Skjulte skatter

Hvis Kirken var en maskin, ville den vært enorm og bestå av mange deler. Noen deler ville vært mer synlige og virke “viktigere” enn andre, men selv de små, skjulte tannhjulene og boltene ville spilt en rolle.

Herren sa: “La derfor enhver bli i sitt eget embede og arbeide i sitt eget kall, og la ikke hodet si til føttene at det ikke trenger føttene, for hvordan kan legemet greie å stå uten føttene? Også legemet trenger ethvert lem for at alle kan bli oppbygget sammen, så legemet kan være fullkomment” (Lære og pakter 84:109–110).

Våre menigheter og grener trenger mennesker som er gode talere, så vel som mennesker som er gode lyttere. Vi trenger biskoper og Hjelpeforeningspresidenter, så vel som sekretærer i Søndagsskolen og ledere i Barnestuen. Vi trenger stille mennesker, dristige mennesker, morsomme mennesker, dystre mennesker; Introverte, ekstroverte, ingeniører, kunstnere. Kirken trenger alles forskjellige talenter og sterke sider.

Det spiller ingen rolle hvor “prestisjefylt” jobben er. Hver oppgave i Kirken er viktig for Herren.

Da Herren åpenbarte at “krig [skulle] bli utøst over alle nasjoner” (Lære og pakter 87:3), fortalte han også de hellige hva de skulle gjøre med det:

“Stå på hellige steder og vær urokkelige” (Lære og pakter 87:8).

Hva er de “hellige steder”? Templer, naturligvis (hvis vi trer verdig inn). Det samme gjelder kirkebyggene våre. Våre ledere har også bedt oss gjøre vårt hjem til hellige steder. Vi gjør det ved å vise kjærlighet og harmoni i hjemmet, studere evangeliet og innby Ånden.

Men Herren vil ikke at vi skal gjemme oss i vårt hjem, kirkebygg og templer hele tiden. Han vil at vi skal være ute i verden og spre glede og tjene andre.

Det er derfor vi har Den hellige ånd: Nesten ethvert sted kan være et “hellig sted” hvis Ånden kan bo der.

Dette gjelder også våre klasserom, idrettsplasser, kontorer, biler, venterom, treningssentre – hvor du enn er kan være et sted for inspirasjon hvis du er ydmyk, trofast og oppriktig.

Vi må naturligvis være kloke og ikke oppsøke negative eller farlige miljøer. Men Herrens poeng var at vi ikke behøver å være for bekymret for katastrofene i de siste dager. Vi kan gjøre våre daglige gjøremål – skole, arbeid, rekreasjon, livet – og likevel være beskyttet hvis vi følger Åndens veiledning.

Har du noen gang måttet irettesette noen du er glad i? Det er vanskelig! Som med de fleste ting, kan vi se hen til Frelserens eksempel. Herren irettesetter ganske mye i Lære og pakter, men alltid med kjærlighet.

For eksempel har vi kapittel 93. Joseph Smith, Frederick G. Williams og Sidney Rigdon trengte alle å bli korrigert på enkelte punkter. Herren omtaler dem som “tjenere” (vers 41, 44, 45), men så forklarer han: “Eller med andre ord, jeg vil kalle dere venner, for dere er mine venner, og dere skal få en arv med meg” (vers 45). Senere kaller Frelseren hele gruppen sine “venner” (i vers 51).

Hvorfor har dette betydning? Det gjør vondt å bli irettesatt, ikke sant? Herren viser større kjærlighet ved å minne Joseph og de andre på at de, til tross for sine feil og svakheter, tross alt er hans venner.

Hans venner! Folk han liker og ønsker å være sammen med! Han føler det på samme måte for deg også. Vi er alle hans venner.