Vi blir alle velsignet ved kvinners innflytelse og tro

Kjære søstre, jeg er glad for å kunne delta på denne fantastiske begivenheten i Hjelpeforeningen. Jeg verdsetter alt som har foregått. Jeg elsker budskapene som ble gitt av president Camille N. Johnson, søster J. Anette Dennis og søster Kristin M. Yee.

Jeg har blitt velsignet med enestående kvinner i mitt liv, og jeg er evig takknemlig for deres innflytelse på meg. Min takknemlighet overgår min evne til å formidle det tilstrekkelig. De har søkt fortreffelighet i alle askpeter av sitt liv, men har lagt vekt på å føle og verdsette Guds kjærlighet i sitt liv.

Min hustru Mary har vært et eksempel på dette og prøver å leve på “solsiden av gaten”.

Jeg føler et stort ansvar når jeg taler til dere fantastiske kvinner. Dere har min kjærlighet og beundring for den dere er og deres engasjement for Herren og hans kirke i denne vanskelige verden.

Kjære søstre, dere må ikke undervurdere kraften og påvirkningen deres dyktige, kjærlige og følsomme innflytelse har på dem dere omgås. Dere velsigner mange når dere streber etter å leve et Kristus-lignende liv.

Noen ganger, i ditt oppriktige ønske om å følge Jesus Kristus og gjøre godt, kan du føle at uansett hvor hardt du jobber eller hva du gjør, er det ikke nok. Noen ganger, til tross for at alle andre føler at du har gjort det “helt bra”, kan du føle deg utilstrekkelig og ineffektiv. Men det utmerkede arbeidet dere gjør, vennligheten dere viser og kjærligheten dere utviser, er overmåte store velsignelser for dem som har privilegiet å være sammen med dere, og det er nok!

Vi lever i en urolig tid. Verden er bokstavelig talt i opprør. Mange av utfordringene er av åndelig karakter. Det er samfunnsspørsmål vi som enkeltpersoner ikke nødvendigvis kan løse, men som likevel angår oss. Å overbevise folk om å velge rettferdighet er en eldgammel utfordring. Det har alltid vært “motsetning i alle ting”. Forskjellen i dag er at skeptikerne i “den store og rommelige bygningen” synes å være mer høylydte, mer kranglevorne og mindre tolerante enn noen gang tidligere i mitt liv.

Faktisk har slike utfordringer alltid eksistert. Ett år før Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble organisert, holdt profeten Joseph Smith på med oversettingen av Mormons bok. Herren åpenbarte for Joseph og Oliver Cowdery det som nå er kapittel 6 i Lære og pakter. Den inneholder råd i vanskelige tider.

Herren trøstet dem: “Frykt ikke, lille hjord, gjør godt, la jord og helvete forene seg mot dere, for hvis dere er bygget på min klippe, kan de ikke få overhånd.” Han rådet dem også: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke … vær trofaste, hold mine bud, og dere skal arve himmelens rike. Amen.”

Når vi tenker tilbake på disse tidlige hellige, blir vi dypt rørt av vanskelighetene de utholdt og eksempelet de viste på å gjenkjenne Guds kjærlighet og tjene hverandre.

Referansepunktet eller utgangspunktet for å ransake vårt liv og vår forpliktelse til Jesu Kristi evangelium, er dåpen.

Mange av oss, med unntak av nye konvertitter og de aller yngste, ble døpt for mange år siden. Den store profeten Alma taler treffende til oss når han sier: “Og se, nå sier jeg til dere … hvis dere har erfart en forandring i hjertet, og hvis dere har følt en trang til å synge den forløsende kjærlighets sang, vil jeg spørre dere: Har dere denne følelsen nå?”

Alma fortsetter med et dyptgripende budskap som er helt relevant i vår tid. Han spør i bunn og grunn de hellige: “Ville de være beredt til å møte Gud hvis de ble kalt til å dø?” Alma understreker så fire egenskaper for å være ulastelig for Gud.

For det første: Er vi tilstrekkelig ydmyke? På en måte er dette å vende tilbake til vilkårene for dåp, å ydmyke oss og ha et sønderknust hjerte og en angrende ånd.

For det annet: Har vi avlagt stolthet? Da han talte om stolthet, frarådet Alma oss å tråkke Den hellige under våre føtter og bli oppblåste av stolthet, og legge vår elsk på verdens verdiløse ting og på rikdom, og tro at vi er bedre enn hverandre og forfølger dem som er ydmyke.

For det tredje: Har vi avlagt misunnelse? For dem som har store velsignelser, men ikke føler takknemlighet fordi de bare kan fokusere på det andre har, kan misunnelse være ytterst skadelig. Misunnelse over livsstil har økt etter hvert som berømmelse og formue har erstattet tro og familie som en grunnleggende ambisjon for store deler av samfunnet.

