Fra tårer av sorg til tårer av takknemlighet

Illustrasjon: Katy Dockrill

Ingenting forberedte meg på den dagen da min hustru gjennom ti år sa at hun ønsket å forlate Kirken og vårt ekteskap. Riktignok hadde vi begge manglet modenhet, vennlighet, tilgivelse og kjærlighet, men jeg ønsket å fortsette å prøve å forbedre ekteskapet vårt. Det gjorde imidlertid ikke hun.

Jeg følte at jeg overholdt mine pakter, studerte Skriftene ivrig og tjente pliktoppfyllende i biskopsrådet i menigheten. Men etter at min hustru dro, ble jeg så rådvill, sint og forvirret at jeg våknet midt på natten i smerte. Tårene rant, og jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre – be i timevis.

Jeg følte meg som en bilfører som kjørte trygt, men som plutselig ble truffet av en annen bil som kom ut av kontroll. Skulle ikke min lydighet beskytte meg mot ulykke?

Jeg lurte på om menighetens medlemmer trodde jeg var en bedrager. Jeg var en menighetsleder som hadde en familie som sto i kontrast til bildet av en mønsterfamilie. Hvordan kunne jeg stå ansikt til ansikt med menighetens medlemmer når livet mitt føltes ødelagt? Fordi jeg følte meg uskikket, konkluderte jeg med at jeg skulle be om å bli avløst fra kallet mitt.

“Hvis du strever med at du føler deg uskikket, skulle du ikke gjøre det,” sa biskopen min. “Vi er alle mennesker og begår feiltrinn.”

Fem vanskelige år senere la jeg merke til at jeg hadde forandret meg. Jeg var mer kjærlig og tilgivende. Min sjel var roligere. Jeg så mine svakheter som muligheter til å bli styrket ved Den hellige ånd (se Ether 12:27).

Med tiden møtte jeg en fantastisk kvinne med to barn fra et tidligere ekteskap. Hun ble min hustru i 2020. Jeg har vært lykkelig siden. Mine tårer av sorg om kvelden strømmer nå som tårer av takknemlighet. Herren utøser så mange velsignelser.

Etter å ha opplevd ulykkelige og usunne omstendigheter i min familie, finner jeg trøst i råd gitt av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum: “Dere som har opplevd hjertesorgen av skilsmisse i familien, eller kjent smerten av tillitsbrudd, må igjen huske [at Guds mønster for familier] begynner med dere! … Du kan styrke lenken [av generasjoner] og kanskje til og med bidra til å gjenopprette de brutte leddene.