Jesu Kristi offer var og er for deg

Kjære søstre, jeg er alltid takknemlig for å være sammen med dere. Enten det er personlig eller i ånden, berører og inspirerer deres trofasthet og godhet meg. Velsigne dere for at dere bringer Frelserens kjærlighet og lindring til menneskene rundt dere. Vi er glad i dere og ber for dere.

For mange år siden besøkte jeg en barnestueklasse. Barnestuelederen var borte den dagen, og jeg skjønte at det ikke var forberedt noen leksjon. Jeg så i skapet og fant en leksjonsbok og valgte en leksjon om Guds kjærlighet. Den hadde et bilde av barn fra hele verden som representerte Guds kjærlighet til alle. Jeg spurte den lille barnestueklassen hvordan Guds kjærlighet kan nå dem alle. En av de livlige små guttene som het Charlie, holdt opp armene og utbrøt: “Guds kjærlighet er STOR!” Så sant, Charlie. Guds kjærlighet er virkelig “stor”. Hans kjærlighet “går [oss] i møte” og er konstant for alle hans barn. Ingen er et unntak fra hans kjærlighet. Apostelen Paulus forkynte:

“For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt,

verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.”

Guds store kjærlighet tilkjennegis gjennom den barmhjertige gave som hans Sønn Jesus Kristus er. Våre pakter knytter oss til ham og hans forsonings kraft. På grunn av ham kan vi omvende oss og forandre oss. På grunn av ham kan vi motta styrke og kapasitet utover vår egen. På grunn av ham kan vi finne guddommelig fred og forsikring om at “alt [vil] bli rettet opp”.

Jesus Kristus kom for å hjelpe til med å løfte våre byrder og bære det vi ikke kunne og ikke var ment å bære på egen hånd. La meg dele et personlig eksempel.

For en tid siden befant jeg meg i en vanskelig situasjon som fikk meg til å føle meg urolig og ikke verdsatt. Situasjonen begynte å konsumere mine tanker og min energi. Jeg lurte på hvorfor det plaget meg så dypt. Jeg prøvde å være hjelpsom, snill og tydelig, men ingenting syntes å forandre seg. Jeg følte meg fastlåst og lengtet fortvilet etter lindring og fred.

Midt i kaoset knelte jeg ved sengen min en kveld og begynte å be til min Fader i himmelen. Jeg klarte det bare ikke lenger. Jeg brøt sammen i tårer og sa: “Jeg klarer ikke å bære dette lenger, det er for mye, denne må være din. Vil du ta den, vær så snill? Jeg gir deg denne. Vær så snill, hjelp meg.” Jeg ba om hjelp ved hans Sønns barmhjertighet. I det øyeblikket husket jeg at Jesus Kristus led for meg og bar mine sorger, og at gjennom ham kunne denne byrden bli løftet. Jeg følte et plutselig håp, lik Alma den yngres opplevelse, som husket kraften i Frelserens forsoning og sa: “Da mitt sinn ble grepet av denne tanken, ropte jeg i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg som er i bitterhets galle.”

Dagen etter begynte en fred å erstatte det som tynget. En fred som virkelig overgikk min forstand. En fred om at denne situasjonen lå i Faderens og Sønnens hender, og ikke var noe jeg skulle bære. Da jeg valgte å betro dem min byrde, følte jeg deres kjærlighet og lindring og ble veiledet til å vite hvordan jeg kunne få den støtten jeg trengte.

Et større perspektiv kom også inn i mitt hjerte og sinn i dagene og ukene som fulgte. Jeg var ikke klar over at et perspektiv som er nærmere hvordan Gud ser, kunne være en så mektig gave til å overvinne prøvelsene vi opplever. Det bidro til å sette denne situasjonen på sin rette plass. Det ble som Herren beskrev som “[bare] en dråpe” sammenlignet med “det som veier tyngre”.

De vanskelige omstendighetene forsvant ikke, men de påvirket meg ikke på samme måte som før, og situasjonen hadde ikke lenger monopol på mine tanker. Det var virkelig et mirakel! Bare han kunne gjøre denne typen sjeleplagende byrde “lett”.

