Fra UV – ukentlig
Jeg var fanget i mine omstendigheter. Gud viste veien fremover
Da min bror og jeg satt igjen med gjeld fra våre foreldre, visste vi ikke hvordan vi noen gang skulle klare å bygge en bedre fremtid.
Etter at vår mor døde uventet, var det ikke bare sorg som opptok broren min og meg – vi sto også overfor en økonomisk krise.
Vår far hadde dødd mange år tidligere, og mens vår mor oppdro oss, hadde hun ofte lånt bort penger til andre når de trengte det. Dessverre førte hennes generøsitet til at hun ikke hadde nok penger til å betjene sin egen gjeld, og min bror og jeg ble ansvarlige for å betale ned lånene hennes.
Vi var begge fremdeles i ferd med å fullføre studiene våre og hadde ikke begynt å arbeide, så vi var urolige for hvordan vi kunne betjene gjelden samtidig som vi dekket våre månedlige utgifter.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, så vi vendte oss til vår himmelske Fader for å få hjelp.
Å finne veien fremover
Etter mange bønner følte min bror og jeg oss inspirert til å be om økonomiske råd fra venner som var flinke til å budsjettere. Vi hadde vurdert å selge huset fordi vi ikke hadde nok penger til å betale for det og våre lån hver måned. Men med deres hjelp, bestemte vi oss for å selge verdisaker i hjemmet vårt for å betale avdrag frem til jeg var ferdig utdannet og fant en jobb.
På en eller annen måte hadde vi alltid nok penger til å betale låneavdragene.
Til tross for dette mirakelet, følte jeg meg noen ganger likevel motløs. Jeg jobbet mye og ønsket å gå videre med mitt eget liv. Jeg hadde mine egne drømmer, inkludert å reise på misjon, som virket umulig å oppnå selv om vi klarte å betale ned denne gjelden.
Jeg ba til vår himmelske Fader og fortalte ham om mitt ønske om å reise på misjon. Jeg lovet ham at jeg ville gjøre alt jeg kunne fra min side for å få det til, og jeg ba ham vise meg veien fremover slik at jeg kunne dra.
Jeg hadde et vitnesbyrd om selvhjulpenhet og tiende, men det var virkelig fristende å ikke betale full tiende før vi hadde betalt ned gjelden. Men jeg prøvde å huske de lovede velsignelsene ved å sette Herren først, og vi betalte full tiende (se Malaki 3:10–11). Jeg fant også håp i disse ordene fra Herren: “Det er min hensikt å sørge for mine hellige, for alle ting er mine” (Lære og pakter 104:15).
Til syvende og sist fortsatte jeg å stole på vår himmelske Faders tidsplan, og utøvde tålmodighet og tro på at han brydde seg om livet mitt.
Hardt arbeid og himmelsk hjelp fører til mirakler
Etter hvert fikk også broren min en jobb etter han fullførte studiene. Vi fortsatte å være forsiktig med pengebruken, og satte til side alt av ekstrainntekter vi hadde for å betjene den tilsynelatende uendelige gjelden.
Etter fire år hadde vi betalt det siste avdraget på lånene. Jeg kunne ikke tro det – vi hadde på et eller annet vis klart å leve, fullføre studiene og nedbetale gjelden i tide. Det var befriende å ikke lenger føle denne økonomiske byrden på mine skuldre. Jeg visste at himmelske Fader hadde hjulpet oss.
Det var virkelig et mirakel.
Gjennom denne erfaringen lærte jeg at Herren vil foredle vår innsats når vi har tro og arbeider hardt. Som han lover oss, “Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere” (Lære og pakter 84:88).
Da omstendighetene mine virket umulige å unnslippe fra, sørget Herren for å berede en vei (se 1 Nephi 3:7).
Å vente tålmodig på Herren
Som unge voksne venter vi kanskje noen ganger på at Herren vil forandre våre omstendigheter. Kanskje vi opplever utfordringer i familien, er på jakt etter en ny jobb eller mulighet, eller bare trenger å vite hva vi skal gjøre videre. Jeg vet ikke hvorfor vi noen ganger må vente på velsignelser, men jeg vet at vår himmelske Fader er klar over våre omstendigheter og våre ønsker.
Etter min standhaftige og konsekvente innsats og Herrens mirakler, var jeg til slutt i stand til å reise på misjon. Det øyeblikket da jeg skjønte at dette var innen rekkevidde, var et utrolig mirakel. Jeg hadde ikke sett noen måte jeg kunne få dette til på, men jeg visste at mine bønner hadde blitt besvart.
President Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum, har sagt:
“Møt dine personlige utfordringer, vel vitende om at med tro ordner ting seg til slutt …
Jeg velsigner dere, ber dere innstendig om at dere må be og være tålmodige når deres Fader i himmelen, i sin visdom, finner den beste måten å ofte gi dere det dere ber om, men usvikelig gi dere det dere trenger.”
Jeg prøver fortsatt å finne ut hva jeg skal gjøre videre i livet. Noen ganger når vi venter på Herren, kan det være vanskelig å se hans hånd i vårt liv. Men jeg vet at med usvikelig tro på ham, vil du vite at han ikke er fraværende – at han ikke forsvinner i nødens stund. I stedet er han med deg og veileder deg ett skritt om gangen, mot den lysere fremtiden du arbeider for å oppnå.
Tro på at han vil berede en vei fremover. Det gjorde han for meg.