“January 26–February 1. ‘Ekpep Mme Ŋkpɔ Emi Ke Mfɔn enɔ Nditɔ Mbufo’: Genesis 5; Moses 6,” Edi, Etiene Mi—Eke Ufɔkiduŋ ye Ufɔk Abasi: Akani Testament 2026 (2026)
“January 26–February 1. “Ekpep Mme Ŋkpɔ Emi Ke Mfɔn enɔ Nditɔ Mbufo’,” Edi, Etiene Mi: 2026
Ɔfɔnde Akan Paradise, otode Kendal Ray Johnson
January 26–February 1: “Ekpep Mme Ŋkpɔ Emi Ke Mfɔn enɔ Nditɔ Mbufo”
Genesis 5; Moses 6
Ediwak eke Genesis 5 edi ibat eke mme emana ke ufɔt Adam ye Eve ye Noah. Nnyin imikot ediwak enyiŋ, edi nnyin ibɔhɔ-ukpep awak kabaŋa mmɔ. Ekem nnyin ikoot ndedibe ye unana-edinam aŋwaŋa udim-ikɔ emi ete: “Ndien Enoch akasaŋa ye Abasi: ndien enye ikidighe; koro Abasi ekemende enye” (Genesis 5:24). Ke akpanikɔ mbuk kiet odu ke edem ufaŋ-ŋwed oro! Edi edinam-aŋwaŋa efen miduhe, ibat mme emana afiak ɔtɔŋɔ.
Ke ndinɔ ekɔm, Moses 6 ayarare ɔyɔhɔ-ɔyɔhɔ mbuk eke Enoch—ndien oro edi ata mbuk. Nnyin ikpep kabaŋa nsuhɔre-idem eke Enoch, unana-ukpeme esie, odudu emi Abasi okokutde ke enye, ye akwa utom emi enye akanamde nte prophet Abasi. Nnyin ŋko iminyene aŋwaŋa ndise eke ufɔkemana Adam ye Eve nte mmɔ ekesaŋade ke mme emana. Nnyin imikot kabaŋa “akwa odudu” eke Satan imikot ŋko kabaŋa ete ye eka emi ekpepde nditɔ mmɔ “usuŋ Abasi” (Moses 6:15, 21). Andinehede nsɔŋurua edi se nnyin ikpepde kabaŋa ukpep-ŋkpɔ emi ete ye eka ekpepde: ndinyene mbuɔtidem ke Jesus Christ, erikabare-esit, uduɔkmmɔ, ye ndibɔ Edisana Spirit (se Moses 6:50–52). Ukpepŋkpɔ oro, ukem nte itie-oku akasaŋa do, “okodu ke ntɔŋɔ [ndien] eyedi ntre ŋko ke utit ererimbot” (Moses 6:7).
Mme Ekikere ke Edibɔ-ukpep ke Ufɔkiduŋ ye ke Ufɔk Abasi
Moses 6:26–36
Idiɔkŋkpɔ osusuhɔre ukeme mi ndikut, ntuuk, nyuŋ ŋkop ŋkpɔ Abasi.
Nte mbufo okotde Moses 6:26–36, nso ŋkpɔ ke mbufo ekpep kabaŋa utip idiɔkŋkpɔ? Didie ke mbufo okut idiɔk-utip emi? Ewe edu-uwem ke Enoch ekenyene emi aŋwamde enye ndikan idiɔk-utip emi. Didie ke Abasi ɔdiɔŋ enye nte eti-utip.
Moses 6:26–47
Abasi okot mi ete nam utom Esie kesioho mmemidem mi.
Edieke mbufo akananam omokop ekaha ke ŋkpɔ emi Jehovah ɔdɔŋde fi ete anam, mbufo uduhe ikpɔŋ. Enoch ŋko ama okop ntre kini Jehovah okokotde enye ndidi prophet. Nte mbufo okotde Moses 6:26–36, yom se ntak emi Enoch ekekopde ndik ye se Jehovah eketiŋde man ɔnɔ enye uko.
Ke ufaŋ 37–47, mbufo emekeme ndise mme usuŋ emi Jehovah akaŋwamde Enoch onyuŋ ɔnɔ enye odudu ndinam utom Esie (se ŋko Moses 7:13). Mbufo emekeme edidomo ifiɔk-ukpep Enoch ye eke mme prohet eken emi ekenyenede eyighe, utɔ nte Moses (se Exodus 4:10–16), Jeremiah (se Jeremiah 1:4–10), Nephi (se 2 Nephi 33:1–4), ye Moroni (se Ether 12:23–29). Nso ŋkpɔ ke mbufo ekere emi Abasi oyomde ete mbufo ekpep eto itie ŋwed Abasi emi kabaŋa utom emi Enye ɔkɔnɔde fi ndinam?