Mens jeg mottok denne lindringen, leste jeg dette skriftstedet fra profeten Zenos, som beskriver min opplevelse: “Og du hørte meg på grunn av mine plager og min oppriktighet, og det er på grunn av din Sønn at du har vært … barmhjertig mot meg, derfor vil jeg påkalle deg i alle mine plager, for i deg er min glede. For du har vendt dine straffedommer bort fra meg på grunn av din Sønn.”

Søstre, la oss velge å tro på Jesus Kristus og be om den hjelp vi trenger gjennom kraften i hans forsoning. Til tider kan vi oppleve at vi er i “automat”-modus der vi generelt tror at Gud vil hjelpe oss, men vi ber ham ikke bevisst i tro og velger å tro at han virkelig kan og vil hjelpe oss. Jeg tror vår himmelske Fader håper du og jeg vil be om den hjelp vi trenger i hjertets oppriktighet og med tro på at Jesu Kristi offer var og er for DEG. Hans forsoning, hans smertefulle lidelse, var og er for deg. Han elsker deg og ønsker å helbrede og velsigne deg med den hjelpen du trenger, nå og for alltid. Og han har makt til å gjøre det når vi utøver vår tro, etterlever våre pakter og velger å tro på ham.

President Dallin H. Oaks underviste: “På grunn av hans forsonende erfaring i jordelivet, er Frelseren i stand til å trøste, helbrede og styrke alle menn og kvinner overalt, men jeg tror bare han gjør det for dem som søker ham og ber om hans hjelp … Vi kvalifiserer oss til denne velsignelsen når vi tror på ham og ber om hans hjelp.”

Det var ikke meningen at vi skulle gjennomgå våre utfordringer og vår hjertesorg på egen hånd. Det var meningen at vi skulle ha en Frelser, en hvis guddommelige kraft, kjærlighet og lindring er personlig. Han ønsker å tilfredsstille og lindre den verkende sjelen.

Kan du høre ham tale til deg slik han talte til Almas folk i deres lidelser?

“Løft deres hoder og vær ved godt mot, for jeg kjenner til pakten som dere har inngått med meg, og jeg vil slutte en pakt med mitt folk og fri dem ut av trelldom.

Og jeg vil også lette byrder som er … på deres skuldre, så dere ikke engang kan føle dem på ryggen, ja, når dere er i trelldom, og dette vil jeg gjøre så dere heretter kan stå som vitner for meg og så dere med sikkerhet kan vite at jeg, Gud Herren, ser til mitt folk i deres lidelser.”

Tittelen på maleriet jeg delte i min forrige generalkonferansetale er “And I Partook” [Jeg tok del]. Den kommer fra Frelserens egne ord i Lære og pakter når han beskriver sin smerte i Getsemane:

“Hvilken lidelse fikk meg, ja, Gud, den største av alle, til å skjelve av smerte og til å blø fra hver pore …

Men ære være Faderen, [jeg tok del] og fullendte mine forberedelser for menneskenes barn.”

Frelseren [tok del] så vi kunne omvende oss og bli renset. Han [tok del] slik at vi kunne bli styrket, hjulpet og helbredet. Han [tok del] for å lette våre byrder og gi oss fred. Han [tok del] slik at vi kunne vende tilbake til Faderens nærhet og leve sammen med dem vi elsker for evig. Han [tok del] av kjærlighet til deg og meg.

Betydningen av dette maleriet har forandret seg over tid fordi jeg har forandret meg. Mitt forhold til og min forståelse av min Frelser og det han har gjort for meg, blir dypere.

Hvordan vi ser ham i vårt liv vil forandre seg når vi velger å tro på ham, lære av ham, omvende oss og la realiteten av hans forsoning nå inn i alle deler av vårt liv.

Jeg vet at vår himmelske Fader og Frelseren elsker deg. Jeg vet at Jesus Kristus lever. Han er verdens Forløser. Hans forsoning er for deg. Måtte vi be i tro om det vi trenger, og så “stå fast [for å] se Herrens frelse”, er min bønn. I Jesu Kristi navn. Amen.