Hellige kvinner holder fokus på Jesus Kristus

En av de skjønneste velsignelsene ved mitt kall, er å føle dyp og rørende kjærlighet til dere, kvinnene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I tankene er jeg med dere på deres hellige steder – kanskje samlet i en kirkesal eller under en teltduk, i en casitaeller en faleeller i leiligheten – og vi sitter kne mot kne slik at jeg kan fortelle deg at jeg er glad i deg, at jeg er sikker på at du er en datter av en kjærlig himmelsk Fader, og at jeg er sikkerpå at du kan stole på Jesus Kristus.

Det er en gave å sitte sammen med hellige søstre over hele verden som viser dyp styrke, kapasitet, overbevisning og tro på Jesus Kristus. Guds kjærlighet til kvinner vises ved at vi er gitt muligheten til å lære av og med hverandre.

Hva vet jeg fra tiden jeg har tilbragt med kvinnene i Jesu Kristi Kirke – disse omsorgsbesøkene, møtene på parkeringsplassen og samtaler i matbutikken?

Jeg vet at livet er vanskelig.

Du kan gjøre vanskelige ting med Jesus, eller du kan gjøre vanskelige ting alene. Det er ditt valg. Men når du gjør vanskelige ting med Jesus Kristus, blir det vanskelige hellig. Dere blir hellige kvinner.

Jeg møtte en søster på en parkeringsplass nylig. Hun kom bort til meg for å fortelle at datteren hennes hadde vært utsatt for en bilulykke der bilen hadde veltet, og at hun innlagt på sykehus. Hun fortalte at hun tidligere hadde mistet en datter på grunn av kreft. Jeg antok at min nye venn ønsket trøst fra meg. Men det var ikke det hun ønsket i det hele tatt. Hun kom ikke til meg for å få trøst, hun oppsøkte meg for å uttrykke vitnesbyrd om at datteren hadde blitt våket over av tjenende engler, hun visste at hennes avdøde datter var en av disse englene, og at hun var sikker på at familien var evig på grunn av hennes besegling i Herrens hus. Som en Guds paktsdatter taklet hun livets utfordringer med tro og tillit til sin kjærlige Faders plan for lykke, Jesu Kristi forløsende kraft og løftet om at engler vil våke over henne og hennes kjære. Hun hadde fortsatt en datter på sykehuset. Hennes jordiske erfaring var fortsatt vanskelig. Men min venn valgte å gjøre vanskelige ting med Jesus Kristus fremfor å gjøre vanskelige ting alene. Hennes vanskeligheter hadde blitt til en hellig stund, en hellig tid.

Jeg kjenner en søster med fire små barn som oppdro dem alene og arbeidet for å forsørge familien sin, da hennes egen mor fikk diagnosen aggressiv kreft. Hun fortalte meg at i denne overveldende tiden begynte hun å be mer innstendig og oftere – til og med om hjelp til hvordan hun skulle skaffe mat til barna sine. Hun fikk hjelp av vår himmelske Fader og Frelseren. Hun stolte på dem og forberedte seg til å inngå pakter i Herrens hus. Hennes mors helse var sviktende, likevel reiste de som familie og sammen med venner til det nærmeste tempelet, hvor min nye venn mottok sin begavelse kort tid før hennes mor døde. Hennes jordiske erfaring er fortsatt vanskelig, men veien videre føles lettere når hun velger å bli bundet til Frelseren ved pakt. Ikke lett, men lettere, fordi hun har større tilgang til hans helbredende og styrkende kraft. Jeg spurte henne om hennes forhold til Frelseren, smidd i motgangens ild. Denne hellige kvinnen fortalte at hun ikke kunne ha lært å kjenne og sette så stor lit til Jesus Kristus som hun gjør nå, uten disse utfordrende erfaringene.

Dere skjønner, foredlingens ild er varm. Det er hellighetens pris. En smelter og renser av sølv bruker ild til å brenne bort urenheter. Men smelteren kaster ikke malmen i ovnen og går sin vei. Smelteren holder møysommelig øye med temperaturen og tidspunktet da oksygen skal tilføres, og ser på at sølvslagget dannes på overflaten av det smeltede metallet. Smelteren blåser av slagget og etterlater rent sølv, hvis overflate er glødende og lys – som et speil som reflekterer smelterens avbildning.

“Han [med henvisning til Jesus Kristus] skal sitte og smelte og rense sølvet.” Vi er det dyrebare sølvet, som er renset og utvalgt i lidelsens smelteovn. Og i likhet med sølv som har blitt renset og urenheter som er brent bort, har vi en mer gudfryktig karakter, og vi blir hellige kvinner.

Vil du gjenkjenne, møte og omfavne smelterens årvåkne blikk når du er i motgangens ild?

President D. Todd Christofferson har gitt følgende råd: “Midt i smelterens ild, istedenfor å bli sint på Gud, kom nærmere Gud. Påkall Faderen i Sønnens navn. Vandre med dem i Ånden, dag for dag. Gi dem over tid mulighet til å tilkjennegi sin troskap mot deg. Bli virkelig kjent med dem og bli virkelig kjent med deg selv.”

