UV – ukentlig
3 sannheter i evangeliet som gir meg håp når verden kjennes håpløs
UV – ukentlig april 2026


Fra UV – ukentlig

3 sannheter i evangeliet som gir meg håp når verden kjennes håpløs

Evangeliets sannheter kan alltid gi oss håp i usikre tider.

en hånd som åpner en gardin og slipper inn lys

Da jeg første gang snublet over begrepet “mormoner” på Internett i en alder av 18, var nesten alt jeg leste negativt. Men det var noe ved denne troen som kalte på meg likevel. På den tiden var jeg hjemmefra og var engstelig for fremtiden.

Jeg vokste opp som kristen, men kirken min hadde ingen strukturert lære, og jeg følte at noe manglet. Så jeg bestemte meg for å studere forskjellige religioner, og jeg følte meg tilskyndet til å lære mer om denne troen.

Jeg oppdaget snart siden “Kom til Kristus” og lærte mer om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg skjønte at dette var annerledes enn det jeg hadde studert før. Da jeg snakket med misjonærer, følte jeg at læren de lærte meg var riktig.

Evangeliets sannheter har lært meg at vi, som Jesu Kristi disipler, alltid kan håpe. Her er bare tre av disse sannhetene.

1. Fredsstifting forandrer verden

Da foreldrene mine fant ut at jeg traff misjonærer, forbød de misjonærene å komme hjem til oss. De ønsket ikke at jeg skulle bli døpt, og da de fant ut at jeg hadde et eksemplar av Mormons bok, begynte vi å krangle, og eksemplaret mitt ble ødelagt. Jeg var helt knust.

Men jeg tenkte på hvordan Frelseren ville reagere, og jeg valgte å tie og holde fred.

Jeg ønsket å følge president Russell M. Nelsons (1924–2025) råd om “å velge å være en fredsstifter, nå og alltid”.

Jeg vet at Frelseren hjalp meg å møte familien min med medfølelse istedenfor sinne.

Da jeg ble døpt, ba foreldrene mine meg – til min store overraskelse – om unnskyldning. De ble rørt av hvordan jeg hadde reagert da de ødela Mormons bok, og vi reparerte forholdet vårt.

Dette viste meg hvordan nestekjærlighet kan forvandle mennesker. Når noen opptrer fiendtlig, men får kjærlighet i retur, kan denne kjærligheten forandre dem.

2. Herren er oppmerksom på oss

Selv om jeg hadde funnet sannheten jeg lette etter, var jeg fortsatt usikker på fremtiden. Jeg følte meg alene.

Etter å ha deltatt på Institutt en dag, bestemte jeg meg for å be vår Himmelske Fader om hjelp til å finne gode venner som kunne bringe meg nærmere Kristus. Noen måneder senere innså jeg at jeg var omgitt av mennesker som hjalp meg åndelig. De var ikke bare bekjente, men folk som var glad i meg og støttet meg.

Den gangen ble jeg oppfordret til å reise på misjon, men jeg nølte av mange grunner. En natt drømte jeg at jeg var på misjon i Den dominikanske republikk. I denne livaktige drømmen tjente jeg andre og følte så stor kjærlighet til dem.

Da jeg våknet, lengtet jeg etter mennesker jeg aldri hadde møtt og et sted jeg aldri hadde vært. Jeg følte at jeg måtte finne folk som søkte håp og veiledning. Så jeg sendte inn papirene mine.

Da kallet mitt kom, lo jeg og var helt sjokkert da jeg leste det. Jeg ble kalt til å tjene i Den dominikanske republikk – stedet jeg hadde drømt om!

Nok en gang visste jeg at Herren veiledet meg. Det var et stort offer å reise på misjon, men jeg stolte på at Gud kom til å vise vei. Det er skummelt når man ikke ser for seg en tydelig vei fremover, men fordi jeg vet at Han er oppmerksom på meg, får jeg håpet jeg trenger for å fortsette.

3. Vi kan alltid ha håp i Kristus

Et av skriftstedene jeg tyr til om jeg trenger trøst, er fra apostelen Paulus:

“For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp – hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?

Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet …

For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud.” (Romerne 8:24–25, 28)

Håp er en troshandling. Når vi har håp om Guds løfter, vil han alltid arbeide bak kulissene og lede oss til vakre velsignelser, selv når vi ikke ser umiddelbare endringer eller vet hvordan alt kommer til å ende.

Jeg lærer fortsatt, men jeg vet at Jesus Kristus gir meg styrke til å følge ham. Han hjelper meg å elske andre selv om det er vanskelig. Han lærer meg å være tålmodig og stole på hans tidsplan. Mest av alt gir han meg håp – ikke bare for mitt liv her og nå, men også for fremtiden.

Når verden føles håpløs, tror jeg han kan gi deg det samme håpet også.