Come, Follow Me
February 9–15. “Noah Okut Mfɔn ke Enyin Jehovah”: Genesis 6–11; Moses 8


“February 9–15. “Noah Okut Mfɔn ke Enyin Jehovah”: Genesis 6–11; Moses 8,” Edi, Etiene Mi—Eke Ufɔkiduŋ ye Ufɔk Abasi: Akani Testament 2026 (2026)

“February 9–15. ‘Noah Okut Mfɔn ke Enyin Jehovah’,” Edi, Etiene Mi: 2026

mme unam ewɔrɔde ke ubom ye Noah ye ufɔkemana esie edade ke enyɔŋ itiat

Jehovah Enim Eŋwɔŋɔ, otode Sam Lawlor

February 9–15: “Noah Okut Mfɔn ke Enyin Jehovah”

Genesis 6–11; Moses 8

Ndidu ke ukperedem usen emi, nnyin imiyene akpan ntak nditiŋ-enyin nnɔ mbuk abaŋade Mmɔŋ-ukwɔ. Ini emi Jesus Christ ekpepde nte nnyin inyenede ndibeŋe-idem nnɔ Edidi Ɔyɔhɔ Ikaba Esie, Enye ɔdɔhɔ ete, “Ukem nte ekedide ke eyo Noah, ntre ke edidi ŋko ye edidi eke Eyen Owo” (Joseph Smith—Matthew 1:41). Ke ndidian, mme ikɔ emi owutde eyo Noah, nte “mbiara” onyuŋ “ɔyɔhɔ ye afai,” ke ekeme kpɔt ndida mmen eyo nnyin ŋwut (Genesis 6:12–13; Moses 8:28). Mbuk abaŋade Tower eke Babel ŋko enyene ŋkpɔ ndinam ke usen nnyin emi, ye ediwut ntaŋidem esie etienede ndutimede ndien ekem ubahare emi okodude.

Mme mbuk eset emi enyene ufɔn idighe koro mmɔ ewut nnyin kpɔt ke idiɔk akafiak etibe ke ofuri mbuk oro. Ata akpan-akpan, mmɔ ekpep nnyin ŋkpɔ emi nnyin idinamde kabaŋa mbuk oro. Noah “ama okut mfɔn ke enyiŋ Jehovah” (Moses 8:27). Ndien mme oruk Jared ye eyeneka eren esie ediwɔŋɔre etiene Jehovah enyung ebɔ ukpeme ebɔhɔ ke ndutimede ye ubahare ke Babel (se Ether1:33–34). Edieke nnyin ikerede nte idinimde idem nnyin ye ufɔkemana nnyin ke ifure kini mbiara ye afai, mme mbuk ke ibuot-ŋwed emi enyene ediwak-ŋkpɔ edikpep nnyin.

idiɔŋɔ edikot ŋwed

Mme Ekikere ke Edibɔ-ukpep ke Ufɔkiduŋ ye ke Ufɔk Abasi

Genesis 6; Moses 8

idiɔŋɔ eke seminary
Odu ifure-ifure ŋkpɔ-Abasi ke nditiene prophet Jehovah.

Nte mbufo omokut ŋkpɔ ndomokiet ke ediwut eyo Noah emi edide ukem ye mme ndaha ke eyo nnyin emi? Akpan-akpan, se ke Moses 8:15–24, 28. Ewe ibuot-ikɔ ke mbufo okut nte efiakde etiŋ?

Akpan mbiet kiet emi mbufo edikutde edi ke Abasi okokot Noah ete edi prophet, ndien Enye onyuŋ okot prophet kiet mfin emi ŋko. Kere-baŋa ndinam ibat ŋkpɔ-akpanikɔ emi mbufo ekpepde kabaŋa mme prophet ke Moses 8:13–30. Didie ke odu-uwem prophet nnyin etie nte Noah? Ke akpanikɔ, prophet Jehovah eke mfin idinɔhɔ ikpan kabaŋa Mmɔŋ-ukwɔ mme ndidɔhɔ nnyin ete iŋwam ke edibɔp ubom kiet. Edi nso ŋkpɔ ke enye ɔnɔ nnyin ikpan abaŋa? Ndien nso ŋkpɔ ke enye ɔdɔhɔ ete nnyin inam? Man eŋwam ke edibɔrɔ mme mbume emi, mbufo emekeme edifiak-nse ibuot-ŋwed eke Teachings of Presidents of the Church ke Gospel Library, akpan-akpan ikpehe eke “Mme Ikoot ye Edidiɔŋ emi Ekenwɔŋɔde” . Ndusuk mbufo emekeme edisio ikpan kiet ye ikoot kiet emi etiede nte enehede edi akpan-ŋkpɔ ɔnɔ fi.

