“1 Mosebok 25–27: Jakob og Esau”, Det gamle testamente – Håndbok for Seminar-lærere (2026)
“1 Mosebok 25–27: Jakob og Esau”, Det gamle testamente – Håndbok for Seminar-lærere
1 Mosebok 24–33: Leksjon 30
1 Mosebok 25–27
Jakob og Esau
Da tvillingene Jakob og Esau ble født, ble paktens løfte om etterkommere for Rebekka og Isak endelig oppfylt. Esau, som var den eldste tvillingen, ville ha rett til løftene om fødselsrett som ble gitt til den førstefødte sønnen. Tragisk nok prioriterte ikke Esau sine evige velsignelser, men søkte i stedet å tilfredsstille sine verdslige ønsker. Denne leksjonen kan hjelpe elevene å verdsette Herrens evige velsignelser fremfor verdslige ønsker.
Elevforberedelse: Oppfordre elevene til å evaluere med bønnens hjelp balansen i sitt liv mellom det som er av Gud (f.eks. bønn, skriftstudium, aktivitet i kirken), og det som hører verden til. Oppfordre dem til å identifisere verdslige distraksjoner som de kanskje prioriterer fremfor evige ting.
Mulige læringsaktiviteter
Verdsette det som er av Gud
For å hjelpe elevene å tenke over hvordan umiddelbare behov eller ønsker noen ganger kan påvirke langsiktige mål, kan du tegne følgende oversikt på tavlen:
|
Nå |
Fremtid |
Be noen elever fortelle om et mål de har for fremtiden. Skriv dem opp i den andre kolonnen på tavlen. Velg et av målene i den andre kolonnen. Be elevene tenke på umiddelbare behov eller ønsker som kan hindre noen i å nå dette målet, hvis man handler i henhold til dem. Gi elevene anledning til å komme med ulike tanker. Drøft hvordan valg vi tar nå, kan påvirke våre fremtidige mål og kanskje til og med hindre oss i å oppnå dem.
Når elevene er ferdige, kan du forklare at dette prinsippet også kan gjelde vår innsats for å søke Guds evige velsignelser. Be elevene om å gjøre følgende egenvurdering i studiedagbøkene sine.
Tenk over de følgende utsagnene med bønnens hjelp. Skriv i dagboken hvor mye hvert utsagn gjelder deg, ved hjelp av svarene “definitivt”, “stort sett”, “litt” og “ikke i det hele tatt”.
-
Jeg er villig til å ofre jordiske ønsker for evige velsignelser.
-
Jeg forstår hvorfor Herren ber meg verdsette hans evige velsignelser fremfor ting jeg ønsker nå.
-
Jeg gjenkjenner velsignelsene som kommer når jeg prioriterer vår himmelske Fader og Jesus Kristus fremfor det som hører verden til.
Mens du studerer i dag, kan du be Den hellige ånd hjelpe deg å se verdien av evige velsignelser. Søk inspirasjon om hvordan du kan prioritere evige velsignelser fremfor jordiske ønsker.
Fødselsrettens arv og velsignelse
For å hjelpe elevene å forstå den kulturelle betydningen av avgjørelsene Esau og Jakob tok, kan du sammenfatte det følgende avsnittet med egne ord.
I gammeltestamentlig tid fikk den eldste sønnen vanligvis fødselsretten. Fødselsrettens arv omfattet en dobbel del av land og rikdom. Det omfattet også et større ansvar for å ta vare på moren og resten av familien etter farens død. I tillegg til den verdslige arven skulle faren gi en førstefødselsvelsignelse for å overdra prestedømsmyndighet til den eldste sønnen. Denne velsignelsen etablerte sønnens stilling i familien som lærer og leder.
Rebekka og Isak ba om en velsignelse med rettferdige etterkommere i mange år. Til slutt ble de velsignet med tvillinggutter, Esau og Jakob. Fordi Esau ble født først, skulle det være han som fikk førstefødselsretten. Herren hadde imidlertid åpenbart til Rebekka at det var Jakob som skulle få førstefødselsretten (1 Mosebok 25:22–23).
Les 1 Mosebok 25:27–34 og legg merke til hvordan Esau viste at han ikke verdsatte sin førstefødselsvelsignelse.
-
Hva fant du?
Les 1 Mosebok 26:34–35 og legg merke til Esaus avgjørelse og foreldrenes følelser med hensyn til hans valg av ektefelle. (Hetittene var kanaanitter som tilba falske guder.)
-
Hvorfor ble Rebekka og Isak bedrøvet over Esaus avgjørelse?
Hvis elevene ikke er sikre på hvordan de skal svare på forrige spørsmål, kan du forklare at kanaanittene tilba avguder og praktiserte andre syndige skikker. Det at Esau giftet seg med en kanaanittisk kvinne, betydde at han vendte seg bort fra pakten Gud inngikk med Abraham og hans etterkommere.