Det kommer til å bli vanskelig. Du kan gjøre vanskelige ting med Jesus, eller du kan gjøre vanskelige ting alene. Når du gjør vanskelige ting med Jesus Kristus, blir det vanskelige hellig.

Den hellige kvinnen Hanna er et eksempel fra Skriftene på dette prinsippet.

Hanna gikk til Herrens hus, hvor hun gråt. I ydmyk bønn uttrykte hun til Gud bitterheten i sin sjel og sin sorgfulle ånd fordi hun var barnløs. Det var ikke knurring. Det var rå ærlighet med ham om hennes dype skuffelse og sorg. Hun “utøste [sin] sjel for Herrens åsyn” uten å holde noe tilbake, selv om han sikkert visste hvor dypt hennes smerter stakk.

Så avla Hanna et løfte – et uttrykk for hennes villighet til å vie det som Herren velsignet henne med, til hans hensikter. Hun erklærte dristig: “Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil … la din tjenestekvinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid.”

Eli, presten, ba Hanna om å “gå i fred” og forsikret henne om at hennes bønn til

Herren om en sønn, ville bli etterkommet. Hannas saktmodighet kommer til uttrykk i hennes svar: “La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.” Så gikk hun, og “så ikke mer så sorgfull ut”.

Med tiden ble Hanna velsignet med en sønn, Samuel. Da han var avvent, æret hun sin forpliktelse ved å bringe gutten til Herrens hus. Hun lovpriste og takket Herren i bønn. Hun utbrøt: “Mitt hjerte fryder seg i Herren.” “Ingen er hellig som Herren. For det er ingen uten deg, det er ingen klippe som vår Gud.”

Så overlot hun Samuel til presten Eli og viet ham helt og fullt til Guds tjeneste. Et barn nettopp avvent. Kan dere forestille dere det? Selv om hun senere ble velsignet med fem barn til, var han hennes eneste barn da hun ga Samuel til Herren. Hun kunne ikke ha visst at det ville komme flere barn. Hun hadde ikke hatt alle de ømme øyeblikkene som en mor lengter etter – å se ham løpe og leke, lære ham å vise kjærlighet og dele og legge ham i sengen.

Hvert år når hun og hennes mann kom til Herrens hus med sitt årlige offer, hadde hun med seg en ny, liten ytterkappe hun hadde laget til Samuel. Hva sa hun da hun så ham? Hvordan hadde hennes mammahjerte det når hun måtte ta farvel igjen?

Skriftene beskriver ikke hennes hjertesorg. Men jeg kan forestille meg det.

Dere skjønner, Hanna var trofast, og livet var fortsatt vanskelig.

Mine Hjelpeforenings-søstre omfatter vår tids Hanna-er, hellige kvinner, som selv i sin motgang tilber i Herrens hus, faster, utøser hele sin sjel til Herren i bønn, innvier det som Herren har velsignet dem med, holder de forpliktelser de har inngått med ham og har tillit til Herren – hans vilje for dem og hans tidsplan.

Vi har en jordisk erfaring i legemer som er utsatt for aldring og sykdom. Vi, og andre, har den strålende muligheten til å utøve vår handlefrihet, på godt og ondt. Så det kommer til å bli vanskelig. Du kan gjøre vanskelige ting med Jesus, eller du kan gjøre vanskelige ting alene. Jeg er sikker på at når du gjør vanskelige ting med Jesus Kristus, blir det vanskelige hellig – hellige stunder, hellige steder, hellige kvinner.

Jeg hørte nylig barn synge denne teksten:

Søstre, vi trenger mer Jesus Kristus. Hans lys, hans kjærlighet, hans håp og hans helbredende, styrkende kraft.

Hellige kvinner holder fokus på Jesus Kristus. Vi “[taler om Kristus, vi fryder oss i Kristus, vi nyter Kristi ord og strever] fremover med standhaftighet i Kristus.” Nestekjærlighet, som er Kristi rene kjærlighet, svikter oss aldri.

Hvis du tilfeldigvis ikke føler deg utfordret av din erfaring i jordelivet, kan du tenke over dette rådet fra eldste Neal A. Maxwell: “Når vi i øyeblikket ikke strekkes ut på vårt eget kors, bør vi befinne oss ved foten av et annet menneskes kors – fulle av medfølelse og med tilbud om åndelig føde.”

Dette er hellige kvinners verk.

Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår Forløser og vår årvåkne og kjærlige smelter. Når vi stoler på ham i lidelsens ild, blir vanskelige tider til hellige tider, og vi blir hellige kvinner. Jeg elsker dere. Jeg er sikker på at dere er døtre av kjærlige himmelske foreldre, og jeg er sikker på at dere kan stole på Jesus Kristus.

I Jesu Kristi navn. Amen.