Elder Allen D. Haynie ekpep ke, “Mfɔn-ma ye edima Ete ke Enyɔŋ ama emek usuŋ ndiyarare akpanikɔ nnɔ nditɔ Esie oto ke prophet” (“Odu-uwem Prophet enɔde ke Ukperedem Usen,” Liahona, May 2023, 25). Kere-baŋa edikot etop Elder Haynie, esede oyom mme ntak eke edinyene prophet edide idiɔŋɔ ima Ete eke Enyɔŋ. Didie ke editiene prophet Jehovah aŋwam fi ndinyene ubɔhɔ ndidu ke mme ukperedem usen?

Se ŋko Topics and Questions, “Prophets,” Gospel Library; “Nsidi Ntak Emi Nnyin Inyenede Prophet?” (ndise-vidio), Gospel Library.

1:37

Why Do We Have Prophets?

Genesis 6:5–13

Mmɔŋ-ukwɔ ekedi utom owutde mbɔm Abasi.

Ubak owo esikere kabaŋa ubiere-ikpe Abasi ke edikinɔ Mmɔŋ-ukwɔ man “edisobo owo” (Genesis 6:7). Elder Neal A. Maxwell anam-aŋwaŋa ke ini Mmɔŋ-ukwɔ, ke “ndaha-mbiara ama esim edibiat unen-edimek emi spirit mikemeke ndiyɔ, ke ubiere, edinɔ edi mi” (We Will Prove Them Herewith [1982], 58). Mbufo emekeme ŋko edikere-kabaŋa nte Mmɔŋ-ukwɔ ekedide utom mbɔm. Nso ŋkpɔ ke mbufo ekut ke Genesis 6:5–13 emi owutde mbɔm mfɔn Jehovah ye ima emi Enye enyenede ɔnɔ mme owo?

Genesis 9:8–17

Mme idiɔŋɔ aŋwam mi nditi ediomi mi ye Jehovah.

Nte ewetde ke Genesis 9:8–17, nso ŋkpɔ ke akpara ada esin ke ekikere fo? Nso ŋkpɔ ke Joseph Smith Translation, Genesis 9:21–25 (ewetde-edian ke Bible) adian ke ifiɔk mbufo? Mbufo emekeme ŋko edikere-kabaŋa ndinam ibat eke ŋkpɔ efen (nte idiɔŋɔ, ŋkpɔ-emi-ekutde, mme ŋkpɔ ekededi efen) emi Abasi ɔkɔnɔde nditi mbufo kabaŋa ediomi mbufo. Nso ŋkpɔ ke mme ŋkpɔ emi ekpep mbufo abaŋa? Didie ke mmɔ eŋwam mbufo nditi?

Se ŋko Gerrit W. Gong, “Always Remember Him,” Liahona, May 2016, 108–11; “Reverently and Meekly Now,” Hymns, no. 185.

tower ye irenowo edɔkde eka enyɔŋ oro ke uruk ye udighi ukot ufɔkenyɔŋ

Tower eke Babel, otode David Green

Genesis 11: 1–9

Nditiene Jesus Christ edi ŋkokure usuŋ ndisim Ete eke Enyɔŋ.

Mbuk abaŋade mbon tower eke Babel ebɔpde tower ɔnɔ inem ukpuhɔde ye mbuk abaŋade Enoch ye ikɔt esie ebɔpde Zion, emi mbufo ekekotde ke udua emi ekebede. Eboho mbonowo mbiba oro ekedomo ndikisim heaven edi ke nsio-nsio usuŋ. Didie ke mbon Zion ekebɔ heaven? (se Moses 7:18–19, 53, 62–63, 69). Nso ŋkpɔ ke mbufo ekpep oto Genesis 11:1–9 ye Helaman 6:26–28 kabaŋa mbonowo eke Babel? Nso ŋkpɔ ke emi ekpep nnin abaŋa ukeme nnyin ke edinyɔŋ nka iso Abasi? Nso ŋkpɔ ke Abasi ɔkɔnɔ ete aŋwam nnyin “ndidɔk ŋkesim heaven”? (Genesis 11:4; se ŋko John 3:16).

Enehede ebɔ ukpep. Ndi bɔ ukpep ekeme edisine akan edikokot mme edikpakpaŋ utɔŋ ŋkop kpɔt. Nte uwutŋkpɔ, kini ekpepde kabaŋa Tower eke Babel, mbufo ye ufɔkemana fo mme ubet ukpep emekeme ediwet, ke mkpri babru, mme ŋkpɔ emi adade nnyin ɔkpɔŋ Abasi. Ekem, ke mkpri babru eken, mbufo emekeme ediwet mme ŋkpɔ emi adade nnyin ekpere Abasi. Nim akpa eboho ababru ke mbiet tower ndien udiana eboho ke mbiet temple.

Ke oyomde awak, se mme ŋwed-ndise eke ɔfiɔŋ emi Liahona ye Enɔde ke Ŋsɔŋɔnda eke Iwaad .

idiɔŋɔ eke ikpehe nditɔ-ŋwɔŋ 01

Mme Ekikere nnɔ Edikpep Nditɔ-ŋwɔŋ

Genesis 6:14–22; 7–8; Moses 8:16–24

Nditiene prophet Jehovah eyediɔŋ mi ye ufɔkemana mi.

