Historien om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium

First Vision [Det første syn], av Walter Rane

Det første syn

Jeg ser for meg de nye grønne bladene som springer frem fra trærne da Joseph Smith gikk inn i skogen nær sitt hjem den vårdagen i 1820. Jeg ser for meg at han da han var 14 år gammel, og ikke ønsket å “forbli i mørke[t] og forvirring[en]” (Joseph Smith – Historie 1:13) som han hadde følt de to foregående årene. Denne lunden skulle senere bli kjent som Den hellige lund.

Senere skrev han at som ung tenåring ble hans “sinn … ytterst ulykkelig, for jeg ble overbevist om mine synder … Derfor ropte jeg til Herren om barmhjertighet, for det fantes ingen annen jeg kunne vende meg til for å få barmhjertighet.” Dette er en av grunnene som ledet ham til bønn den morgenen. Han skrev ned svaret på bønnen:

“[Jeg så] en lysstøtte rett over mitt hode, klarere enn solen, stige ned inntil den hvilte på meg.

… Da lyset hvilte på meg, så jeg to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith – Historie 1:16–17).

Gud Faderen pekte på sin elskede Sønn Jesus Kristus som viste Joseph hvor han kunne finne lindring. Og det er dit han fremdeles peker i dag. President Russell M. Nelson underviste: “Uansett hvilke spørsmål eller problemer du har, finnes svaret alltid i Jesu Kristi liv og læresetninger.”

The Angel Moroni Appears to Joseph Smith [Engelen Moroni viser seg for Joseph Smith], av Tom Lovell

Engelen Moroni

Da Joseph forlot denne hellige opplevelsen i lunden, gikk livet videre, flere spørsmål kom, og vekten av hans “svakhet og ufullkommenheter” veide tungt på hans sjel (se Joseph Smith – Historie 1:28–29). Den 21. september 1823 ble han igjen ledet til bønn.

Jeg ser for meg at den 17 år gamle Joseph kneler på gulvet ved sengen sin den kvelden. Mens han ba – i visshet om at han ville få et svar – kom et lys ned og fylte det lille soverommet han delte med sine søsken.

Den besøkende var engelen Moroni. Jeg ser for meg at Joseph pustet lettet ut da engelen forsikret ham om at Gud hadde tilgitt hans synder. Han forklarte deretter arbeidet som Herren hadde planlagt for ham. Joseph skrev: “Han sa det var oppbevart en bok skrevet på gullplater, som ga en beretning om de tidligere innbyggerne av dette kontinent … Han sa også at den inneholdt det evige evangeliums fylde slik det ble gitt av Frelseren til de fordums innbyggere” (Joseph Smith – Historie 1:34).

Det var Josephs oppgave å hente gullplatene fra Cumorah-høyden og oversette opptegnelsen som skulle bli Mormons bok.

Cumorah-høyden

Ettersom årene gikk og Joseph vokste, underviste Moroni den unge profeten på høyden. Hvert år lot ikke engelen ham ta med seg platene, da han visste at Joseph ikke var klar ennå. Jeg ser for meg at Joseph forlot høyden etter hver samtale med Moroni, ivrig etter å være forberedt til påfølgende års besøk.

Joseph måtte være tålmodig hvert år, da “tiden for å ta [opptegnelsen] ut ennå ikke var inne” (Joseph Smith – Historie 1:53). Joseph kunne ha gitt opp i frustrasjon, men valgte i stedet å “[motta] instruksjoner” fra engelen Moroni da han fikk vite hvordan Herrens “rike skulle styres i de siste dager” (Joseph Smith – Historie 1:54).

I denne tiden tvilte noen av Josefs naboer på ham. Men Joseph fant støtte i familie og venner. Med hans ord: “For jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det” (Joseph Smith – Historie 1:25).

Joseph giftet seg med Emma Hale i januar 1827. Hun ble med ham i vognen til høyden Cumorah like etter midnatt 22. september 1827, den natten han endelig var klar til å ta imot gullplatene.

Én lærdom vi kan få av Josephs fire år lange ventetid på å få motta gullplatene, er at Gud forbereder oss til det arbeidet han kaller oss til å utføre. Å bruke tiden Gud gir deg til å forberede deg, lære og styrke din tro, vil hjelpe deg å være beredt når han måtte kalle deg.

By the Gift and Power of God [Ved Guds gave og kraft], av Simon Dewey

Oversettelsen av Mormons bok

Noen måneder senere flyttet Joseph og Emma til Harmony i Pennsylvania, der Emmas foreldre bodde. Her begynte oversettelsen av gullplatene i 1828.

Emma og Joseph hadde mange prøvelser – som for eksempel da deres første barn døde – som forsinket oversettelsen. Martin Harris, en lokal bonde som virket som en av skriverne under oversettelsen av Mormons bok, ba om å få vise 116 oversatte sider til familien sin. Etter å ha spurt Herren mange ganger, fikk Joseph tillatelse til å la Martin ta med seg de 116 sidene tilbake til Palmyra. De ble mistet eller stjålet, og som følge av dette, tok Herren midlertidig bort Josephs evne til å oversette. (Se Lære og pakter 3; 10.)

