŋ … akabade mkpɔdiɔhɔ-mmɔŋ, ndien nsat-isɔŋ akabade edi ebiet emi mmɔŋ otode ɔwɔrɔ” (Isaiah 35:7). Enye ayanam “utibe ye utom mkpaidem” (Isaiah 29:14), afiak ɔnɔ Israel mme edidiɔŋ emi Enye ɔkɔwɔŋɔde ɔnɔ mmɔ. Isaiah me owo ndomo kiet efen emi okodude ke uwem ke ini oro okodu ndikut utibe utom emi. Edi kikut enye mfin emi. Ke akpanikɔ, nnyin idi ubak esie.
Mme Ekikere Ndikpep-ŋkpɔ ke Ufɔk ye Ufɔk Abasi
Isaiah 13:1–11, 19–22; 14:1–20
Ntaŋidem ye ŋkpɔ ererimbot eyekpu.
Ke eyo Isaiah, Babylon ekedi akwa obio ubɔŋ ye enyene odudu andikara. Idahaemi Babylon edi akani mbuk eset. Ke ntre ntak emi etop Isaiah ɔnɔde Babylon ke Isaiah 13–14, edide akpan ɔnɔ nnyin mfin? Koro Babylon adade ɔnɔ ntaŋidem, ye idiɔk-ŋkpɔ, mme ŋkpɔ emi ekanadere nnyin ekuk mfin emi. Kere baŋa se idade inɔ emi nte afo okotde Isaiah 13:1–11, 19–22; 14:1–20. Afo emekeme ndikere mbaŋa mme mbume ntem:
-
Nso ukem ido ke afo okut ke ufɔt ntaŋidem edidem Babylon ye ntaŋidem Satan? (see Isaiah 14:4–20; Moses 4:1–4). Nso utɔ mme item ke afo okut ɔnɔ idem fo ke mme ufaŋ emi?
-
Didie ke Andinyaŋa ɔnɔ “nduɔk-odudu ke mfuhɔ fo, ye ndik fo”? (Isaiah 14:3).
“Enye eyemen mkpa ke nsinsi” (Isaiah 25:8).
Isaiah 22:22–23; 24:21–23; 25:6–8; 26:19; 28:16
Jesus Christ edi Messiah emi ekeŋwɔŋɔde.
Mme ukpepŋkpɔ Isaiah ke ediwak ini esibaŋa utom Andinyaŋa, ye uwa usio isop Esie, Eriset ke mkpa ye Edidi Ɔyɔhɔ Ikaba. Nso ke utom Esie oduk fi esit nte afo okotde mme ufaŋ emi: Isaiah 22:22–23; 24:21–23; 25:6–8; 26:19; 28:16? Mme etop efen efe ke afo okut emi anamde fi eti Andinyaŋa?
Nnɔ mme anikpep mme ufaŋ ndinɔ ikɔ ntiense mbaŋa Jesus Christ. “Ndidi andikpep ikɔ-Abasi Jesus Christ ɔwɔrɔ ndiŋwam mbon efen efiɔk enyuŋ enyene mbuɔtidem ke mme ukpepŋkpɔ Esie, odudu erifak, ye mfɔn-mma ima Esie” (Teaching in the Savior’s Way, 8). Mmem mmem usuŋ kiet ndinam emi ini kiet ekededi emi afo ekpepde-ŋkpɔ edi ndibup mbume nte “Nso ke afo okokut ke mme ŋwed Abasi udua emi emi ekekpepde fi ŋkpɔ abaŋa Andinyaŋa? Ndien yak mme andikpep ebuana mme ifiɔk mmɔ enyuŋ esɔŋɔ mbuɔtidem kiet eken.
Isaiah 24:1–12; 28:1–8; 29:7–13; 30:8–14
Ndiŋwɔŋɔde mkpɔŋ Ͻbɔŋ ada afanikɔŋ spirit edi.
Ke mbɔm Esie, Ͻbɔŋ ama ɔdɔŋ Isaiah ete ɔdɔhɔ mbon ediomi ete ke mmɔ ke esik ekpɔŋ Enye. Se me afo emekeme ndikut mme idiɔŋɔ item spirit emi ke Isaiah 24:5; 29:13; 30:8–12. Ntak emi mme ido emi ye mme edinam spirit emi ɔdiɔkde?
