“Min patriarkalske velsignelse: Guds veiledning i å bygge opp det livet jeg håpet på”, Liahona, aug. 2025.
Fra UV – ukentlig
Min patriarkalske velsignelse: Guds veiledning i å bygge opp det livet jeg håpet på
Hvert skritt jeg tar, styres av min tro på løftene jeg har mottatt.
Da jeg vokste opp i Ghana, var min reise gjennom videregående skole full av hindringer.
De fleste videregående skoler på den tiden krevde skolepenger, og familien min strevde økonomisk. Min onkel tilbød seg gavmildt å støtte min utdannelse, og lot meg flytte inn hos ham og fortsette mine studier. Økonomiske vanskeligheter var imidlertid vanlig, og onkelen min kunne ikke alltid dekke mine utgifter. Manglende betaling førte til at jeg ble sendt hjem, noe som dessverre skjedde flere ganger, sammen med andre sanksjoner.
Midt i mine vanskeligheter følte jeg meg ofte motløs når jeg så på andre barn med bedre muligheter. Likevel ble disse utfordringene bakteppet for en forvandlende opplevelse i mitt liv.
Mens jeg bodde hos min onkel og hans familie, presenterte de Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige for meg. Hver uke viet de tid til hjemmeaften, skriftstudium og daglig bønn. Etter å ha gått i kirken og på Seminar sammen med dem i et år, tok jeg da jeg var 17 år gammel den hellige beslutningen om å bli døpt.
Veiledet av min patriarkalske velsignelse
Mange år senere, da jeg gikk i Søndagsskolen, lærte jeg om patriarkalske velsignelser og følte et presserende behov for å motta en. Patriarken, Joseph William “Billy” Johnson, var en respektert disippel i Kirkens fellesskap og var blant Ghanas første konvertitter. Jeg reiste i to timer for å be om min velsignelse, og kom tilbake en måned senere med et åpent hjerte for å motta den.
Under velsignelsen ble jeg overveldet da patriarken uttalte personlig innsikt som ga gjenklang dypt i meg, og avslørte en forbindelse til livet mitt som bare Gud kunne kjenne. Jeg følte hans kjærlighet og forsikring om at jeg hadde en hensikt. Hver påfølgende lesning av min velsignelse understreket Guds nære kunnskap om meg og det guddommelige verket jeg var ment å utføre.
Jeg innså at Gud er dypt interessert i vårt liv, at vi er hans barn (se Romerne 8:16) og har en guddommelig hensikt. Denne erkjennelsen inspirerte meg til å ha min patriarkalske velsignelse fremst i tankene mine, og derved minne meg om budene og løftene som er forbundet med den. Min patriarkalske velsignelse motiverte min beslutning om å reise på misjon. Denne opplevelsen forandret mitt liv, og jeg var vitne til at velsignelsene som patriarken uttalte for meg, materialiserte seg gjennom hele min tjeneste.
Ikke gi opp
Da jeg kom hjem fra misjon, var jeg fast bestemt på å følge stien som var staket ut i min patriarkalske velsignelse. Hvert skritt jeg tok, ble veiledet av min tro på løftene jeg hadde mottatt og mitt ønske om å se dem gå i oppfyllelse. Jeg visste at hvis jeg adlød Gud og prøvde å leve slik han ønsket at jeg skulle, ville han veilede meg. Til tross for vanskeligheter på universitetet, følte jeg at vår himmelske Fader styrket meg og ledet meg.
Dere som strever med utdannelse eller å navigere seg gjennom vanskeligheter (spesielt i Afrika), jeg føler med dere. Jeg har gått den veien. Jeg forstår usikkerhetens vekt, men jeg trygler deg: Ikke gi opp. Herren er alltid til stede, rede til å hjelpe deg til tross for prøvelsene du kan møte. Som Frelseren underviste: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile” (Matteus 11:28).
Hjelp kan komme fra uventede kilder – det kan være familie, venner eller ledere i Kirken – og jeg vitner om at Herren inspirerer andre til å støtte sine barn. Det er viktig å opprettholde troen på deg selv og potensialet som ligger i deg. Med hardt arbeid og besluttsomhet kan du overvinne dine omstendigheter.
Min patriarkalske velsignelse, en personlig Liahona for mitt liv, minnet meg stadig på å se frem til bedre tider. I Alma 37 er Liahona beskrevet så vakkert: “Den tjente [Lehis familie] i forhold til deres tro på Gud” (vers 40). Dette viser hvordan vår patriarkalske velsignelse kan veilede oss hvis vi opprettholder vår tro på Herrens løfter.
Selv om ikke alle velsignelser kan realiseres i dette liv, kan vi ha håp om at noen vil manifestere seg, og vår trofaste streben etter rettferdige ønsker vil lede oss til glede og tilfredsstillelse.
Et vitnesbyrd om tro og utholdenhet
Gjennom hele min reise har jeg lært at selv om livet kanskje ikke alltid er enkelt, fører det å stole på vår himmelske Faders plan til personlige mirakler. Da jeg møtte hindringer, støttet jeg meg til denne sannheten og ble styrket ved tro. Når vi handler i tro og tar kloke valg, bereder Herren en vei for oss. Hver gang jeg følte meg overveldet eller usikker, husket jeg dette løftet og ble minnet om at tro er avgjørende (se Matteus 17:20).
I stunder med tvil tenker jeg ofte over oppmuntringen som kommer når jeg leser min patriarkalske velsignelse. Det inspirerer meg til å streve fremover, vel vitende om at enhver innsats i tro ikke vil gå ubemerket hen av Herren.
Når vi lar vårt hjerte være åpent for inspirasjon, vil vi oppdage at Gud stadig gir muligheter til vekst. Når vi utfører hans verk og bygger opp hans rike, er vi ikke alene.
Når jeg fortsetter å ta imot veiledningen som finnes i min patriarkalske velsignelse, forblir jeg standhaftig i min forpliktelse til å følge Frelseren. Når vi går fremover sammen, oppfordrer jeg deg til å holde fast ved dine velsignelser og håpet de representerer. Våre patriarkalske velsignelser er guddommelige påminnelser om vår verdi og våre muligheter i Guds øyne.