Velsignelser i retrospekt – Hvordan blindtarmbetennelse var min families mirakel

For noen år siden sprakk min fars blindtarm, noe som var en mild barmhjertighet.

De fleste ville ikke si at å få blindtarmbetennelse og behøve akutt kirurgi er et mirakel, men det var det for min far.

Da legen fjernet min fars blindtarm, fant han kreft i den.

Heldigvis, etter noen tester, fant legene ut at kreften ikke hadde spredt seg. Med blindtarmen fjernet var han kreftfri.

Da vi fikk tid til å tenke gjennom det som hadde skjedd, følte familien min takknemlighet for at fars blindtarm hadde sprukket.

Kreften i blindtarmen hans var nærmest umerkelig, og uten akuttoperasjonen ville den sannsynligvis ikke blitt oppdaget før det var for sent.

Noen vil kanskje betrakte min fars historie som et heldig sammentreff, men min familie og jeg vet at det var et mirakel fra Gud.

Eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum sa: “Det som kan synes å være tilfeldigheter, er i virkeligheten overvåket av en kjærlig Fader i himmelen som kan telle hårene på alles hode.”

Vi legger kanskje ikke merke til Guds engasjement i vårt liv før vi reflekterer over tidligere erfaringer. I øyeblikket det skjedde, trodde ikke familien min at blindtarmbetennelse var en velsignelse. Vi skjønte ikke hvor viktig min fars akuttoperasjon var før etter at legen fant kreft.

Det er et vanlig mønster at vi ikke forstår Guds hensikter til å begynne med. Nephi fulgte Guds befaling om å skrive to like opptegnelser uten å vite hvorfor (se 1 Nephi 9:2–6). Mormon tok senere med begge settene av Nephis opptegnelser uten å vite hvorfor (se Mormons ord 1:6–7).

Mer enn tusen år etter at Nephi og Mormon skrev og samlet sine opptegnelser på metallplater, gikk 116 sider av Joseph Smiths oversettelse av disse opptegnelsene tapt. Heldigvis kunne Joseph Smith fremdeles ta med en opptegnelse om Nephis folk i Mormons bok fordi to profeter i fordums tid hadde fulgt Guds befalinger uten å vite hvorfor.

President Henry B. Eyring, annenrådgiver i Det første presidentskap, begynte å skrive dagbok for å hjelpe ham å gjenkjenne Herrens hånd i sitt liv. På slutten av hver dag stilte han seg selv dette spørsmålet: “Har jeg sett Guds hånd utstrakt for å påvirke oss eller våre barn eller vår familie i dag?” Da han gjorde dette, minnet Den hellige ånd ham på ganger Gud hadde velsignet ham i løpet av dagen.

Hvilke milde barmhjertigheter har gått ubemerket hen i ditt liv? Hvordan kan det å reflektere over fortiden hjelpe deg å “bevare i erindringen Guds storhet” (Mosiah 4:11)? Når jeg har tatt meg tid til å se tilbake og søke etter Guds hånd i mitt liv, har jeg fått et vitnesbyrd om at vår himmelske Fader ser mye mer enn oss, og har en fullkommen plan for hver enkelt av oss (se 2 Nephi 2:24).