Tilgivelsesløsningen

I syvende klasse var det en gutt som mobbet meg. Han spredte forferdelige, usanne rykter om meg og fikk andre til å tro at jeg ikke var et godt menneske. Folk ekskluderte meg på grunn av ryktene han spredte, og til og med noen av vennene mine begynte å tro på dem. Jeg snakket med foreldrene mine og en av lærerne mine om det, men jeg var for redd til å snakke med gutten om det.

I løpet av sommeren var jeg på korpsleir, og denne gutten var med i samme undervisningsgruppe som meg. Først var jeg opprørt over at jeg måtte være sammen med ham igjen. Men så bestemte jeg meg for å snakke med ham. Etter den andre undervisningstimen fortalte jeg ham at det han hadde sagt om meg ikke var sant, og spurte ham hvorfor han fant på det.

Han ba om unnskyldning og endte opp med å bekjenne for alle på skolen at ryktene var falske. Og jeg tilga ham. På korpsleiren inviterte jeg ham til å spille kort med meg i pausene, og til slutt ble vi venner.

Som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er mitt mål å være en fredsstifter. Jeg prøver å være venner med alle. Pappa lærte meg om tilgivelse, og at når du omvender deg fra dine synder, sier Herren at han “kommer dem ikke mer ihu” (Lære og pakter 58:42). Tilgivelse kan være løsningen på så mye.

Jesus Kristus er det største forbilde. Han er fullkommen. Jeg vet at hvis jeg følger ham, kan jeg komme inn i Det celestiale rike sammen med ham og vår himmelske Fader.