Velsignelsene ved å verdsette det som er av Gud
For å hjelpe elevene å forstå historien om Jakob og Esau, kan dere lese eller oppsummere følgende avsnitt. Du kan også dele videoen “Jacob and Esau” (2:06), som er tilgjengelig på ChurchofJesusChrist.org.
Til tross for Esaus dårlige valg kalte Isak i sin alderdom Esau til seg for å gi ham førstefødselsvelsignelsen. Før Esau kom, kledde Rebekka Jakob ut som hans bror. Isak trodde at Jakob var Esau, og velsignet Jakob med førstefødselsvelsignelsen (se 1 Mosebok 27:1–29). “Da Isak skjønte at han hadde velsignet Jakob istedenfor Esau, bekreftet han at Jakob ‘skal … være velsignet’ (1 Mosebok 27:33) – noe som tyder på at Guds vilje hadde blitt oppfylt (Kom, følg med meg – for enkeltpersoner og familier: Det gamle testamente 2022, 39).
Les 1 Mosebok 27:34, 38 og legg merke til Esaus reaksjon da han fikk vite at Isak hadde gitt førstefødselsvelsignelsen til Jakob.
-
Hva har du lagt merke til?
-
Hvordan ville du sammenfatte det vi kan lære av denne beretningen, som en sannhetsuttalelse?
Bruk elevenes ord til å identifisere en sannhet omtrent som denne: Det å velge umiddelbare eller verdslige ønsker fremfor Guds evige velsignelser kan føre til sorg og anger.
Det er mange mulige svar på det følgende spørsmålet. Ved å oppmuntre noen elever til å dele svarene sine, kan du hjelpe dem til å føle seg trygge på å dele forskjellige tanker og perspektiver.
-
Hvorfor kan det noen ganger være utfordrende å prioritere ting som har evig verdi?
Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum forklarte:
I vårt travle daglige liv og i bråket i dagens verden som vi lever i, kan vi bli distrahert fra de evige tingene som betyr mest ved å gjøre nytelse, velstand, popularitet og prestisje til våre primære prioriteringer. Vår kortsiktige opptatthet med “det som hører denne verden til” og “menneskers ære” kan få oss til å miste vår åndelige fødselsrett for langt mindre enn et måltid med linsevelling …
Hver enkelt av oss skulle evaluere våre timelige og åndelige prioriteringer oppriktig og bønnfylt for å finne ut hva som kan være til hinder for de store velsignelser som vår himmelske Fader og Frelseren er villige til å gi oss. (“Kle deg i din styrke, O Sion”, Liahona, nov. 2022, 94)
Be elevene fortelle hva de likte eller lærte av eldste Bednars uttalelse. Be dem så om å gjøre følgende tre ting individuelt eller i små grupper:
-
Lag en situasjonsbeskrivelse der noen på din alder kan bli fristet til å “miste vår åndelige fødselsrett for langt mindre enn et måltid med linsevelling”.
-
Tenk på et eksempel på hvordan Frelseren prioriterte sin Faders vilje fremfor umiddelbare eller verdslige ønsker. (Se for eksempel Matteus 4:2–10 eller Lukas 22:41–42.)
-
Tenk på et eksempel fra vår tid på noen som prioriterer Guds vilje fremfor umiddelbare eller verdslige ønsker.
Be elevene dele sine tanker. Mens elevene forteller, kan du påpeke at det å delta i Seminar i dag er et godt eksempel på å sette Gud først. Du kan vise videoen “No Regrets” (5:38) fra ChurchofJesusChrist.org. En ung mann valgte å delta i Seminar fremfor å surfe. Oppfordre elevene til å se etter velsignelsene han mottok på grunn av dette valget.
-
Hvilke velsignelser kan vi motta nå og i fremtiden ved å velge det som er av Gud, fremfor det som er av verden?
-
Hvordan valgte Frelseren evige velsignelser foran umiddelbare ønsker?
Legg en plan
Be elevene om å gjøre følgende aktivitet i studiedagbøkene sine.
Lag en liste over de fem viktigste prioriteringene fra mest til minst viktig.
Når du går gjennom denne listen, kan du legge merke til eventuelle justeringer Den hellige ånd gir deg innskytelse til å gjøre.
Under denne listen skriver du ned eventuelle andre tanker du gjør deg etter å ha gjort denne aktiviteten. Kan du finne ut hva du bør gjøre videre for å kunne prioritere det som er av Gud, mer enn det som er av verden? I så fall skriver du dette et sted der du jevnlig vil se det.
For å runde av leksjonen kan du dele ditt vitnesbyrd om velsignelser du har mottatt når du har verdsatt det som er av Gud, fremfor det som er av verden.