Da han fikk vite at sidene var borte, ble Joseph bekymret og sa: “Alt er tapt! … Hvordan skal jeg kunne vise meg for Herren?” Men på grunn av disse erfaringene, lærte han Guds karakter. Joseph ba til vår himmelske Fader med et ydmykt hjerte og mottok følgende svar:

“Kom i hu, Gud er barmhjertig, omvend deg derfor fra det du har gjort som er i strid med det bud jeg ga deg, og du er fremdeles utvalgt og er igjen kalt til arbeidet” (Lære og pakter 3:10).

Gud ga Joseph alt han trengte for å gjøre fremskritt i denne vanskelige tiden. Med støttende venner som Martin Harris, Joseph Knight og Oliver Cowdery, og med redskaper som urim og tummim og seerstener, skred oversettelsen av Mormons bok fremover i 1829.

Upon You My Fellow Servants [Til dere, mine medtjenere], av Linda Curley Christensen og Michael Malm

Gjengivelsen av prestedømmet

Mens Joseph oversatte og Oliver var skriver, fikk de kjennskap til dåp og ønsket å få vite mer. De valgte å be Gud om mer kunnskap og forståelse. Jeg ser for meg at Joseph og Oliver ærbødig går gjennom skogen på Josephs gård i søken etter et sted å be.

Den 15. mai 1829 besøkte døperen Johannes Joseph og Oliver. Han sa: “Til dere, mine medtjenere, overdrar jeg i Messias’ navn Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse” (Lære og pakter 13:1).

Det aronske prestedømme ble gjengitt. Joseph og Oliver døpte hverandre, de første dåpene i denne evangelieutdeling. Kort tid senere ga Peter, Jakob og Johannes dem Det melkisedekske prestedømme.

Joseph var ikke fullkommen. Han begikk feiltrinn, men når han forsøkte å omvende seg, stolte Herren på ham og lot ham vokse. Herren ga Joseph og Oliver sin kraft og myndighet til å handle i hans navn – prestedømmet. Han ga dem den første ordinansen for å bygge et paktsforhold til ham – dåp.

På samme måte gir Herren deg og meg tillit til å delta i hans arbeid med å frelse og opphøye sjeler, og vi kan motta hans hjelp til å overvinne våre svakheter når vi holder våre pakter med ham.

Detalj fra Printing of the First Book of Mormon [Trykkingen av den første Mormons bok], av Gary E. Smith

Utgivelsen av Mormons bok

Med økende forfølgelse ble det vanskeligere for Joseph å fortsette å oversette Mormons bok. Han, Emma og Oliver flyttet til Fayette i New York, der Olivers venn David Whitmer bodde. De flyttet inn hos familien Whitmer.

Med familien Whitmers hjelp, fullførte Joseph og skriverne hans oversettelsen bare noen uker etter at de flyttet dit. De samarbeidet med E. B. Grandin om å utgi 5 000 eksemplarer av Mormons bok ved hans trykkeri i Palmyra i New York. Martin Harris pantsatte gården sin, hele levebrødet sitt, for å betale for kostnadene. De første eksemplarene var klare for salg 26. mars 1830. Endelig, med Mormons bok tilgjengelig, var tiden inne til å organisere Jesu Kristi Kirke.

Organization of the Church [Kirken organiseres], av Robert T. Barrett, kopiering ikke tillatt

Jesu Kristi Kirke organiseres

Jeg ser for meg 40–50 personer i det lille hjemmet til Whitmer den 6. april 1830, dagen da Kirken ble organisert. Jeg ser for meg deres begeistring da de så 24 år gamle Joseph reise seg for å starte det første møtet. På denne dagen begynte Daniels profeti i Det gamle testamente å bli oppfylt, som lød slik: “I disse kongenes dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges” (Daniel 2:44).

For å gjenopprette Jesu Kristi Kirke, trengte Gud de gavene som bare Joseph og Emma Smith, Oliver Cowdery og andre hadde. Når Kirken fortsetter å vokse i dag, kan det virke som om din individuelle innsats ikke er nødvendig. Men Gud trenger gavene bare du kan gi. Når du finner måter å vie din innsats til ham, slik disse tidlige hellige gjorde, kan du ta del i hans “underlig[e] og forunderlig[e] verk” (Jesaja 29:14).

Historien fortsetter

Gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium tilbakeførte myndighet, læresetninger, pakter og ordinanser for å hjelpe Guds barn å gå på stien tilbake til sitt himmelske hjem. Gjenopprettelsens historie fortsetter med deg – ved dine ofre, din tro og ditt vitnesbyrd. Hver gang du tar med et familienavn til tempelet, hver gang du deler evangeliet med andre, hver gang du “gjør noe som hjelper noen – uansett på hvilken side av sløret – å inngå og holde sine pakter med Gud, hjelper [du] til med Israels innsamling”.

Du kan hjelpe dine brødre og søstre på begge sider av sløret med å finne frem til den eneste veien som leder dem tilbake til Gud. Du kan hjelpe dem med å finne Jesus Kristus.