Fra UV – ukentlig
Da jeg strevde med spansk, lærte jeg å stole på Herren
Vår himmelske Fader kan hjelpe oss med å bli dyktige, trygge og fulle av glede gjennom jordelivet.
For to år siden kom jeg hjem fra misjon. Jeg tjente spansktalende uten tidligere erfaring med spansk, med unntak av et tall her og der eller hilsener. Jeg husker fortsatt at jeg etter bare noen måneder uttrykte frustrasjon overfor misjonspresidenten over at jeg fortsatt strevde med språket.
Hvorfor velsignet ikke vår himmelske Fader meg med evnen til å snakke flytende, så jeg kunne tjene hans barn mer effektivt? For det var vel det han ønsket?
Det jeg ikke var klar over da, var at misjon ikke handler om å bli et fullkomment instrument over natten. Det dreier seg om å lære tre prinsipper man trenger for å tjene vår himmelske Fader resten av livet.
Høste det vi sår
Skriftene beskriver et prinsipp som noen ganger kalles innhøstningsloven: “Det et menneske sår, det skal han også høste.” (Galaterne 6:7)
Gud er interessert i prosessen vi går gjennom for å bli mer lik ham. I likhet med et frø som må plantes, vannes og tålmodig pleies før det bærer frukt, blir selvhjulpenhet smidd og utviklet gradvis.
Når jeg tenker tilbake, ser jeg at strevet med spansk lærte meg om daglig omvendelse, målsetting og utholdenhet. Med tiden ble jeg langt flinkere til å kommunisere enn det jeg opprinnelig trodde var mulig.
Vend deg utover
Noen ganger tror vi at selvhjulpenhet handler om å gjøre ting på egen hånd. På misjon lærte jeg at det motsatte er tilfelle.
Etter hvert som jeg lot andre hjelpe meg, utviklet forholdene jeg hadde til andre mennesker seg på fantastiske måter. Men intet forhold utviklet seg mer enn det til min Fader i himmelen. Det å lære å lene meg på og stole på ham har velsignet meg på mange måter.
En søndag måtte jeg undervise på spansk. Jeg var så redd for å dumme meg ut og ble frustrert over at jeg ikke snakket like flytende som jeg skulle ønske. Så, da det var min ledsagers tur til å snakke, følte jeg Ånden minne meg på: “Logan, denne leksjonen handler ikke om deg. Den handler om å elske og undervise andre. Glem deg selv og sett i gang.”
Da jeg vendte oppmerksomheten utover, begynte ordene å strømme på. Ånden var til stede, ikke fordi jeg plutselig var en fullkommen lærer, men fordi jeg skiftet fokus fra meg selv til dem jeg hadde omsorg for og tjente.
Stol på gartneren
Jeg har noen ganger spurt meg selv: “Men hvis Gud ønsker at vi skal utøve vår handlefrihet ved å sette mål og legge planer, hvorfor synes mine planer og mål noen ganger å bli ødelagt?”
I slike stunder liker jeg å huske en historie som president Hugh B. Brown (1883–1975) fortalte om beskjæring av ripsbusker.
Han forestilte seg busken som sa: “Jeg vokste så fantastisk … , og nå har du skåret meg ned.”
Høres dette kjent ut?
President Browns enkle svar til busken var følgende: “Jeg er gartneren her, og jeg vet hva jeg vil at du skal bli … En dag, når du er nedtynget av bær, vil du tenke tilbake og si: ‘Takk, herr gartner, for at du beskar meg og elsket meg høyt nok til å gjøre meg vondt.’”
Jeg har hatt slike stunder – da mål og planer jeg følte var gode og rettferdige, plutselig falt fra hverandre. I slike stunder har jeg lært å stole på at Gud er mitt livs gartner. Han ser potensialet i meg selv når jeg ikke klarer det. Når han “beskjærer”, gjøres det alltid i kjærlighet.
Det gir meg trøst å vite at min kjærlige Fader i himmelen leder meg til noe større enn jeg for øyeblikket kan forestille meg.
Selvhjulpenhet gir vekst
“Mennesket er til for å kunne ha glede.” (2 Nephi 2:25) Selvhjulpenhet krever tro, arbeid og tålmodighet, men det er absolutt verdt det.
Når vi setter oss mål, legger planer, handler “av egen fri vilje” (Lære og pakter 58:27) og stoler nok på Gud til å la ham endre disse planene når det trengs, vokser vi til de menneskene han ønsker at vi skal bli.
Jeg er så takknemlig for alt jeg lærte mens jeg var på misjon, spesielt av det å lære et nytt språk. Selv om jeg fremdeles venter på Herren på andre områder av livet, vet jeg at jeg kan stole på ham.
Uansett hvor du befinner deg på din reise mot selvhjulpenhet, kan du huske dette: Herren forventer ikke at du skal gjøre alt alene. Inviter ham inn i prosessen. Len deg på menneskene han omgir deg med. Vær tålmodig med deg selv.
Med tiden kommer du til å se tilbake og forstå at når du stoler på ham, bidrar enhver kamp, enhver forsinkelse og enhver uventet forandring til å gjøre deg dyktigere, mer medfølende og full av glede.