Forbli forpliktet når du står overfor fornærmelse, smerte eller prøvelser: Elaine Thornton

Noen ganger ønsker vi at våre ledere skal gi oss fullkommenhet, og noen ganger ønsker vi fullkommenhet fra oss selv. Og det er så vanskelig å be om når det er i strid med evangeliets plan. Og jeg tror det er så viktig å huske at forventningene skulle være vekst og forståelse og kjærlighet til hverandre.

Jeg hadde for eksempel en gang en veldig vanskelig opplevelse med en leder, og det fikk veldig smertefulle følger for familien vår. Og jeg hang veldig fast i det og måtte se på meg selv og tenke: “Han er veldig sårende. Men kanskje jeg har såret folk også. Kanskje jeg har gjort det, og jeg trenger barmhjertighet. Så jeg måtte bare gå tilbake til det jeg vet. Og det er så viktig å huske det vi vet. Hadde ikke det skjedd, ville jeg ikke ha gått tilbake til grunnvollene mine. Hadde ikke det skjedd, ville jeg ikke ha vendt meg til Herren på en så dyp og meningsfylt måte. Så jeg bare fortsetter å vokse i den utviklingen av å kjenne min himmelske Fader, min Frelser. Og egentlig, hvorfor ønsker jeg å kjenne ham? Jeg ønsker virkelig å kjenne ham slik at jeg kan bli som ham.

Når dere møtes i Hjelpeforeningen og når dere rådfører dere med hverandre, oppfordrer jeg dere til å lene dere inn. Len dere inn til med noen som ikke tenker som deg eller noen som strever med vitnesbyrdet sitt. Noen som nylig ble skilt. Noen som lurer på om alt er verdt det. Hva med å lene oss inn? Jeg tror vi vil være nyttige for Frelseren hvis vi lærer oss det – hvis vi lærer å gjøre det han vet hvordan vi skal gjøre. Og vi som søstre kan tilby hverandre denne slags vakre nåde og enhet, og innse at vi alle har noe som vi lider gjennom i stillhet. Og kanskje når vi jobber sammen for å gjøre det til et tryggere sted å være, kan vi til og med fortelle om noen av våre egne vanskeligheter som vi kanskje ikke ville hatt, slik at en søster kan oppdage at vi også har vanskeligheter. Og vi må alle åpne opp og på en måte endre kulturen med å late som om alt er perfekt og hjelpe hverandre å vokse. Jeg elsker det når noen kan dele med meg, for da kan jeg gå til dem og si, “Å, hvordan kom du deg gjennom dette? Hvordan taklet du dette? Takk for at du forteller om det.” Og det blir et vakkert søsterfellesskap av kvinner som elsker og kjenner sin himmelske Fader.