Utvikle følelsesmessig robusthet: Carolee Scowcroft

Jeg føler virkelig at jeg står på mine forfedres skuldre. Historiene deres har virkelig rørt meg. Jeg har en oldefar som mistet øret nesten fullstendig fordi han falt ut av en vogn. Og moren hans vasket det forhåpningsfullt og satte det på igjen og bandasjerte det. Og med tro var det øret så godt som nytt. Og jeg tenker bare på hennes tro og bønnene hun holdt på vegne av sønnen sin.

Og så tenker jeg på en bestemor som ble alenemor midt i depresjonen med fire barn, og hun måtte finne ut hvordan hun skulle forsørge dem. Det var ingen som tilbød henne penger, og hun ble en vellykket forretningskvinne og gjorde mange virkelig fantastiske ting. Så jeg føler virkelig at alle mine forfedre virkelig har påvirket hvordan jeg har … de har påvirket meg så jeg er så takknemlig for velsignelsene jeg har.

I likhet med alle andre, i likhet med dere alle, har jeg opplevd følelsesmessige utfordringer. Og jeg har lært at utfordringer – akkurat som Kristus er veien – er utfordringer planen. Og hvis vi erkjenner det istedenfor å kjempe imot det, kan vi lære å bare glede oss over det og være takknemlige for disse utfordringene, da vil vi være mye lykkeligere. Vi vil være i stand til å lære å hjelpe andre når de opplever utfordringer.

Det er en annen ting jeg har lært, at vi bare bytter på å få utfordringer. Og du kan ha en utfordring som du lærer av, og det gir deg muligheten til å hjelpe en annen når de går igjennom enten en lignende utfordring eller noe som kan være annerledes, men noe du har mer empati for.

Jeg har absolutt et vitnesbyrd om at alle utfordringer vi står overfor, vil finne sted i samarbeid med vår Frelser. Enten det er en direkte følelse eller gjennom en av hans utsendinger – en av våre søstre i Hjelpeforeningen eller en sønn eller datter, en som står deg nær, som kommer og hjelper deg på en måte som hjelper deg å komme gjennom den erfaringen.