  • Ediwak nditɔ-ŋwɔŋ ema mbuk Noah ye eke ubom. Kere-baŋa ndinɔ nditɔ mbufo nti-ifet ndibuana ŋkpɔ se mmɔ efiɔkde ebaŋa mbuk oro. Man aŋwam mmɔ, mbufo emekeme ndida mme ndise eke ŋwed emi, “Noah and His Family” ke Mbuk Akani Testament (22–25), ye ɔyɔhɔ ufaŋ ita eke “Follow the Prophet” (Children’s Songbook, 110–11). Mbufo ye nditɔ mbufo emekeme ndidara nnam ubak edinam eke mbuk oro nte— uwutŋkpɔ, ke edinam nte ekama ŋkpɔ-utom ndibɔp ubom mme edisaŋa nte mme unam edukde ubom oro.

  • Nte mbufo enemede ɔtɔkiet ebaŋa Noah, ŋwam nditɔ mbufo ekut nte ediɔŋde nnyin ke ndinyene prophet Abasi mfin emi. Ŋwam nditɔ mbufo ndiduŋɔ Moses 8:16–24 man ekut mme ŋkpɔ emi Noah ekekpepde emi mme prophet Jehovah esuk ekpepde mfin emi. Didie ke nnyin ibɔ edidiɔŋ kini nnyin inamde mme ukpep-ŋkpɔ emi?

Genesis 9:15–16

Abasi eyenim mme eŋwɔŋɔ Esie ye ami.

  • Nditɔ mbufo ekeme edikop-inem ndiduri mme ndidebi akpara kini mbufo enemede kabaŋa se ŋkpɔ oro adade-ɔnɔ (se Joseph Smith Translation, Genesis 9:21–25 [emi ewetde-edian ke Bible]). Nso ŋkpɔ ke Abasi okoyom Noah ye ufɔkemana esie ekere ebaŋa kini ekededi emi mmɔ ekutde akpara kiet?

  • Mbufo emekeme ŋko ediwut nditɔ mbufo ŋkpɔ emi mbufo enyenede emi etide fi abaŋa akpan­-ŋkpɔ ke uwem fo, utɔ nte ŋkpannuen ndɔ, ndise, mme journal. Eyak nditɔ mbufo ebuana uwutŋkpɔ eke idem mmɔ. Emi ekeme edida ŋkesim nneme kabaŋa mme ŋkpɔ emi aŋwamde nnyin nditi ediomi nnyin, utɔ nte udia-ɔbɔŋ, emi aŋwamde nnyin nditi ediomi uduɔk-mmɔŋ nnyin ke nditiene Jesus Christ (se Doctrine ye Covenants 20:75–79).

akpara emi ɔwɔrɔde iba inikiet

Abasi ɔkɔdɔhɔ Noah ye ufɔkemana esie ke akpara oro edi-di “idiɔŋɔ eŋwɔŋɔ emi Imɔ inamde ke ufɔt mi ye mbufo” (Genesis 9:12).

Genesis 11: 1–9

Nditiene Jesus Christ edi ŋkokure usuŋ ndisim Ete eke Enyɔŋ.

  • Oro ekeme ŋkpɔ-mbre ke ndibɔp tower eke itiat mme eke ŋkpɔ efen ye nditɔ mbufo. Nte mbufo anamde ntre, nam-aŋwaŋa ke mbon Babel ekekere ke mmɔ ekeme edidɔk ŋkesim heaven oto ke edibp anyan tower. Mbufo emekeme ndien ndise ɔtɔkiet ndise Andinyaŋa ndien ebup nditɔ mbufo nte Enye aŋwamde ndika heaven. Ekem mbufo emekeme edineme ye kiet eken kabaŋa mme ŋkpɔ emi mbufo ekemede ndinam nditiene Andinyaŋa.

  • Ke edidian ke edikot mbuk abaŋade tower eke Babel ke Genesis 11:1–9, mbufo ye nditɔ mbufo emekeme edikot Helaman 6:28. Nte ewetde ke ufaŋ-ŋwed emi, nsidi ntak emi mbon Babel ekebɔpde tower oro? Nsidi ntak edibɔp tower emi edide idiɔk usuŋ edikisim heaven? Ekem mbufo emekeme ediduŋɔ 2 Nephi 31:20–21 ye Helaman 3:28 man okut nnen-nnen usuŋ ndika heaven. Ewe item ke nnyin ikpikinɔ mbon Babel?

Ke oyomde awak, se ŋwed-ndise ɔfiɔŋ emi eke Ufan .

ubom eke Noah

Ubom eke Noah, otode Adam Klint Day. adamdayart.com

Ikpa-ŋwed edinam Primary: Nditiene prophet eyediɔŋ mi ye ufɔkemana mi