Jehovah Ama Enim okut-ŋkukut Kiet (Moses 6:36), otode Eva Timothy
Ediwak prophet ye apostle eyo emi ema etiŋ ekikere emi ebietde eke Enoch kini mmɔ ewetde nte oro edide ke ebɔde ikoot mmɔ. Nte uwutŋkpɔ, se ikɔ-ntiense eke Elder Ulisses Soares ke “Prophets Speak by the Power of the Holy Spirit” (Liahona, May 2018, 98–99).
Nso ŋkpɔ ke mbufo ekeme ndikpep nto mme prophet ye apostle emi kabaŋa ekikere eyighe fo? Ini ewe ke mbufo ekekere ke Andinyaŋa aŋwam fi kini Enye ɔdɔhɔde fi ete anam mkpɔsɔŋ ŋkpɔ? Kere-baŋa ndiwet esisit ifiɔk-ukpep ke ini-iso fo kini emi mbufo ediyomde ndibuɔt-idem ke uŋwam Andinyaŋa. Didie ke mbufo ekeme edikpere mme edinam emi ye mbuɔtidem ke Jesus Christ?
Se ŋko David A. Bednar, “Abide in Me, and I in You; Therefore Walk with Me,” Liahona, May 2023, 123–25; “I’ll Go Where You Want Me to Go,” Hymns, no. 270.
Moses 6:48–68
Ekekpep ikɔ-Abasi Jesus Christ tɔŋɔ ke eritɔŋɔ.
Koro nnyin iminyene ŋwed Moses, nnyin idiɔŋɔ ke Abasi ke ekpekpep nditɔ Esie nte edikutde erifak tɔŋɔde ke ini Adam ye Eve. Nte mbufo ekotde Moses 6:48–68, duŋɔ yom ŋkpɔ emi anade nnyin idiɔŋɔ inyuŋ inam ndibɔ erifak. Se mbume eke Adam ke ufaŋ 53. Akananam nte mbufo emekere kabaŋa mbume oro? Nso ŋkpɔ ke mbufo ekpep eto ibɔrɔ emi Abasi ɔnɔde ke ufaŋ 53–65? Mbufo emekeme ndikere mbaŋa ufaŋ-ŋwed emi nte etop Jehovah ke edinam uduɔk-mmɔŋ Adam. Nso ŋkpɔ ke mbufo ekpep ebaŋa uduɔk-mmɔŋ oto etop Esie? Nsidi ntak emi mbufo ekerede nte Enye adade uduɔk-mmɔŋ odomo nte “ndimana obufa”? (ufaŋ 59). Nso ŋkpɔ ke mbufo ekeme ndinam ndika iso “mmana obufa” ke ofuri eyo uwem fo?
Ese eyom idiɔŋɔ. Ke ŋwed Abasi, ŋkpɔ ukpep-ŋkpɔ mme edinam ekeme ndida-nnɔ mme ndiwut akpanikɔ eke ŋkpɔ-Abasi, akpan-akpan akpanikɔ abaŋade Andinyaŋa (se Teaching in the Savior’s Way, 7). Mme idiɔŋɔ emi ekeme ndisɔŋɔ ifiɔk fo kabaŋa Enye ye ukpep-ŋkpɔ Esie. Nte uwutŋkpɔ, nso ŋkpɔ ke mbufo ekpep oto mme idiɔŋɔ eke esit ye utɔŋ ke Moses 6:27, enyin ye mbat ke Moses 6:35, mme mmɔŋ ke Moses 6:59–60?
Moses 6:51–62
“Ekpep mme ŋkpɔ emi ke mfɔn enɔ nditɔ mbufo.”
Ke ama ekekpep Adam akpanikɔ eke ikɔ-Abasi Jesus Christ, ke Moses 6:51–63, Jehovah ɔdɔhɔ Adam ete ekpep mmɔ ɔnɔ emana ini-iso. Kere-baŋa ndinam ibat eke mme akpanikɔ emi. (Oro ekeme ediŋwam ndibahare itie-ŋwed nsin ke mkpri eboho eke ufaŋ, utɔ nte ufaŋ 51–52, 53–57, 58–60, 61–63). Nsidi ntak emi akpanikɔ emi enyenede ufɔn ɔnɔ mbufa emana eke mfin emi? Nso ŋkpɔ efen ke mbufo ekeme edikpep oto item emi Jehovah ɔnɔ mme ete ye eka ke Mosiah 4:14–15 ye Doctrine ye Covenants 68:25–28; 93:40–50?
Ndikot mbaŋa ŋwed editi emi ufɔkemana Adam ye Eve ekenimde ekeme edidɔŋ fi ye ufɔkemana fo ndinam ŋwed editi eke fo. Nso ŋkpɔ ke mbufo ekere nte Jehovah ediyomde ete mbufo ewet esin do? Kere-baŋa ndinim etop otode ŋwed editi fo ke FamilySearch.org.