Ke ndinɔ item mbaŋa mme utip ndiŋwɔŋɔde mkpɔŋ Ͻbɔŋ, Isaiah akama mme nda-nwut emi ɔsɔŋde ndifre. Nte afo ekpepde abaŋa mmɔ, bup idem fo nte ndiŋwɔŋɔde mkpɔŋ Ͻbɔŋ etiede:
-
Mfuhɔ-mfuhɔ, ukpɔk ererimbot (Isaiah 24:1–12).
-
Ukpa-mmin (Isaiah 28:7–8).
-
Biɔŋ ye nsat-itɔŋ (Isaiah 29:7–10).
-
Ŋwure ibibene mme tian (Isaiah 30:13–14).
Ntak emi edide akpan ɔnɔ fi ndidu mkpere Ͻbɔŋ?
Isaiah 29; 30:18–26; 35
Ͻbɔŋ ekeme ndifiak nnim se isopde mme obomode.
Ndi akananam ŋkpɔ fo osop emi afo ekerede ke afo udukwe aba? Mme ekeme ndidi ke ŋkpɔ obomo, ndien afo ekere ke udukemeke udiɔŋ? Ke ini nnyin iŋwɔŋɔde ikpɔŋ Ͻbɔŋ, Satan oyom nnyin ikere ke nnyin ikemeke ndifiak nyɔŋ mme ibɔ usɔbɔ. Edi, Isaiah etiŋ abaŋa usuk mme utibe ŋkpɔ emi Ͻbɔŋ edinamde ndinwam nnyin ifiak inyɔŋ itiene Enye. Nso ke afo ekpep oto Isaiah 29:13–24; 30:18–26; 35 kabaŋa Ͻbɔŋ, ima Esie, ye odudu Esie? Ekeme ndidi ke afo emekeme ndikut ibio ibio ikɔ kiet ke mme etop emi emi ɔnɔde fi idorenyin ke ini ɔbɔde usɔbɔ. Afo ŋko emekeme ndiyom ke etop Sister Amy A. Wright “Christ Heals That Which Is Broken” (Liahona, May 2022, 81–84).
Usuŋ kiet emi Ͻbɔŋ owutde odudu ye mbɔm Esie edi ke Edifiak mmen gospel Esie ndi. Isaiah 29 ɔdɔŋɔ ediwak etop emi esaŋade kiet ye mme edinam eke Edifiak mmen ndi. Nte uwutŋkpɔ:
-
Domo ye Isaiah 29:11–12 with 2 Nephi 27:6–26 ye Joseph Smith—History 1:63–65.
-
Domo ye Isaiah 29:13–14 with Doctrine and Covenants 4 ye Joseph Smith—History 1:17–19.
-
Domo ye Isaiah 29:18–24 ye title page of the Book of Mormon.
Ke ekikere fo, ntak emi “utibe” ye “mkpaidem” (Isaiah 29:14) edide mme nti ikɔ ndida ntiŋ Ͻbɔŋ ndifiak mmen gospel Esie ndi? Didie ke afo ekeme ndinam mme prophecy abaŋade Edifiak mmen ndi esu? Kabaŋa mme ekikere, se ke etop Elder Gerrit W. Gong “All Nations, Kindreds, and Tongues” (Liahona, Nov. 2020, 38–41).
Se ŋko “The Restoration of the Fulness of the Gospel of Jesus Christ: A Bicentennial Proclamation to the World” (Gospel Library); “The Morning Breaks,” Hymns, no 1.
Ke se iwakde ikan emi, se Liahona eke ɔfiɔŋ emi ye For the Strength of Youth magazines.
Mme Ekikere Ndikpep Nditɔ-ŋwɔŋ
Isaiah 14:3; 25:8–9; 28:16
Jesus Christ ekeme ndinyaŋa mi nsio ke idiɔkŋkpɔ ye mkpa.
