Hvorfor jeg velger den gjenopprettede kirke

Av Carlos Rabanales, Guatemala

Jeg skylder alt jeg har og er – min familie, mine verdinormer, mitt yrke, min hensikt i livet – til Jesu Kristi gjengitte evangelium.

Etter at jeg lærte å lese som barn, begynte jeg å lese Bibelen. Da jeg var 10, ønsket jeg, i likhet med Joseph Smith, å finne den rette kirken å bli medlem av. Jeg begynte å undersøke kirker i nærheten av hjemmet mitt. Så en dag inviterte en venn av mor oss til en familiens hjemmeaften.

“Dette er stedet,” tenkte jeg. “Dette er kriken!”

To uker senere ble vi døpt som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Vi bodde i et fattig område i Guatemala, hvor gjenger begynte å dannes. Mange av mine eldre venner ble med i noen av disse gjengene. Hvis jeg ikke hadde lært evangeliet å kjenne, ville jeg sannsynligvis ha blitt med i en gjeng og blitt drept før jeg fylte 18, som noen av disse unge mennene. Å slutte seg til Kirken, var et vendepunkt i mine fremtidige muligheter.

Kunnskap og vitnesbyrd

Etter at jeg sluttet meg til Kirken, hungret jeg etter kunnskap. Før jeg fylte 14, hadde jeg lest alle Skriftene og Kirkens bøker jeg kunne få tak i, som Jesus Kristus og Trosartiklene, av eldste James E. Talmage (1862–1933) i De tolv apostlers quorum.

I 1984 sang jeg i et kor ved innvielsen av Guatemala City Guatemala tempel. Jeg lurte på hvorfor noen protesterte mot innvielsen og delte ut litteratur mot Kirken foran tempelet. Omtrent på den tiden så jeg også noen forlate Kirken av forskjellige grunner.

Jeg leste ferdig Mormons bok to måneder etter at jeg ble døpt. Jeg har aldri tvilt på mitt vitnesbyrd om boken. Fordi jeg vet at den er sann, vet jeg at Joseph Smith var en profet, at han ble kalt av Gud, og at dette er Frelserens kirke.

mann som leser i Skriftene — Fordi Carlos vet at Mormons bok er sann, vet han også “at Joseph Smith var en profet, at han ble kalt av Gud, og at dette er Frelserens kirke”.

Et vitnesbyrd kommer fra Gud. Hvis han forteller deg at dette er den sanne kirken, og du vet at det var Gud som fortalte deg det, så er det det – du vet det (se Joseph Smith – Historie 1:25). Alt kan forstås og tåles gjennom denne linsen.

Jeg besøkte nylig et familiemedlem som strever med sin tro på grunn av noe han så på internett.

“Hvis du kan finne noe bedre enn Jesu Kristi evangelium, eller som gjør deg lykkeligere enn evangeliet, så prøv det,” sa jeg. “Men jeg vet av erfaring at det ikke finnes noe bedre, eller som gjør oss lykkeligere enn Jesu Kristi evangelium.”

Jeg fortalte ham at noen sier at Gud ikke finnes og at evangeliet ikke er sant, men de søker ikke oppriktig etter sannheten. Og det finnes andre, som kong Lamonis far, som var så ivrig etter å lære Gud å kjenne at han ba: “Vil du gi deg til kjenne for meg, og jeg vil forsake alle mine synder for å kjenne deg” (se Alma 22:17–18).

Å elske og ikke dømme, er avgjørende når man skal hjelpe noen som strever med vanskelige trosspørsmål. Familiemedlemmet sa at han ikke kom til å gå i kirken lenger, men han sluttet ikke å gå. Jeg tror han fortsatte fordi vi har et nært forhold, og han føler at jeg forstår hans tvil.

Musikk og mild barmhjertighet

Etter hvert som mitt vitnesbyrd vokste mens jeg var ung, gjorde min kjærlighet til musikk det samme. Denne kjærligheten begynte da jeg gikk inn i en siste dagers hellig kirkebygning og så et piano for første gang. Jeg føler at Herren hadde en plan for meg fordi jeg følte meg tiltrukket av pianoet. Jeg åpnet pianobenken, fant en bok om hvordan man spiller piano og begynte å lære meg det selv.

Etter kort tid spilte jeg piano i menigheten hver søndag og sang i menighetens ungdomskor. Da jeg fylte 16, begynte jeg på National Conservatory of Music i Guatemala. Konservatoriets kordirigent, Beto Echeverria, oppfordret meg til å bli profesjonell musiker. Siden den gang har jeg spilt piano og dirigert mange kor på Kirkens arrangementer. Til slutt ble jeg Kirkens musikk-koordinator for området Mellom-Amerika. I dag jobber jeg som pianotekniker og musikklærer.

mann som synger sammen med sin datter — Carlos, som sang sammen med sin datter Rocio, oppdaget sin kjærlighet til musikk etter at han kom inn i en siste dagers hellig kirkebygning, så et piano for første gang og lærte seg å spille.

Da president Russell M. Nelson besøkte Guatemala i 2019 som en del av en ni dager lang tjeneste i Latin-Amerika, talte han på en kveldsandakt, der jeg ble bedt om å dirigere et kor med 200 stemmer. En stund etter at vi hadde begynt å øve, hadde jeg en drøm.

Jeg drømte at jeg skulle få hilse på profeten. Etter andakten, da president Nelson vinket farvel med sitt lommetørkle til de 22 000 menneskene der, snudde han seg mot meg og sa på perfekt spansk: “Tusen takk. Godt gjort!” Da hun talte til forsamlingen, sa søster Wendy Nelson: “Jeg visste ikke at dere hadde et Tabernakelkor i Guatemala!”

En annen mild barmhjertighet jeg har mottatt ved å tjene gjennom musikk, kom i 2024, da jeg ble invitert til å synge med Tabernacle Choir at Temple Square under generalkonferansen i april. Og enda en velsignelse kom da jeg, gjennom BYU–Pathway Worldwide, fullførte min bachelorgrad – noe jeg hadde ønsket siden jeg var en ung voksen.

Jeg kan uten tvil si at jeg skylder alt jeg har og er – min familie, mine verdinormer, mitt yrke, mitt formål i livet – til Jesu Kristi gjengitte evangelium. Det har gitt meg beskyttelse, rettledning og utallige velsignelser.

familie som står sammen — “Alt kan forstås og tåles” gjennom et vitnesbyrd om Frelseren og hans gjengitte evangelium, sier Carlos, avbildet sammen med sin hustru Claudia og deres barn, Jose og Rocio.