På jakt etter apekatter

“Oi!” sa Even. “Så du den?”

“Ja, se på den søte lille halen!” sa Lily.

Boston så opp, men han så bare skygger.

“Vi har allerede sett tre apekatter i dag!” sa Even.

Men Boston hadde ikke sett en eneste én! Familien hans var på besøk i en regnskog for å se ville apekatter. Men apekattene var for langt unna til at Boston kunne se dem.

Boston var nesten helt blind. Han kunne bare se ting som var veldig nær ham. Vanligvis hadde han ikke noe imot å være blind. Han kunne fortsatt gjøre mange morsomme ting. Han kunne lese blindeskrift med fingrene og gå med stokken sin i mørket. Og han kunne finne folk ved å lytte til stemmen deres.

Men noen ganger likte ikke Boston å være blind. Som i dag.

Boston satte seg på bakken og sukket. Det er urettferdig! tenkte han.

Noen minutter senere fikk han en idé. Himmelske Fader, vær så snill å hjelpe en apekatt til å komme nær nok til at jeg kan se den, ba Boston i sitt sinn.

Boston kunne ikke se noen apekatter ennå. Så hørte han en lyd langt unna.

“Hørte dere det?” spurte Boston. “Jeg tror det var en apekatt!”

“Jeg hørte ingenting”, sa Ethan.

“Ikke jeg heller”, sa pappa. “Du har gode ører!”

Boston hørte en apekatt løpe gjennom buskene ved stien. Han pekte mot lyden. “Der borte!”

Så hørte han en til og enda en. Noen ganger kunne familien hans se apekattene når han pekte dem ut. Men ingen av apekattene kom nær nok til at han kunne se dem.

Snart var det på tide å dra hjem.

“Så trist at du ikke fikk se noen apekatter”, sa mamma da de gikk til bilen.

Boston trakk på skuldrene. “Det er greit. Jeg ville gjerne se en, men jeg fikk høre mange av dem i stedet.” Så tenkte han på bønnen sin. “Det minner meg på en måte om Den hellige ånd.”

“Hva mener du?” spurte mamma.

“Da jeg stoppet for å lytte, skjønte jeg at apekattene var overalt rundt meg. Jeg kunne høre dem selv om jeg ikke kunne se dem. Det er akkurat slik jeg kan høre Den hellige ånd når jeg lytter.”

“Det er flott at du tenkte på det,” sa mamma.

Boston hørte noe i buskene ved siden av seg. Så løp det noe ut på stien – rett foran ham! Den hadde rødlig pels og lang hale. Den stoppet og så rett på ham. Så løp den inn mellom trærne igjen.

En apekatt! Han fikk se en likevel!

Boston smilte. Noen ganger var det vanskelig å være blind. Men i dag hjalp det ham til å lære om Den hellige ånd. Og det var ganske kult.

Illustrasjoner: Alyssa Gonzalez