-
Didie ke afo ediŋwam nditɔ fo ekut Andinyaŋa ke mme ŋwed Isaiah? Afo emekeme ndikut mme ibio ikɔ emi etide mmɔ abaŋa Enye ke Isaiah 14:3; 25:8; or 28:16. Mmɔ ŋko ekeme ndinam edi kiet mme ufaŋ emi ye mme ufaŋ efen emi ekpepde ebaŋa Andinyaŋa, utɔ nte Matthew 11:28–30; 1 Corinthians 15:53–57; Helaman 5:12. Nso ikpɔ ŋkpɔ ke Ͻbɔŋ anam ɔnɔ nnyin?
-
Ke ama okot Isaiah 25:8–9 kiet ama, mbufo emekeme edise ndise Andinyaŋa ke Gethsemane, ke cross, ye ke ini Enye ama ekeset. Yak nditɔ fo etiŋ ebaŋa se itibede ke mme ndise oro ye ntak emi mmɔ emade Jesus enyuŋ “edaresit ke edinyaŋa esie” (ufaŋ 9).
-
Afo emekeme ndimek nditiŋ nnɔ nditɔ fo mbaŋa mfuhɔ emi afo ekenyenede ke ini owo emi afo amade ekekpade. Nnɔ ikɔ ntiense baŋa ndɔŋesit emi afo ɔkɔbɔde ke ntak Jesus Christ. Ekeme ndidi ke nditɔ fo ekeme ndimiŋ iso owo emi atuade eyet ndien ekwɔhɔde mmɔŋ-eyet oro nte afo okotde Isaiah 25:8 kiet.
Yak Inam Uduak Fo, emi Ken Spencer ewetde
Isaiah 25:4–6
Jesus ɔnɔ mi “ebiet udibe ke oyobio.”
-
Ndi afo ye nditɔ fo akananam emenyene edidiɔŋ eke eti ebiet ubɔhɔ ke ini oyobio mme mfut ke usen ɔkpɔsɔŋ utit? Mme ndi afo omokop inem eti udia ke ini biɔŋ ɔkɔdɔŋde fi? Tiŋ baŋa mme ifiɔk emi nte afo okotde Isaiah 25:4–6. Didie ke Jesus etie nte mme ŋkpɔ emi?
Isaiah 29:11–18, 24
Edifiak-men ikɔ Abasi ndi edi “utibe utom.”
-
Nte afo ye nditɔ fo ekotde Isaiah 29:14, buana ye mmɔ mme ikɔ efen emi ɔwɔrɔde ukem ukem nte “utibe” ye “mkpaidem.” Yak mmɔ enwam fi ndikot mme ŋkpɔ mme mme ndise emi edade enɔ usuk mme utibe utom Ͻbɔŋ ke mme ukperedem usen. Emi ekeme ndisine Ŋwed Mormon kiet, ndise temple, mme ndise Akpa Ŋkukut (kiet odu ke ntɔŋɔ udim ikɔ emi). Ndien nditɔ fo ekeme ndimek ŋkpɔ kiet enyuŋ ebuana ntak emi edide utibe ɔnɔ mmɔ.
-
Ikwɔ kiet emi abaŋade Edifiak mmen gospel ndi ekeme ndisaŋa ɔfɔn ye Isaiah 29, utɔ nte “On a Golden Springtime” (Children’s Songbook, 88). Ndien ekeme ndidi ke saŋa-saŋa ifiɔk ekeme ndinwam nditɔ oro ndifiɔk se ndifiak mmen ndi ɔwɔrɔde. Ke nte uwut-ŋkpɔ, afo ye nditɔ fo emekeme nditiŋ mbaŋa ŋkpɔ emi okosopde ye nte afo akasaŋade okut enye. Nwam nditɔ fo ndidomo emi ye Edifiak mmen gospel ndi. Nte asaŋade ye Isaiah 29:13–15, ntak emi nnyin iyomde Edifiak mmen ndi? Mme nso utibe utom ke Ͻbɔŋ anam ndifiak mmen gospel Esie ndi? (se ikpa ŋwed edinam udua emi).
Ke se iwakde ikan emi, se ke Friend magazine eke ɔfiɔŋ emi.