For det fjerde: Latterliggjør eller forfølger vi en bror eller søster? I dagens samfunn ser vi mye av dette i sosiale medier.

Kan noe være mer relevant for problemstillingene som finnes i vår tid enn dette budskapet om stolthet, misunnelse og forfølgelse?

Den store debatten i store deler av verden dreier seg om timelige, dagligdagse økonomiske saker. Det er svært lite snakk om å vende tilbake til Kristus-lignende prinsipper som fokuserer på forberedelse til å møte Gud, og vår ånds tilstand. Vi må innrette vårt liv mot og legge større vekt på åndelige anliggender.

Jeg har alltid blitt inspirert når jeg på nytt har lest om hendelsene som førte frem til innvielsen av Nauvoo tempel. Søstrenes tro har gjort spesielt inntrykk på meg. Den overveldende egenskapen som strømmer igjennom, er søstrenes tro. Deres tro på Jesu Kristi gjengitte evangelium og gjenopprettelsens profet, Joseph Smith, var svært bemerkelsesverdig.

Disse hengivne kvinnene viste sin tro på den evige betydningen av begavelsen og tempelbeseglingen ved de ofre de var villige til å gjøre. De ofret tiden sin og det lille av verdi de eide. På oppdrag utførte de også det første ordinansarbeidet som ble utført i Nauvoo tempel. Mens de hjalp til med å forberede de hellige til å forlate Nauvoo, etterlot mange av søstrene opptegnelser om at de hadde bistått ved tempelordinanser hele dagen, for deretter å lage mat og vaske til langt på natt. De gjorde det imidlertid klart at den tro og kunnskap som ble skjenket dem i tempelet, gjorde at de kunne fryde seg da de beveget seg inn i det ukjente og satte kursen over slettene.

Kvinner har historisk sett det største ansvaret for hjem og barn og dermed et ønske om trygghet og stabilitet. Søstrenes tro til å være villige til å forlate Nauvoo til fordel for det ukjente, var inspirerende.

Søster Bathsheba Smiths nedskrevne følelser da hun forberedte seg til å dra, er svært rørende. Hun hadde opplevd mobbens motstand mot de hellige i Missouri, og var til stede da apostelen David W. Patten døde. Da hun sto overfor evakueringen av Nauvoo, skrev hun:

“Det siste jeg gjorde på dette kjære stedet, var å rydde rommene, feie gulvet og sette kosten på sin faste plass bak døren. Så, med blandede følelser, lukket jeg forsiktig døren og gikk en ukjent fremtid i møte … møtte den med tro på Gud og ingen mindre visshet om den endelige etablering av evangeliet i Vesten og om dets sanne, varige prinsipper, enn jeg hadde følt under de store prøvende i Missouri.”

Søster Smith skrev ned den fattigdom, sykdom og forsakelse de hellige opplevde på veien vestover. I mars 1847 døde hennes mor, og måneden etter ble hennes andre sønn, John, født. Hennes opptegnelse om dette er kort: “Han var mitt siste barn, og [han] levde bare i fire timer.”

Senere i livet var hun vertinne i Salt Lake tempel og Hjelpeforeningens fjerde president.

Hvis man skulle beskrive de viktigste egenskapene til våre pionersøstre, ville det være deres urokkelige tro på Herren Jesus Kristus.

Jeg tror Kirkens kvinner i dag er like sterke og trofaste. Sett gjennom en klar linse, er tro et uttrykk for kjærlighet og takknemlighet for Frelseren. På grunn av hans sonoffer er ingen skuffelse endelig, og praktisk talt ingen overtredelse er uopprettelig. Når vi fokuserer vår tro på Jesus Kristus og holder oss på paktens sti, kan vi nå våre evige mål.

Forholdene i verden i dag krever i økende grad dypere individuell omvendelse til, og styrket tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus og hans forsoning. Kirkens lære og skrifter gir deg et inspirert veikart for å hjelpe deg å ta rettferdige valg. Herrens profet, president Dallin H. Oaks, gir konkret veiledning for vår tid. Herren har forberedt oss, linje på linje, for den farefulle tiden vi opplever nå.

Uavhengig av våre prøvelser, med den overflod av åndelig veiledning vi har i dag, ville vi være utakknemlige hvis vi ikke verdsatte våre velsignelser.

Takk for den dere er og det dere gjør. Jeg vitner for dere om at Jesus Kristus er verdens Frelser og Forløser. Han lever og gir oss den kjærlighet og veiledning vi trenger for å vende tilbake til ham. Det vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.