Se ŋko Dieter F. Uchtdorf, “Jesus Christ Is the Strength of Parents,” Liahona, May 2023, 55–59; “Parenting: Touching the Hearts of Our Youth,” “But Why?” (videos), Gospel Library.
Ke oyomde awak, se mme ŋwed-ndise eke ɔfiɔŋ emi Liahona ye Enɔde ke Ŋsɔŋɔnda eke Iwaad .
Mme Ekikere nnɔ Edikpep Nditɔ-ŋwɔŋ
Moses 6:26–34
Jesus ekeme ndiŋwam mi ndinam mkpɔsɔŋ ŋkpɔ.
-
Ini emi ekotde Enoch ete ɔkwɔrɔ ikɔ-Abasi, enye ama ekere ke imɔ iyetip. Edi Abasi ama aŋwam enye. Ekot mbuk emi ɔtɔkiet ke Moses 6:26–34 (se ŋko “Enoch the Prophet” ke Mbuk Akani Testament, 19–21). Nsidi ntak emi Enoch ekekerede ke imɔ ikemeke ndikwɔrɔ ikɔ-Abasi? (se Moses 6:31). Didie ke Abasi akaŋwam Enoch? (se Moses 6:32–34; 7:13).
-
Nditɔ mbufo ekeme edidara mbuana mme ndinam uwutŋkpɔ efen ke ini emi Abasi akaŋwamde mbonowo man enam mkpɔsɔŋ ŋkpɔ—nte uwutŋkpɔ, Noah, David, Ammon, mme Samuel owo Lamanite (se Gospel Art Book, nos. 7, 19, 78, 81). Mbufo ŋko emekeme edibuana ifiɔk-ukpep eke idem fo ndien ayak nditɔ mbufo eneme ebaŋa nte Abasi aŋwamde mmɔ man enam mkpɔsɔŋ ŋkpɔ.
Moses 6:50–62
Mbuɔtidem ke Christ, erikabare-esit, uduɔk-mmɔŋ, ye edibɔ Edisana Spirit ebeŋe mi ɔnɔ ndifiak mbine Abasi.
-
Abasi ekpep Adam se nnyin inyenede ndinam man ifiak itiene Enye nnyene mbuɔtidem ke Jesus Christ, kabare-esit, bɔ uduɔk-mmɔŋ, ndien bɔ enɔ Edisana Spirit. Ŋwam nditɔ mbufo ndikut ukpep-ŋkpɔ emi ke Moses 6:52, 57. Ekem mbufo emekeme ndiŋwam mmɔ ndiwet ekpri etetiŋ-ikɔ kabaŋa ukpep-ŋkpɔ oro kiet. Utetiŋ-ikɔ kiet-kiet ekeme edisine itie ŋwed Abasi otode Moses 6, ifiɔkukpep kiet, ye ikɔ-ntiense kiet. Yak mmɔ ebuana etetiŋ-ikɔ mmɔ ye kiet eken.
-
Mbufo emekeme ŋko ediwut mme ndise emi adade-ɔnɔ akpa ukpep-ŋkpɔ ikɔ-Abasi (se ikɔ mbuɔtidem ɔyɔhɔ inaŋ). Nim mmɔ ke udim adade aka ndise Jesus Christ. Nte mbufo okotde Moses 6:52, nditɔ mbufo ekeme edida ndiana nnen-nnen ndise kini mmɔ ekopde ikɔ emi ndise oro adade-ɔnɔ.
-
Nditɔ mbufo ekeme edidar ndikwɔ mme ikwɔ emi ekpepde ukpep-ŋkpɔ oro ke Moses 6:52, utɔ nte “Faith,” “When I Am Baptized,” ye “The Holy Ghost” (Children’s Songbook, 96–97, 103, 105). Ŋwam mmɔ ndikut ukpep-ŋkpɔ emi ke Moses 6:52.
Moses 6:57–58
Ete eke Enyɔŋ oyom ete ye eka ete ekpep nditɔ mmɔ ŋkpɔ.
-
Man eteme nditɔ mbufo ete eŋwam mme ete eye eka mmɔ ke utom mmɔ nte andikpep ikɔ-Abasi, kere-baŋa ndidɔhɔ eyenɔwɔŋ kiet ndikot Moses 6:58 ndien owut mbet emi Abasi ɔnɔde mme ete ye eka. Ekem mbufo emekeme ediwut ndise Adam ye Eve ke ekpepde nditɔ mmɔ ŋkpɔ (nte kiet ke utit ŋwed ukpep emi) ndien yak nditɔ mbufo eneme ebaŋa ŋkpɔ emi mmɔ ekutde ke ndise oro. Nditɔ mbufo ekeme ediduri mme ndise eke ufɔkemana mmɔ ekotde ŋwed Abasi ɔtɔkiet, ebɔŋde akam ɔtɔkiet, mme ebrede-mbre ɔtɔkiet.
Ke oyomde awak, se ŋwed-ndise ɔfiɔŋ emi eke Ufan .